Europakommisjonen la 4. november fram sin nye EU Sustainable Tourism Strategy. Målet er å styrke Europas konkurransekraft, bærekraft og motstandskraft som reisemål, samtidig som reiselivet skal bidra til verdiskaping og attraktive lokalsamfunn i hele Europa.
Turisme er en av Europas viktigste næringer, både økonomisk og for regional utvikling. I 2025 tok EU imot nærmere 600 millioner internasjonale turister, tilsvarende rundt 40 prosent av alle internasjonale turistankomster i verden. Reiselivet bidrar med anslagsvis 10,1 prosent av EUs samlede brutto verdiskaping, når ringvirkningene i andre deler av økonomien regnes med, og sysselsetter over 20 millioner mennesker. Næringen omfatter rundt 5 millioner virksomheter, hvorav 99 prosent er små og mellomstore bedrifter.
Reiselivet er dermed langt mer enn hotell og opplevelsesbedrifter. Det skaper aktivitet og arbeidsplasser også innen transport, handel, landbruk og kultur, og spiller en viktig rolle for utviklingen av distrikts-, kyst- og øysamfunn. Samtidig står næringen overfor utfordringer knyttet til klimaendringer, mangel på arbeidskraft, digital omstilling og økende press på enkelte reisemål.
Strategien skal bidra til en mer balansert utvikling av næringen. Et sentralt budskap er at Europa må gå fra volum til verdi: Det handler ikke bare om å tiltrekke seg flere besøkende, men om å sikre at reiselivet skaper langsiktig verdi for næringslivet, lokalsamfunnene og reisemålene.
Nord-Norges Europakontor bidro med innspill til strategiarbeidet i 2025. Les NNEOs innspill til Europakommisjonen her.
Særlig relevant for distrikts- og kystområder
Europakommisjonen peker på at reiselivet spiller en viktig rolle i distrikter, kystområder og andre mindre sentrale regioner. Her kan turismen bidra til arbeidsplasser, lokal verdiskaping, næringsutvikling og levende lokalsamfunn.
Samtidig må veksten håndteres på en måte som ivaretar naturverdier, lokal infrastruktur og innbyggernes livskvalitet. Noen reisemål opplever stort besøkspress i høysesongen, mens andre har uutnyttet kapasitet og potensial for utvikling.
Dette er en kjent problemstilling i Nord-Norge. Vi har reisemål med betydelig turisttrykk, men også mindre lokalsamfunn som ønsker å utvikle reiselivet som en viktig del av næringsgrunnlaget. Lange avstander, begrenset transportkapasitet, sårbar infrastruktur og store sesongvariasjoner gjør det ekstra viktig å se reiselivsutvikling, transport, beredskap og lokal samfunnsutvikling i sammenheng.
Seks viktige satsingsområder
Strategien er bygget rundt tre hovedpilarer og ti innsatsområder. Flere av tiltakene kan få betydning for nordnorske aktører:
1. Bedre besøksforvaltning – fra volum til verdi
EU vil legge større vekt på å spre turiststrømmene bedre mellom reisemål og gjennom året. Kommisjonen vil utvikle en felles europeisk modell for besøksforvaltning og en verktøykasse som skal hjelpe reisemål og myndigheter med å håndtere utfordringer knyttet til overturisme, sesongvariasjoner og press på lokale ressurser.
Dette er særlig relevant for nordnorske reisemål som ønsker å finne en bedre balanse mellom antall besøkende, lokal verdiskaping og hensynet til natur og lokalsamfunn.
2. Grønn omstilling og bærekraftige reisemål
Reiselivsnæringen skal redusere klima- og miljøavtrykket gjennom mer sirkulære løsninger, bedre ressursbruk og grønnere transport. Kommisjonen vil blant annet utvikle verktøy som kan hjelpe små og mellomstore reiselivsbedrifter med den grønne omstillingen, og revidere kriteriene for EU Ecolabel for overnattingssteder. Sistnevnte er planlagt i 2028.
3. Transport, tilgjengelighet og infrastruktur
Gode transportforbindelser er avgjørende for å utvikle attraktive reisemål. Strategien legger vekt på mer sømløse og bærekraftige reiser, bedre tilgjengelighet og styrket sammenheng mellom transportformene.
Kommisjonen vil blant annet arbeide for å gjøre tog mer attraktivt for turistreiser, se på bedre samordning av lokale billettsystemer og foreslå endringer som skal gjøre flytransport mer pålitelig og robust. Det er også varslet arbeid med enklere bruk av leiebil på tvers av landegrensene.
For Nord-Norge er dette viktig. Tilgjengelighet handler ikke bare om å komme seg til reisemålet, men også om å kunne reise videre mellom steder og oppleve flere deler av regionen. Det krever gode forbindelser mellom fly, tog, buss, båt og lokale transporttilbud.
4. Digitalisering, data og innovasjon
EU vil styrke bruken av data, digital teknologi og kunstig intelligens i reiselivet. Et sentralt tiltak er etableringen av et EU Tourism Observatory i 2027, som skal samle kunnskap, følge utviklingen i næringen og gi bedre grunnlag for politikkutforming.
Kommisjonen vil også arbeide videre med et felles europeisk dataområde for reiseliv (Common European Tourism Data Space). Målet er å gjøre relevante data mer tilgjengelige og legge til rette for bedre besøksforvaltning, innovasjon og utvikling av nye tjenester og produkter.
5. Kompetanse og arbeidskraft
Mangel på kvalifisert arbeidskraft er en utfordring for reiselivsnæringen i store deler av Europa. Kommisjonen vil derfor etablere en EU Tourism Academy i andre halvdel av 2027.
Akademiet skal samle blant annet universiteter, fagskoler, nasjonale kompetansemiljøer og næringsliv for å utvikle og dele opplæringstilbud. Det skal blant annet bidra til kompetanse innen digitalisering og bærekraft, og åpne for digitale kompetansebevis.
Dette kan bli en interessant arena for nordnorske universiteter, fagskoler, fylkeskommuner og reiselivsaktører som arbeider med utdanning og kompetanseutvikling.
6. Beredskap og motstandskraft
Reiselivet må være bedre rustet til å håndtere kriser, ekstremvær, klimaendringer og andre hendelser som kan påvirke både reisemål og transportforbindelser.
EU vil etablere et EU Tourism Crisis Coordination Network i andre halvdel av 2027. Nettverket skal styrke informasjonsdeling og koordinering mellom europeiske myndigheter og reisemål ved kriser.
For Nord-Norge, med lange avstander, værutsatt infrastruktur og stor avhengighet av velfungerende transportforbindelser, er dette et viktig perspektiv. Beredskap og robusthet bør være en integrert del av reiselivsutviklingen.
Nye europeiske samarbeidsarenaer
Strategien varsler også flere tiltak som skal styrke samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av land og regioner.
En EU Tourism Alliance skal etableres i 2027 og samle EU-institusjoner, medlemsland, regioner, kommuner, næringsliv og andre relevante aktører. Alliansen skal bidra til å følge opp strategien, koordinere eksisterende samarbeidsstrukturer og legge til rette for erfaringsutveksling.
Kommisjonen vil dessuten lansere Tourism Europe Days, en ny europeisk møteplass som etter planen skal arrangeres annethvert år fra 2027.
Et annet initiativ er en ny europeisk utmerkelse, European Capitals of Tourism, som skal løfte fram reisemål som utmerker seg innen bærekraftig og attraktiv reiselivsutvikling. Kommisjonen vil også styrke reiselivsdimensjonen i ordningen for europeiske kulturhovedsteder.
Det er foreløpig ikke avklart i hvilken grad norske aktører vil kunne delta i de ulike initiativene. Nord-Norges Europakontor vil følge utviklingen og se nærmere på hvilke muligheter som kan være relevante for nordnorske miljøer.
Betyr strategien nye penger til reiselivet?
Det er viktig å skille mellom en politisk strategi og et finansieringsprogram. Den nye strategien oppretter ikke en egen støtteordning eller en ny pengesekk til reiselivet.
Europakommisjonen viser til at reiselivet forventes å ha mottatt rundt 18 milliarder euro i støtte gjennom EUs eksisterende programmer i perioden 2021–2027. Midlene kommer blant annet fra ulike regionale og territorielle samarbeidsprogrammer samt andre EU-finansieringsordninger. Det er ikke snakk om nye midler som følger av den nye strategien, men om bedre bruk og koordinering av eksisterende finansieringsinstrumenter.
Det finnes allerede en rekke muligheter for reiselivsaktører gjennom ulike EU-programmer. Europakommisjonens Guide on EU funding for tourism gir en samlet oversikt over relevante finansieringsprogrammer og utlysninger for blant annet næringsliv, offentlige myndigheter og utdanningsmiljøer.
Strategien kan likevel få betydning for hvilke temaer og tiltak som prioriteres i framtidige programmer og utlysninger. Kommisjonen ønsker blant annet å støtte medlemsland og regioner i å utvikle investeringsprosjekter og bruke finansielle virkemidler mer effektivt.
På lengre sikt blir EUs neste langtidsbudsjett for 2028–2034 (MFF) viktig. Flere framtidige EU-programmer kan bli relevante for reiselivet, men de konkrete mulighetene og finansieringsrammene avhenger av utfallet av budsjettforhandlingene.
For norske aktører vil det i tillegg være viktig å undersøke hvilke programmer og utlysninger Norge kan delta i, og hvilke regler som gjelder for norsk deltakelse.
Viktig å følge opp de europeiske mulighetene
Den nye turismestrategien inneholder foreløpig få konkrete nye finansieringsmuligheter, men gir tydelige signaler om retningen for EUs arbeid med reiseliv i årene framover.
Særlig besøksforvaltning, bærekraftig transport, kompetanseutvikling, digitalisering og beredskap er temaer som treffer behovene i Nord-Norge. Strategien understreker også betydningen av reiselivet for distrikts- og kystområder og behovet for at verdiskapingen kommer lokalsamfunnene til gode.
For nordnorske kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner, destinasjonsselskaper og bedrifter kan det derfor være nyttig å følge med på hvordan strategien blir omsatt i konkrete initiativer, samarbeidsmuligheter og framtidige utlysninger.
Nord-Norges Europakontor vil følge opp utviklingen og formidle relevante EU-muligheter til eiere, partnere og andre aktører i Nord-Norge.