Høydepunkter:

• Kommisjonen har kommet med en ny melding om bærekraftig blå økonomi i EU
• Er Kommisjonens mål om “null forurensning” en høytflyvende drøm?
• Mer Green Deal: Kommisjonen har vedtatt strategiske retningslinjer for bærekraftig og konkurransedyktig havbruk i EU
• EU styrker sine geografiske betegnelser
• Forbud mot bunntråling ikke lengre på “dypt vann”
• Er det liv laga under EU-vann?
• Hvordan fiskeribransjen kan dra nytte av marine verneområder
• Utfordringene fortsetter etter Brexit: Fiskekrig mellom Storbritannia og Frankrike
• Brexit skaper også strid rundt Rockall

EUROPAKOMMISJONEN

Europakommisjonen har som oppgave å forberede saker og stille forslag til Rådet (landene) og Europaparlamentet. Kommisjonen har også en betydelig vedtaksmyndighet. Dessuten er det kommisjonens oppgave å overvåke at all EU-lovgivning overholdes av medlemslandene.

NY MELDING OM BÆREKRAFTIG BLÅ ØKONOMI I EU

17. mai la Kommisjonen fram en melding om bærekraftig, blå økonomi i EU. Denne skal støtte opp under målene i EUs grønne giv, og bidra til en bærekraftig gjenoppbygging etter pandemien. På energiområdet viser meldingen blant annet til strategien for offshore fornybar energi, som Kommisjonen la fram i fjor høst. EU har blant annet en ambisjon om å femdoble kapasiteten for havvind innen 2030.

Overgangen vil bli støttet av det nye European Maritime, Fisheries and Aquaculture Fund, i tillegg til at Kommisjonen oppfordrer alle medlemsland til å inkludere investeringer for en blå økonomi i sine egne gjenopprettingsplaner samt nasjonale programmer for ulike EU fond.

Pressemeldingen fra Kommisjonen kan leses her, og er du spesielt interessert i hva dette innebærer, kan du lese den 180 siders rapporten The EU Blue Economy Report 2020 her.

KOMMISJONEN’S MÅL OM “NULL FORURENSNING” - EN HØYTFLYVENDE DRØM?

Tidligere denne måneden vedtok også EU-Kommisjonen EUs handlingsplan «Mot null forurensning i luft, vann og jord». Handlingsplanen er en viktig del av Europas grønne avtale (Green Deal), som har som mål å bygge et sunt livsmiljø for alle europeere, samt bidra til en motstandsdyktig gjenoppretting og fortgang i overgangen til en ren, sirkulær og klimanøytral økonomi. Det legges særlig stor vekt på bruk av digitale løsninger for å håndtere forurensning.             

Under kan dere lese noen av nøkkelmålene å redusere forurensning:

• Forbedring av luftkvaliteten for å redusere antall for tidlige dødsfall forårsaket av luftforurensning med 55%.
• Forbedring av vannkvaliteten ved å redusere avfall, plastsøppel til sjøs (med 50%) og mikroplast som slippes ut i miljøet (med 30%).
• Redusere EU-økosystemene der luftforurensning truer biologisk mangfold med 25%.
• Redusere avfallsproduksjonen betydelig og kommunalt avfall med 50%.

I tillegg skisserer planen en rekke initiativ og handlinger. En av dem er å tilpasse luftkvalitetsstandardene nærmere de siste anbefalingene fra Verdens Helseorganisasjon. Et annet er å gjennomgå standardene for vannkvaliteten, inkludert i elver og hav. Sammen med Kjemikaliestrategien for bærekraft (Chemicals Strategy for Sustainability) som ble vedtatt i fjor, skal handlingsplanen realisere EUs nullforurensningsambisjon for et giftfritt miljø. Planen vil også være hovedtema under årets grønne uke (EU Green Week), hvor EUs innbyggere er invitert til å diskutere forurensing fra ulike ståsteder.

Men ikke alle er positive til handlingsplanen. I følge Euractiv er den å anse som en liste over gode, men tannløse intensjoner. Begrunnelsen ligger i at det ikke foreligger noen tidsbundne juridiske forpliktelser eller store nye politiske forslag for å bekjempe forurensning. Den eneste lovnaden fra Kommisjonen er å gjennomgå eksisterende lover for å identifisere hull i EU-lovgivningen, noe som tyder på at handlingsplanen er en fin ompakking av eksisterende EU-politikk, istedenfor noe nytt. Det gjenstår å se om EU med handlingsplanen klarer å skape den nødvendige drivkraften for reell endring, eller som man sier på godt engelsk “the proof of the pudding is in the eating”.

Pressemelding fra Kommisjonen finner du her samt innlegget fra Euractiv her.

MER GREEN DEAL: KOMMISJONEN HAR VEDTATT STRATEGISKE RETNINGSLINJER FOR BÆREKRAFTIG OG KONKURRANSEDYKTIG HAVBRUK I EU

Kommisjonen vedtok den 17. mai nye strategiske retningslinjer for en mer bærekraftig og konkurransedyktig havbruksnæring i EU. Retningslinjene gir en felles visjon for Kommisjonen, medlemsstatene og andre interessenter om å utvikle sektoren på en måte som bidrar direkte til den europeiske Green Deal og spesielt Farm to Fork - strategien. Retningslinjene skal bidra til at EUs havbruksnæring blir mer konkurransedyktig og robust, og for å forbedre miljø- og klimaytelsen.

Les pressemeldingen fra Kommisjonen her.

EU STYRKER GEOGRAFISKE BETEGNELSER

I starten av mars måned publiserte Kommisjonen en studie om geografiske betegnelser (GI) og garanterte tradisjonelle spesialiteter (TSG), som er beskyttede betegnelser i EU.

EU beskytter nesten 3400 navn på spesifikke produkter, som landbruksprodukter og næringsmidler, fiskeri- og havbruksprodukter, vin, brennevin og aromatiserte vinprodukter. GI og TSG er to av disse kvalitetsordningene. Beskyttet geografisk betegnelse kan oppnås for næringsmidler som har en kobling til det geografiske området som produktbetegnelsen angir. Et norsk eksempel på dette er Skrei, og norsk akevitt som ble godkjent på nytt i 2020. Beskyttelsen innebærer at produkter har sterkt juridisk vern i hele EU-EØS-området mot at andre lignende produkter som urettmessig utgir seg for å være disse, ved å misbruke deres betegnelser i markedsføringen.

Tradisjonell spesialitetsgaranti (TSG) trenger ikke å være knyttet til et bestemt geografisk område, men fremhever i stedet et produkt som er laget i henhold til en tradisjonell praksis eller produsert av tradisjonelt brukte ingredienser. Dersom man er TSG registrert er man beskyttet mot forfalskning og misbruk. 

Kommisjonens evaluering vurderte effektiviteten, produktiviteten, sammenhengen, relevansen og EUs merverdi av gjeldende GI- og TSG- policy. Evalueringen ble deretter implementert i en konsekvensanalyse for å analysere og presentere alternativer for en gjennomgang av GI/YSG ordningen, som en del av en offentlig konsultasjon som stengte 9. april 2021. Utfallet av studien viste blant annet at man burde ha en dypere integrering av miljøvennlig bærekraft samt hensyn til dyrevelferd. Videre ble det belyst at forbrukere i enkelte medlemsland har lav forståelse og kunnskap om GI og TSG, i tillegg til at det eksisterer svakheter ved kontroller i nedstrøms i verdikjedene.

Mer om saken finner du her.

FORBUD MOT BUNNTRÅLING IKKE LENGRE PÅ “DYPT VANN”

 I 2016 etablerte EU et forbud mot bunntråling på dypt vann. Forbudet er en del av «Deep-sea Access» reguleringen, som består av en rekke bevarings- og forvaltningstiltak som har som mål å beskytte dyphavsarter og deres habitater, også kalt sårbare marine økosystemer (VMEs). Samtidig med etablering av forordningen, ble det innført en observatørdekning for å øke vitenskapelig kunnskap om dyphavsarter, i tillegg til en strengere autorisasjonsordning ovenfor fartøyer som er målrettet mot, eller fanger dyphavsarter som bifangst.

Mens evalueringen av reguleringen viser at forbudet mot bunntråling på dypt vann har vært effektiv mtp beskyttelse av havfisk (blant annet grenadier og dolkfisk) så har derimot beskyttelsen av VMEs hatt liten eller ingen fremgang. Grunnen viser seg å være betydelige datahull som har gitt forsinkelser i vitenskapelig rådgivning. Dette har igjen ført til at forordningen ikke er fullt ut implementert per i dag. Basert på evalueringen kommer Kommisjonen til å foreslå nye sett med tiltak for å begrense dypvannsfisking i EU, i tillegg til å stenge VME områder for bunntråling under 400 meter innen 2021

Mer om saken her og her.

LIV LAGA UNDER EU-VANN?

Kommisjonen lanserte nylig en rapport med vurdering av unionens bidrag for å oppnå FNs mål for bærekraftig utvikling i havet (SDG 14). Dette er første gang en studie av dette slag har blitt gjennomført, med bruk av både kvalitative og kvantitative indikatorer for å anslå fremdriften på ulike plan. Selv om EU har etablert et omfattende politisk rammeverk med politiske verktøy som skal fremskynde beskyttelsen av havet, så viser studien at man er langt ifra å oppfylle SDG 14-målene innen tidsfristene. I enkelte tilfeller ser man heller ingen resultater og innvirkninger, og i andre tilfeller er man langt i fra å reversere trender, som eksempelvis forsuring av havet.

EU planlegger å bruke rapporten til å styrke sin egen agenda, og kommer til å ta en gjennomgang av agendaen under FNs neste havkonferanse i 2022.

Les mer om saken på Kommisjonen’s sider her.

HVORDAN FISKERIBRANSJEN KAN DRA NYTTE AV MARINE VERNEOMRÅDER

EU-Kommisjonens Generaldirektorat for maritime anliggender og fiskeri (DG MARE) kjører årlig et halvdags seminar om fiskerivitenskap, kalt Seminar on Fisheries Science.

Årets (digitale) seminar tar for seg marine verneområder (Marine Protected Areas, MPAs), og finner sted 1. juni. MPAs er geografisk definerte soner som det er satt visse begrensninger for. Dette for å beskytte marine levende og ikke-levende ressurser mot skadelige menneskelige påvirkninger eller miljøforurensning. På grunn av endringer i marine økosystemer som et resultat av menneskeskapte aktiviteter, har behovet for å beskytte eller gjenopprette marint biologisk mangfold og fiskebestander ført til et økende krav om etablering av MPAs. EU har som mål å beskytte 30 % av EUs farvann innen 2030.

Seminaret skal blant annet ta for seg hvordan fiskerinæringen kan dra fordeler av MPAs, presentere en case-studie fra Torre Guaceto i Italia, i tillegg til en paneldiskusjon der ulike interessetakere skal snakke om ulike aspekter ved MPA.

Mer informasjon om seminaret samt påmeldingslink finner du ved å trykke her.

ANNET
 

UTFORDRINGENE FORTSETTER ETTER BREXIT: FISKEKRIG MELLOM STORBRITANNIA OG FRANKRIKE

Det er ikke bare fiskepriser, eksport fra Storbritannia og fiskeriavtaleforhandlingene mellom britene og Norge som har kollapset etter Brexit. Nå er også franskmennene i tottene på britene grunnet nye/manglende fiskekvotebevilgninger rundt Jersey - innført av regjeringen på øya, som er en såkalt Crown Dependency under britene. Mangelen på kvotetildelinger rundt Jersey, skapte protester fra franske fiskere, som truet med å blokkere veien for britiske trailere som fraktet fisk fra øyriket - kunne Euronews melde.  

Jersey og britenes nye praksis fyrte opp også franske politikere, som oppfordret EU-kommisjonen til å gripe inn etter å ha avvist Storbritannias foreløpige endringer i fiskekvoter. Endringene ble ansett som brudd på Brexit-avtalen, og ville påvirke fiskerettighetene på Kanaløyene. The Fishing Daily hadde en fyldig dekning av saken.  

Franske fiskere, som er mest rammet av britenes nye reguleringer, var også raskt på ballen og lovet at de ville utføre flere aksjoner hvis de innførte restriksjonene ikke ble fjernet. Dette fulgte de opp med en blokade av havnen i St Helier den 6. mai. Forhandlinger om en løsning førte ikke fram, og både britene og franskmennene sendte to marinefartøyer hver til øya. The Fishing Daily var fortsatt på ballen. The Independent kalte aksjonene for det siste Brexit-etterskjelvet, og spurte om det virkelig var dette det britiske folket stemte for.

Som en gjengjeldelse fra Frankrike for de nye fiskerikontrolltiltakene, ble fiskebåter fra Jersey gitt forbud mot å lande fangstene sine ved havner i Normandie. Dette skapte igjen store utfordringer for Jerseys egen fiskeriflåte, som ikke fikk solgt fisken sin. Franskmennene truet i tillegg med å kutte den franske strømtilførselen til øya.

Igjen ble statsminister Boris Johnson beskylt for å svikte fiskerne, når spenningene eksploderte. Dette kom etter måneder med store utfordringer for britiske fiskerier, som en følge av Brexit. Imidlertid så sto myndighetene på Jersey på sitt, og i henhold til lovnadene i forbindelse med Brexit, ville de være herre i eget hus. Franskmennene derimot sto på kravet om å få beholde sine historiske rettigheter. Mangelen på løsning - både på Jersey-saken og fiskeriavtaleforhandlingene med Norge - medførte at Boris Johnson ble kalt en skam i The Express av direktøren for et av den største fiskeriorganisasjonen i Storbritannia.

Frankrikes president Macron kastet også seg inn i krangelen, og truet med å motsette seg en finanssektoravtale på grunn av striden. Dette presset, i tillegg til kritikk fra flere hold, gjorde at Boris Johnson tente på alle plugger – ifølge The Express.

Etter Johnsons bunntenning, ble det stille rundt saken. En formell løsning er ikke på plass – i likhet med en del andre avtalemessige forhold rundt Brexit.  

BREXIT SKAPER OGSÅ STRID RUNDT ROCKALL

Også utenfor øyriket, nærmere bestemt rundt Rockall, har det blitt strid om fiskerirettigheter mellom irske og britiske fiskere. Sjefen for Scottish White Fish Producers Association advarte i midten av mai EU-fartøy om ikke å operere innenfor Storbritannias 12-milsone rundt Rockall - mens de driver ulovlig, urapportert og uregulert fiske.

Etter Brexit har EU-registrerte fiskefartøy blitt utestengt fra 12-milsonen rundt klippen. Samtidig har det kommet påstander om at irske fiskefartøy har brutt grensen ved flere anledninger. Irske fiskere derimot hevder at Rockall er en del av deres tradisjonelle fiskefelt, og at de ikke aksepterer Storbritannias krav på fiskerettighetene i området.

Britene har bl.a oppfordret til konfiskering av fangster, samt irettesettelse av fartøyeier for ulovlige operasjoner i britiske farvann.

Irske fiskere, som generelt har hatt en del problemer i kjølvannet av Brexit, responderte raskt på britenes rettighetshevdelse, men også på det de anså som manglende reaksjon fra egne politiske ledere. I The Fishing Daily hevdet de at de igjen ble kastet under bussen (eller båten), og at deres egne politikere heller ivaretok andre medlemslands interesser heller enn deres.

HØRINGER

1. Handel - mekanisme for å avskrekke og motvirke tvangsaksjoner fra land utenfor EU. Høringsfrist 15. Juni.
2. Høring om bærekraftig fiskeriavtale. Frist for innspill er 23. juni 2021.
3. EU-dekkende beskyttelse av geografiske betegnelser for ikke-landbruksprodukter (eksempelvis håndtverk og industrivarer). Høringsfrist 22. juli.

ARRANGEMENT

1. Møte i Rådets akvakultur og fiskerikomitee,  31. mai, og 28. og 29. juni. Mer informasjon om møtene finnes her.
2. North Atlantic Seafood Forum, 8. - 10. juni. Forumet går digitalt. Og du kan lese mer om arrangementet her.
3. Protect our oceans: the challenge of Europe’s global leadership, 16. Juni. Digitalt møte. Mer om arrangementet finner du her.