Trikken slår fortsatt i veggene, kanskje enda oftere enn hvert tredje minutt. Det var det første jeg la merke til da jeg endelig ble innlosjert på Avenue Louise i Brussel. Akkurat det kunne jeg nok vært foruten. Resten derimot, kunne jeg ikke bedt om å få gjort annerledes.
Da jeg første gang kom til kontoret, spurte min kollega Katrine meg om hvorfor jeg ønsket å være praktikant ved nettopp Nord-Norges Europakontor. Jeg måtte faktisk bla opp det første intervjuet mitt for å finne svaret: Målet var å forstå EU-jungelen bedre. Nå, etter et halvt år, kan det trygt sies at jeg har blitt bedre til å navigere, men jeg er langt ifra ferdig. Heldigvis trenger man ikke å bli "ferdig" som praktikant. Kanskje blir man aldri det. Og det er kanskje nettopp derfor jeg har likt dette så godt.
Brussel: fra Draghi til direktiver
EU-jungelen denne våren har vært tettvokst av ordet konkurransekraft. Mario Draghis rapport, som peker på at EU ‘henger bakpå’ sammenlignet med Kina og USA, har preget nesten samtlige konferanser jeg har deltatt på. Intet unntak den siste jeg deltok på, EU Sustainable Energy Week. Navnet Draghi har nesten blitt en egen kategori i Brussel-bingo.
Her fra EU Sustainable Energy Week
Olav Åmund Mannsåker
Samtidig har jeg fått et tydelig innblikk i hvordan teamet på Europakontoret arbeider målrettet opp mot EU, samtidig som blikket er vendt hjemover, mot Nord-Norge. Det å formidle et budskap presist og påvirke beslutningstakere på en sømløs måte, er noe kollegaene mine behersker svært godt. Jeg har lært mye, og ser frem til å ta med meg kunnskapen hjem til Tromsø. Der skal jeg fortsette som trainee i ProTromsø, samtidig som jeg fortsetter statsvitenskapsstudiene ved UiT.
Dobbelskvis og fredagsquiz
Tiden i Brussel har vært preget av intens EU-aktivitet. Og mer enn én dobbelskvis. Enten det har handlet om direktiver, tollregler eller signaler fra Trump-administrasjonen, har jeg hatt førsteradsplass. En president som foretrekker verdensordenen shaken, not stirred, sørger naturlig nok for at det blir nok å gjøre for oss statsvitenskapsstudenter fremover. Glasset er half full, ikke half empty – og jeg er glad for å ha utsikt til å få jobb etter utdanning.
I Brussel må man også være fleksibel, og konkurransedyktig. Spesielt i fredagsquizen mot svenskene. Med en naturlig konkurranseulempe (å være norsk, men utelukkende i denne sammenheng), har jeg begynt å lese svenske nyheter for å stille forberedt. Seier har latt vente på seg, men jeg lever fortsatt i håpet om å gå seirende ut av min siste quiz.
Foretrekker nok jernbanen i Belgia framfor i Strandgata i Tromsø
Også utenfor arbeidstid har oppholdet vært givende. Det norske og skandinaviske miljøet i Brussel har vært fantastisk. Et ønske fra starten var å smake på belgisk øl, helst ved kysten. Jeg kan med trygghet meddele at jeg har ‘smakt’, både ved og utenfor kysten.
Ettermiddager og helger har vært fylt med konserter, quizkvelder, restaurantbesøk og generell turistvirksomhet. Det kommer jeg til å savne. For ikke å snakke om nærheten til alt. Jeg ble ikke så lokalkjent på flyplassen Brussel South Charleroi som det jeg trodde, men desto mer kjent på togstasjonen! Turene har gått til Albania, Nederland, Frankrike, Luxembourg, Tyskland – og flere steder i Belgia. På min siste tur rakk jeg de fire sistnevnte på en dag. Det blir nok min fun fact i fadderuka til høsten på UiT.
På tur til Paris
Tobias Ulvestad
En reise for Nord-Norge – og for meg
Oppholdet i Brussel har ikke bare gitt meg faglig innsikt, men også personlig utvikling. Jeg har fått være med på å fremme Nord-Norges interesser fra hjertet av Europa, og samtidig lært enormt mye om EU-systemet, internasjonalt samarbeid og ikke minst å finne ro i kaoset (også med trikk i veggene).
De siste dagene i Belgia skal brukes til å sanke sol (i skrivende stund: 33 grader) og ta ordentlig farvel med byen. Men bare for denne gang. Jeg kommer nok tilbake.