• EU i konflikt med seg selv om utvinning av havbunnsmineraler
• Norge møter hard kritikk for rovfiske på torsk og makrell
• Oppretter det største verneområdet for sjøfugl

I dette nyhetsbrevet kan du lese om forventede økte utgifter for skipsfarten, som en konsekvens av Kommisjonens ambisiøse klimapakke som ble lansert i juli. Det ligger mye fokus på bærekraftig fiskeri fra EUs side, ved blant annet et nylig godkjent syvårig EMFAF budsjett på € 6 108 milliarder som skal beskytte, administrere og bærekraftig bruke havet og dets ressurser. Den første årlige fiske-avtalen mellom Kommisjonen og Storbritannia, nylig signert av begge parter, bærer også preg av fokus på bærekraftighet. Videre kan dere lese om en ny studie om ferskvannsoppdrett som viser at bransjen har møtt betydelige utfordringer de siste årene, men at det ligger mye potensiale for fremtidig bærekraftig vekst. I tillegg kom en i sommer til enighet om å beskytte Polhavet fra uregulert fiske. For øvrig så er en av de store fiskerisakene hjemme i Norge de seneste månedene – Svalbardsaken mellom Norge og EU – ikke nevnt hverken av Kommisjonen, Europaparlamentet eller i media.  

I denne sommerutgaven av nyhetsbrev om fisk og EU har vi god spredning i saksfeltet. I Kommisjonen jobbes det iherdig med kontroll- og sanksjonssystemer, avtaler om fiskeriforvaltning og bærekraftige fiskerier. Marine verneområder og sirkulærøkonomi knyttet havet er også i vinden, samtidig som kampen mot ulovlig fiske fortsetter. Like iherdig jobbes det ikke i Europaparlamentet og Rådet. De har stort sett behandlet saker det ble skrevet om i forrige Fiskebrev. 

I denne mai-utgaven av nyhetsbrev om fisk og EU kommer det mye spennende fra EU-kommisjonen. Etter en ganske lang periode med politikkutforming, der det grønne skiftet har vært i fokus, begynner nå strategier, handlingsplaner, retningslinjer og meldinger å strømme på - også på det havbaserte området. 

I tillegg skaper fortsatt Brexit furore, spesielt vedrørende fiskerettigheter rundt de britiske øyer. Du finner også oversikter over høringer og arrangementer sist i dette Fiskebrevet.  

I dette fiskebrevet er det mye fokus på bærekraft og forvaltning – som er naturlig siden EU har et sterkt fokus på nettopp dette. Som vi vet, har mye av det som skjer i EU direkte eller indirekte innvirkning på våre liv også i Nord-Norge. I årene som kommer vil EUs Green Deal og satsing på digitalisering gripe inn i alle samfunnssektorer - også i nordnorsk sjømatnæring. Du kan lese mer om dette i sakene under.

Interessant nok har ikke den største EU-norske mediesaken de seneste dagene – at EU truer med å straffe Norge grunnet torskekvotesaken ved Svalbard – vært dekket overhodet i europeisk presse, eller i form av pressemeldinger eller uttalelser fra Rådet. Saken har nok liten generell interesse, sett ut fra kvotenes begrensede størrelse, og at saken foreløpig ikke blir betraktet som noe annet enn et spill om kvoter og forvaltning.

I dette fiskebrevet for mars, spiller fortsatt etterdønningene av Brexit en rolle. Foruten den nye fiskeriavtalen mellom EU, Norge og Storbritannia, preges europeisk- og spesielt britisk presse av at de alvorligste etterdønningene etter Brexit, ikke er av særlig interesse lengre. Ellers kan du lese om hva som rører seg i Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet innen områdene fiskeri, havbruk, forvaltning, kunnskapsutvikling og skjerpelser av regelverk.

I dette nyhetsbrevet kan du igjen lese om de negative Brexit-konsekvensene for britiske fiskere. I tillegg er bærekraft, gjenreisning, nytenking, bevaring, forvaltning, produktivitet og investeringer gjennomgående tema. Svalbard-saken har i tillegg fått mye medieoppmerksomhet i Norge – i motsetning til i EU. Her er interessen tilsynelatende liten. Har du i tillegg lyst til å involvere deg i utviklingen av EUs fiskerirelaterte politikk og regelverk, så finner du noen høringer til slutt i fiskebrevet.