Nyhetsbrev for fiskeri og maritime saker - juni 2021

I denne sommerutgaven av nyhetsbrev om fisk og EU har vi god spredning i saksfeltet. I Kommisjonen jobbes det iherdig med kontroll- og sanksjonssystemer, avtaler om fiskeriforvaltning og bærekraftige fiskerier. Marine verneområder og sirkulærøkonomi knyttet havet er også i vinden, samtidig som kampen mot ulovlig fiske fortsetter. Like iherdig jobbes det ikke i Europaparlamentet og Rådet. De har stort sett behandlet saker det ble skrevet om i forrige Fiskebrev

I britiske medier fortsetter konsekvensene av Brexit å skape furore, og Storbritannia opplever et kraftig fall i sin eksport til EU. Britiske fiskere og deres organisasjoner fortsetter å hytte med neven, både mot egen regjering og mot EU. Torskekrigen mellom EU, Norge og Storbritannia er i liten grad dekket i media, annet enn i britisk presse. I tillegg kan du lese om hvordan man tenker å styrke havbruksnæringen i EU, samt hvordan man tenker å finansiere initiativ på dette feltet.  

For spørsmål og innspill, send epost til: nils@northnorway.org

EUROPAKOMMISJONEN

Europakommisjonen har som oppgave å forberede saker og stille forslag til Rådet (landene) og Europaparlamentet. Kommisjonen har også en betydelig vedtaksmyndighet. Dessuten er det kommisjonens oppgave å overvåke at all EU-lovgivning overholdes av medlemslandene.
 

FISKERIKONTROLL: KOMMISJONEN HAR PUBLISERT STUDIER OM MEDLEMSSTATENES SANKSJONSSYSTEMER FOR BRUDD PÅ EUS FELLES FISKERIPOLITIKK

EU-kommisjonen publiserte den 16. juni en grundig analyse av medlemsstatenes sanksjonssystemer for brudd på reglene i den felles fiskeripolitikken (CFP), som dekker perioden fra 2015-2019, for alle kystnære medlemsstater.

Studien viser at EU generelt har et effektivt sanksjonssystem for brudd på CFP. Alle medlemsstatene som inngår i studien har et system for sanksjonering av overtredelser, og mange har gjort betydelige forbedringer siden 2015. Det er imidlertid fortsatt noen forskjeller mellom medlemsstatene, inkludert hull i de juridiske rammene og den praktiske anvendelsen, noe som kan bremse den effektive gjennomføringen av en bærekraftig fiskeripolitikk.

Kommisjonen er fortsatt forpliktet til å sikre effektiv gjennomføring av EU-lovgivningen. Den pågående revisjonen av fiskerikontrollsystemet vil peke på noen av manglene, ved å ytterligere å harmonisere EUs sanksjonssystem og skape forutsetninger for en rettferdig behandling av aktørene, samt fremme CFP-målet om å gjøre EU-fiskeriene mer bærekraftige.

Studien er utført av eksterne aktører på vegne av Kommisjonen, og kan leses i sin helhet her.

I tillegg til saken over, så publiserte Kommisjonen den 22. juni en rapport om gjennomføringen av kontrollforskriften for perioden 2015-2019.

I en pressemelding påpeker Kommisjonen at en effektiv gjennomføring av kontrollforskriften er nøkkelen til å fremme bærekraftige fiskerier, mens forskjeller mellom medlemsstatene kan føre til urettferdig konkurranse. Utvalget bak rapporten har foreslått en revisjon av gjeldende forskrift for å styrke, modernisere og klargjøre reglene.

Mens det har vært betydelige forbedringer i gjennomføringen av gjeldende forordning, sammenlignet med forrige periode (2010-2014), peker rapporten også på mangler. Det ble særlig gjort framskritt ved bruk av satellittbaserte sporingssystemer for fiskefartøy, ved å utvide elektronisk rapportering og automatisert kryssjekking av fangstdata. Medlemsstatene har også forbedret sine sanksjonssystemer, som bekreftet av studien nevn over – om medlemsstatenes sanksjonssystemer for brudd på EUs felles fiskeripolitikk. Rapporten fant imidlertid også mangler på områder som: kontroll og verifisering av motorkraft, veieprosedyrer, kontroll over landingsforpliktelsen, kontroll over den eksterne flåten, og sanksjonering.

Kommisjonen og Det europeiske fiskerikontrollbyrået (EFCA) har gjennom årene hjulpet medlemsstatene med å utvikle nye IT-verktøy, harmonisere sine risikovurderingsmetoder og koordinere inspeksjoner. I tillegg ga Det europeiske sjøfarts- og fiskerifondet (EMFF) nødvendig økonomisk støtte til kjøp, installasjon og utvikling av ny teknologi og modernisering av kontrollmetoder. Det nye europeiske sjøfarts-, fiskeri- og havbruksfondet (EMFAF) vil fortsette å støtte styrkingen av fiskerikontrollen.
 

MER OM BÆREKRAFTIGE FISKERIER: KOMMISJONEN LANSERER HØRING OM FISKEKVOTER FOR 2022 – SETT I LYS AV EN BÆREKRAFTIG FRAMTID

Kommisjonen publiserer hvert år en kommunikasjon (dvs. rapport) som skisserer utviklingen innen fiskebestandene. I denne sammenheng lanserer de en bred offentlig høring om fastsettelse av årlige fiskekvoter for det påfølgende året.

Den 9. juni vedtok Kommisjonen rapporten  “Towards more sustainable fishing in the EU: state of play and orientations for 2022”. I tråd med de europeiske Green Deal-målene skal EUs fiskerier som kjent bli mer bærekraftig, og skal støtte overgangen til et sunt og miljøvennlig matsystem i EU. Samtidig skal systemet bygge opp under bærekraftige inntektskilder for EUs fiskere. Ifølge kommunikasjonen er sektorens sosioøkonomiske resultater fortsatt gode, til tross for koronakrisen - også grunnet Kommisjonens raske støtte.

Videre skisserer kommunikasjonen en økt innsats for å beskytte marine ressurser, både gjennom å opprettholde høye ambisjonsnivåer i EU og ved å jobbe for samme høye standard i arbeidet med land utenfor EU. Medlemsstatene, rådgivende organer, fiskerinæringen, NGOer og EUs borgere inviteres til å delta i en offentlig høring frem til 31. August - og der igjennom ytre sine synspunkter på fiskemulighetene for 2022.

Kommunikasjonen viser at spesielt i Nordøst-Atlanteren ble bærekraftsmålene nesten nådd for bestandene som forvaltes under prinsippet om maksimal bærekraftig avkastning (MSY) - den maksimale mengden fisk som fiskere kan ta ut opp uten å gå på kompromiss med regenerering og fremtidig produktivitet av bestanden.

Sunne bestander bidro ytterligere til sektorens økonomiske resultater. Næringen holdt seg lønnsom til tross for virkningene av COVID-19-pandemien. Fiskeriene ble i tillegg hardt rammet av pandemien, og landverdien av fisk anslås å ha gått ned med 17 prosent i fjor sammenlignet med 2019. Støtten fra Kommisjonen - særlig gjennom å gjøre 136 millioner euro tilgjengelig under Det europeiske sjøfarts- og fiskerifondet, bidro til å dempe virkningene av pandemien.

Videre, for å sikre sunne, framtidige fiskebestander i Atlanterhavet foreslår Kommisjonen at en fra neste år skal opprettholde eller redusere fiskedødeligheten ytterligere i tråd med maksimal bærekraftig avkastning (MSY) for MSY-vurderte bestander, og for fullt implementere forvaltningsplaner som definerer MSY-områder av dødelighet.

Medlemsstatene må også trappe opp håndhevingen og kontrollen av landingsplikten, særlig ved å bruke egnede moderne kontrollverktøy, som for eksempel eksterne elektroniske overvåkingssystemer - som anses som det mest effektive virkemidlene for å kontrollere landingsforpliktelsen. Kommisjonen vil fortsette samarbeidet med Europaparlamentet og Rådet for å komme til enighet om det reviderte fiskerikontrollsystemet, som kan legge til rette for bruk av disse verktøyene. Dessuten oppfordres fiskere til å ta i bruk mer innovativt utstyr.

Når det kommer til tredjeland (som Norge innen marin sektor), så vil Kommisjonen legge press på disse mht. fiskekvoter og for innføring av tiltak med høy bærekraftsstandard. Dette skal være nøkkelen til å sikre bærekraftig utnyttelse av ressursene, og like vilkår for EU-industrien. Når det gjelder bestander som deles med Storbritannia, gir handels- og samarbeidsavtalen (TCA) grunnlaget for å forvalte felles fiskebestander på en bærekraftig måte, både gjennom årlige konsultasjoner og gjennom den etablerte spesialiserte fiskerikomiteen.

Basert på høringen vil Kommisjonen i høst fremme forslag overfor Rådet vedr. fiskemuligheter for 2022, i Atlanterhavet, Nordsjøen og Østersjøen, samt Middelhavet og Svartehavet.

Les hele dokumentet her.
 

VITENSKAPELIG SEMINAR 2021 OM MARINE VERNEOMRÅDER

Som tidligere rapportert, ligger fokuset på marine verneområder (MPA) høyt i EU. Årets vitenskapsseminar i regi av Generaldirektorat for fiskeri og maritime saker (DG MARE), hadde nettopp dette som tema - der det også ble diskutert hvordan slike områder har en positiv innvirkning på både miljøet, og fiskeri- og kystsamfunn. 

I EUs strategi for biologisk mangfold, kunngjorde EU-kommisjonen sin ambisjon om å øke det europeiske verneområdene fra 11% i dag til 30% innen 2030. Dette har skapt både positive og negative reaksjoner. Hele saken kan du lese her.
 

SÅ LITT SIRKULÆR ØKONOMI: KOMMISJONEN VEILEDER I BRUK AV ENGANGSPLASTREGLER OG GJENBRUK AV FISKEREDSKAPER

EU-kommisjonen har nylig gitt ut en veiledning om EUs regler om engangsplast, samt vedtatt en implementeringsbeslutning om overvåking og rapportering av fiskeredskaper i markedet, og avfallsfiskeutstyr som samles inn. Disse reglene tar sikte på å redusere marin forsøpling fra engangsplastprodukter og fiskeutstyr og fremme overgangen til en sirkulær økonomi med innovative og bærekraftige forretningsmodeller, produkter og materialer. Hvis du vil vite mer om hva fremtiden vil bringe på dette området, kan du lese Kommisjonens pressemelding om saken.
 

EU VAR VERTER FOR ET MØTE FOR Å STYRKE DEN GLOBALE KAMPEN MOT ULOVLIG FISKE

Som rapportert i forrige fiskebrev, står kampen mot ulovlig, uregulert, uregulert fiske høyt på EUs fiskeriagenda. fra 31 mai til 4 juni 2021 var EU vertskap for det tredje møtet mellom partene i Havnestatens tiltaksavtale (Port State Measures Agreement - PSMA). PSMA er den første bindende internasjonale avtalen rettet mot spesielt ulovlig, urapportert og uregulert (IUU) fiske. Mer informasjon om møtet finnes her.
 

ANNET:
 

EKSPORTEN AV MAT OG DRIKKE FRA STORBRITANNIA TIL EU FALT MED 47 % I FØRSTE KVARTAL

QLM Business News Digital Media Channel og The Independent kunne den 18. juni meddele - på bakgrunn av tall fra det engelske Food and Drink Federation (FDF) - at eksporten fra Storbritannia i første kvartal falt fra 5,1 milliarder pund i 2020 til 3,7 milliarder pund i 2021 - hovedsakelig på grunn av nye handelsbarrierer med EU.

Tapene fordeler seg på mange næringssektorer, men meierieksportørene er hardest rammet med et fall på over 90 prosent, mens osteeksporten falt med to tredjedeler.

Sjokolade og whisky var også blant de store tapere, med et fall i eksporten til EU med henholdsvis 37 prosent og 32 prosent.

Dominic Goudie, FDF's leder for internasjonal handel uttalte at: "Tapet av £ 2 milliarder av eksport til EU er en katastrofe for vår bransje, og er en veldig klar indikasjon på omfanget av tap som britiske produsenter står overfor på lengre sikt på grunn av nye handelsbarrierer med EU."

Mye av nedgangen skyldtes endringer i Storbritannias handelsforhold etter Brexit, men også koronapandemien bidro til en nedgang i handelen på rundt 10 til 15 prosent.

Fra det engelske Food and Drink Exporter's Association (FDEA), påpekes det at en viss nedgang også skyldtes lagring av varer fra EU-importører før Brexit. Imidlertid så er det en klar oppfatning om at en betydelig næringsvirksomhet har gått tapt som et direkte resultat av det ekstra byråkratiet, tollforsinkelser og kostnadene ved handel med EU.
 

HVA MED FISKEEKSPORTEN?

Vi har tidligere skrevet om de store utfordringene som britisk sjømateksport har møtt etter Brexit. Tidvis har det vært neste full stopp i eksporten, og prisene har periodevis falt med mellom 50 og 80%. I slutten av april var bekymringen stor for at fabrikker og arbeidsplasser ville bli flyttet fra Storbritannia til EU. The Express hadde en fyldig dekning det de kalte fiskefarsen.

I tillegg til dette viser tall fra Seafish at driftsresultatet til den britiske fiskeflåten falt med nesten en femtedel i 2020, i hovedsak grunnet Covid-pandemien.
 

MER BREXIT-BRÅK: 'THEY'VE SOLD US DOWN THE F*****G RIVER!' - BRITISKE FISKERE SLO TIL PÅ BREXIT-JUBILEUM OG LANGER UT MOT REGJERINGEN PÅ BREXIT-JUBILEUM.

På 5-årsjubileet for Brexit-avstemmingen, ble det ifølge The Express bråk. Britiske fiskere er langt fra fornøyd med resultatet av handelsavtalen med EU.

– Fisket ble brukt til å vinne Brexit, og så ble vi solgt, ble det bl.a. hevdet.

 

HVA MED TORSKEKRIGEN MELLOM EU, NORGE OG STORBRITANNIA?

The Express har en bred dekning av saken – som også er godt dekket i norske medier. Vi skal derfor ikke ta opp saken her, men hvis du vil se hvordan britene vinkler saken, så kan den leses her.

 

AKVAKULTUR I EU: FEM POTENSIELLE GAME-CHANGERE

Her kan du lese hvordan EUs oppdrettssektor tenkes å bli mindre sårbar.

Og her kan du lese om europeiske finansiering av havbruksinitiativer.

 

HØRINGER

  1. EU-dekkende beskyttelse av geografiske betegnelser for ikke-landbruksprodukter (eksempelvis håndtverk og industrivarer). Høringsfrist 22. Juli.
  2. Towards more sustainable fishing in the EU – state of play and orientations for 2022. Høringsfrist er 31. august.
  3. Blue bioeconomy – towards a strong and sustainable EU algae sector. Høringsfrist 11. August.

 

ARRANGEMENT

  1. Møte i Rådets akvakultur og fiskerikomite, 28. og 29. juni. Mer informasjon om møtene finnes her.