Nyhetsbrev for fiskeri og maritime saker

Nyhetsbrev for fiskeri og maritime saker - februar 2021

I dette nyhetsbrevet kan du igjen lese om de negative Brexit-konsekvensene for britiske fiskere. I tillegg er bærekraft, gjenreisning, nytenking, bevaring, forvaltning, produktivitet og investeringer gjennomgående tema. Svalbard-saken har i tillegg fått mye medieoppmerksomhet i Norge – i motsetning til i EU. Her er interessen tilsynelatende liten. Har du i tillegg lyst til å involvere deg i utviklingen av EUs fiskerirelaterte politikk og regelverk, så finner du noen høringer til slutt i fiskebrevet.

 Høydepunkter:

  • Ingen bedring etter Brexit for britiske fiskerier
  • Bærekraft står på menyen når fiskerinæringen skal gjenreises i EU
  • Algesektoren får seg et løft 
  • EU øker innsatsen i kampen for å bevare korallrevene
  • Den internasjonale havforvaltningen bedres stadig
  • Kommisjonen og toppkokker i EU jobber for å øke konsumet av fisk
  • Prosjekt forbedrer produktivitet og teknologi i tunfiskindustrien
  • Forbedret undervannsmoll forbedrer havforvaltning og blå økonomi-aktiviteter
  • EU ønsker å investere mer i den blå økonomien
  • Liten interesse i EU for deres selvtildeling av kvoter i fiskevernsonen ved Svalbard?  

Brexit

Storbritannia og EU ble enige om handelsavtale 30. desember 2020, bare 23 timer før det nye året. Brexit er nå formelt gjennomført, og på fiskerifronten har dette hatt en stor effekt.

BREXIT-SVIK FOR SKOTTLANDS FISKERE

Vi starter dette fiskebrevet med litt mer Brexit-misnøye - som det har vært en del av siden nyttår. Situasjonen for brittiske fiskere ser ikke ut til å bedre seg.

Det å ta tilbake kontrollen over Storbritannias rike fiskebestander, ble solgt inn som en klar fordel med Brexit. De negative konsekvensene av avtalen, gjør at den skotske fiskeindustrien absolutt ikke jubler. Bransjegrupper hevder nemlig at sektoren taper £ 1M om dagen.

Uavhengig av fordelene ved økt suverenitet, sliter fiskere i Skottland. 70 prosent av Storbritannias industri sliter med byråkrati og fallende salg. Mange i sektoren klandrer Brexit-avtalen og Boris Johnsons regjering. Samtidig har ikke entusiasmen for EU økt i kystsamfunnene, på grunn av de problemene de møter. Det forventes ikke en bølge av ny støtte for å løsrive Skottland fra unionen med Storbritannia, og å melde Skottland inn i EU igjen.

I korte trekk opplever skottene at fersk sjømat råtner fordi de ikke får solgt produktene, eller at transporten stoppes av byråkrati. Fiskemarkedene er tomme for varer, og båtene ligger fortøyd i havn, fordi de ikke får solgt fisken. Ifølge kystsamfunnene, kunne situasjonen knapt vært verre. Les mer om saken fra POLITICO her.

Europakommisjonen

Europakommisjonen har som oppgave å forberede saker og stille forslag til Rådet (landene) og Europaparlamentet. Kommisjonen har også en betydelig vedtaksmyndighet. Dessuten er det kommisjonens oppgave å overvåke at all EU-lovgivning overholdes av medlemslandene.

EU I FAO-KOMMITEEN FOR FISKERI: GJENNOPPBYGGINGEN MÅ BASERES PÅ BÆREKRAFT

Virkningen av Covid-19-pandemien på sjømatsektoren dominerte den 34. sesjonen til FAO-komiteen for fiskeri (COFI), 1.-5. Februar 2021. Over hele verden har markedsforstyrrelser rammet fiskeri- og havbruksnæringen hardt. Samtidig har pandemien bekreftet sektorens viktige bidrag til den globale økonomien, til ernæring og til matsikkerhet.

I tråd med EUs Green Deal, understreket EU at fiskeri- og havbrukssektoren, etter pandemien må baseres på bærekraftig forvaltning, for å balansere de mange utfordringene med å fremme økonomisk utvikling, samtidig som det fremmer bevaring, biologisk mangfold, matsikkerhet og kampen mot klimaendringene.

EU bekreftet sin "nulltoleranse"-tilnærming vedrørende ulovlig, uregulert og urapportert fiske, og bidro dermed til beslutningen om å utvikle FAOs retningslinjer for omlastingsoperasjoner, som fram til nå stort sett har vært uregulert og utilstrekkelig overvåket og kontrollert. Retningslinjene innføres i 2022. EU bidro også til en avtale om utviklingen av FAOs retningslinjer for bærekraftig akvakultur i 2021. Dette skal gjøres for å sikre at veksten i global akvakultur, som er nødvendig for å møte den økende globale etterspørselen etter protein, ikke kommer på bekostning av miljøet, den økonomiske utviklingen eller sosiale forhold. EU tok også initiativ overfor FAO om å fortsette arbeidet med en veiledning om samfunnsansvar i fiskerikjeder. 

Les mer om saken på Kommisjonens hjemmesider.

MOT EN STERK OG BÆREKRAFTIG ALGESEKTOR I EU

Alger er i vinden også i EU, og Kommisjonen forbereder nå et omfattende sektorovergripende algeinitiativ. Målet er å øke bærekraftig produksjon og bruk av alger og algebaserte produkter. På grunn av algenes lave karbon- og miljøavtrykk, skal profilering av alger bidra til å nå målene i European Green Deal, og overgangen til et grønt, sirkulært og karbonnøytralt EU.

Alger er stort sett en uutnyttet ressurs i Europa, men EU har nå erkjent at de kan brukes til å produsere mat, fôr, legemidler, bioplast, gjødsel og biodrivstoff. Potensialet til alger er anerkjent i EU-initiativer som Farm to Fork og den nye handlingsplanen for sirkulær økonomi.

En nylig offentlig konsultasjon viste en bred interesse for temaet. Les mer om saken her.

For mer informasjon om temaet alger i Europa, kan du gå til policyanbefalingene fra Blue Bioeconomy Forum Roadmap (sluttrapport , brosjyre) publisert i desember 2019.

EU SLUTTER SEG TIL DET INTERNASJONALE KORALLREVINITIATIVET

Den 5. februar deltok kommisjonær Sinkevičius EU i generalforsamlingen i International Coral Reef Initiative (ICRI). EU er det nyeste medlemmet i dette globale partnerskapet, som jobber for bevaring av verdens korallrev.

I sammenheng med EUs høye ambisjoner innen havforvaltning, anser de ICRI-medlemskapet som en mulighet til å samarbeide med de nesten 90 organisasjonene og landene i ICRI. Disse jobber for å beskytte sårbare marine økosystemer, gjennom bærekraftig forvaltning av korallrev og tilhørende økosystemer, bygge kapasitet og øke bevisstheten.

Les mer om EUs ambisjoner for vern av korallrev her.

INTERNASJONAL HAVFORVALTNING FORBEDRES

International Ocean Governance (IOG) har en avgjørende rolle i å fremme sunne hav, stanse reduksjonen i biologisk mangfold og bekjempe klimaendringene.

I 2020 publiserte EU en høring vedrørende omfanget og målene for internasjonal havforvaltning, med spesifikke spørsmål om politikkfeltene og tiltakene under hver av de tre søylene som ble identifisert i den felles kommunikasjonen i 2016.

Resultatene av konsultasjonen er nå tilgjengelig på nettet.

Konsultasjonen utfyller to store IOG-arrangementer som fant sted i 2020 (april og desember), med en serie tematiske diskusjoner, der interessenter og eksperter kunne gi innspill, i tråd med EUs tiltak.

Det siste møtet i IOG-forumet vil finne sted i april 2021. Dette vil være den siste muligheten i denne runden til å gi innspill til hvordan man forbedre IOG, ved å gi anbefalinger til konkrete og ambisiøse tiltak.

KOMMISJONEN OG TOPPKOKKER FREMMER BÆREKRAFTIG SJØMAT      

EU-kommisjonen har også lansert «Taste the Ocean» - en helt ny sosiale medier-kampanje der toppkokker fremmer forbruket av bærekraftig fanget eller produsert fisk og sjømat.

I løpet av de kommende tre månedene vil toppkokker fra ni EU-land dele sine oppskrifter. Les mer på kampanjenettstedet. Du kan også følge kampanjen på Instagram, Facebook eller Twitter ved å bruke #TasteTheOcean!

Annet
 

SPECTUNA: EU-FINANSIERING FORBEDRER TUNFISKINDUSTRIEN

Tunfisk er den mest konsumerte fiskesorten i EU. Hver europeer spiser i snitt 2,78 kg tunfisk hvert år, der det meste er som hermetisert tunfisk. I hermetikkindustrien genererer tunfisk rundt 20.000 direkte jobber og 60.000 jobber i støttesektorer. Bransjen vokser betydelig som svar på økt etterspørsel, men behandlingsmetodene forblir stort sett tradisjonelle, med lave nivåer av mekanisering.

SpecTUNA-prosjektet, samfinansiert av EU, tar for seg spørsmål om produktivitet og sikkerhet i sektoren, og introduserer ny teknologi for å overvåke kvalitet

Les mer, og hold deg informert om prosjektet på: SpecTUNA-nettstedet

EU BIDRAR TIL Å KARTLEGGE HAVBUNNEN

Bathymetry" er studiet av undervannsdybde (topografi) av hav- eller innsjøbunn, og er en viktig kilde til data og informasjon som muliggjør mange økonomiske og vitenskapelige aktiviteter til sjøs.

European Marine Observation and Data Network (EMODnet) har nylig gitt ut en oppgradert versjon av deres populære Digital Terrain Model, som er en nøkkelreferanse for myndigheter, vitenskap og industri, og brukes i en rekke applikasjoner, fra havvitenskap til bærekraftig havforvaltning og blå økonomi-aktiviteter. DTM gir brukerne enkel og gratis tilgang til data av høy kvalitet.

Les mer hos EMODnet-, samt på Kommisjonens hjemmesider.

BLUEINVEST SIKRER 45 MILLIONER EURO TIL DEN BLÅ ØKONOMIEN

EU-kommisjonen samarbeider med det europeiske investeringsfondet for å gjøre 45 millioner Euro av BlueInvest-finansieringen tilgjengelig for den blå økonomien i Europa.

BlueInvest-pilotinitiativet, forvaltet av European Investment Fund, gir finansiering til underliggende aksjefond som strategisk retter seg mot og støtter den innovative blå økonomien. Les mer om initiativet her.

LITEN INTERESSE FOR SVALBARDSSAKEN I EU?

EUs selvtildeling av torskekvoter i fiskevernsonen ved Svalbard har fått stor oppmerksomhet hjemme. Norge har som kjent protestert kraftig mot EUs nye praksis. Saken har imidlertid ikke blitt viet den store interessen i europeiske medier, men: Fiskeri- og produsentorganisasjoner i EU har reagert på de norske kvotekuttene, bl.a i et skriv til Kommisjonspresident Ursula Von der Leyen. Les saken her. Bloomberg har også omtalt konflikten – mer i tråd med den norske fremstillingen av saken.

Høringer

Er du interessert i hva som rører seg innen utviklingen av marin sektor i EU, eller ønsker å heve din stemme, så kan du her se hva som ligger ute av høringer på området:

  1. Fiskeri – Evaluering av EUs bærekraftige fiskeripartnerskapsavtaler (SFPA): EU ønsker innspill til et veikart for å vurdere styringsrammeverket som SFPAene lager, virkningene de har i EU og partnerlandene, og i hvilken grad de forventede målene oppnås. Innspillene kan også brukes i anbefalinger for forbedring av avtalene i fremtiden, med sikte på å gjøre deres innvirkning sterkere og mer relevant for EU og partnerlandene. Høringsfristen er allerede 25. februar.

Se hele høringen her: Fisheries – evaluation of the EU’s sustainable fisheries partnership agreements (SFPAs) (europa.eu)

  1. Initiativdetaljer – Fiskerier – innsamling av biologisk, miljø- og sosio-økonomiske data (revidert program). Dette er en såkalt delegert beslutning til en ekspertgruppe, med høringsfrist 15. mars. Mer om høringen finner du her: Fisheries – collection of biological, environmental and socio-economic data (revised programme) (europa.eu)

 

Til toppen