Nyhetsbrev for fiskeri og maritime saker - august 2021

I dette nyhetsbrevet kan du lese om forventede økte utgifter for skipsfarten, som en konsekvens av Kommisjonens ambisiøse klimapakke som ble lansert i juli. Det ligger mye fokus på bærekraftig fiskeri fra EUs side, ved blant annet et nylig godkjent syvårig EMFAF budsjett på € 6 108 milliarder som skal beskytte, administrere og bærekraftig bruke havet og dets ressurser. Den første årlige fiske-avtalen mellom Kommisjonen og Storbritannia, nylig signert av begge parter, bærer også preg av fokus på bærekraftighet. Videre kan dere lese om en ny studie om ferskvannsoppdrett som viser at bransjen har møtt betydelige utfordringer de siste årene, men at det ligger mye potensiale for fremtidig bærekraftig vekst. I tillegg kom en i sommer til enighet om å beskytte Polhavet fra uregulert fiske. For øvrig så er en av de store fiskerisakene hjemme i Norge de seneste månedene – Svalbardsaken mellom Norge og EU – ikke nevnt hverken av Kommisjonen, Europaparlamentet eller i media.  

Høydepunkter: 

  • Bærekraftige fiskerier: Kommisjonen undertegnet den første årlige avtalen om fiske med Storbritannia   

  • Arktis: enighet om å hindre uregulert fiske   

  • Kommisjonen vedtar forslag om å utvide «tilgang til farvann»-regimet under den felles fiskeripolitikken   

  • European Maritime, Fisheries and Aquaculture Fund for støtte til bærekraftige hav vedtatt av europaparlamentet   

  • Økte kostnader i vente for skipsfarten   

  • Ellers, så kan du lese om pågående høringer og kommende arrangement

For spørsmål og innspill, send epost til: nils@northnorway.org 

EUROPAKOMMISJONEN 

Europakommisjonen har som oppgave å forberede saker og stille forslag til Rådet (landene) og Europaparlamentet. Kommisjonen har også en betydelig vedtaksmyndighet. Dessuten er det kommisjonens oppgave å overvåke at all EU-lovgivning overholdes av medlemslandene. 

 

BÆREKRAFTIGE FISKERIER: KOMMISJONEN UNDERTEGNET DEN FØRSTE ÅRLIGE AVTALEN OM FISKE MED STORBRITANNIA 

I midten av juni kunne Kommisjonen rapportere at de hadde undertegnet den første avtalen om fiske med Storbritannia. 

Denne avtalen gjenspeiler utfallet av de første årlige konsultasjonene om fiskemuligheter mellom EU og Storbritannia i henhold til EUs handels- og samarbeidsavtale (TCA). 

Avtalen om forvaltning av viktige delte bestander sikrer fiskerettighetene til både EU- og Storbritannia-flåtene i både EU og Storbritannia frem til utgangen av 2021, som forutsett under TCA. Den etablerer de totale tillatte fangstene (TAC) for 75 delte fiskebestander for 2021, samt for noen dyphavsbestander for 2021 og 2022. 

Avtalen er basert på de beste vitenskapelige rådene om tilstanden til bestandene, slik det internasjonale havforskningsrådet (ICES) gir. Den tar hensyn til viktige prinsipper for bærekraft og forvaltning, som maksimal bærekraftig avkastning og føre-var-tilnærmingen, som er sentral både for EUs felles fiskeripolitikk og for fiskeribestemmelsene i EUs handels- og samarbeidsavtale mellom EU og Storbritannia. 

Samlet sett skaper avtalen sikkerhet for fiskerisamfunn i både EU og Storbritannia, muliggjør fortsatt jakting på enda mer bærekraftig bruk av marine levende ressurser, og etablerer et sterkt grunnlag for fortsatt EU-britisk samarbeid på fiskeriområdet. 

Les mer om saken på Kommisjonens sider her og her.  

MER OM BÆREKRAFTIG FISKERI  

I juni vedtok Kommisjonen meldingen om bærekraftig fiskeri, samtidig som det ble lansert en bred offentlig høring om fastsettelse av fiskemuligheter 2022. Til tross for koronakrisen, viser meldingens resultater at sektorens sosioøkonomiske resultater fortsatt er gode, blant annet på grunn av friske fiskebestander og rask økonomisk støtte fra Kommisjonen.  

Videre viser meldingen at man i 2021 nesten klarte å oppnå bærekraft for bestandene som forvaltes i det nordøstlige Atlanterhavet under prinsippet om maksimalt bærekraftig utbytte (MSY). Det vil si den maksimale mengden fisk som kan tas opp av havet uten at det går på bekostning av fiskebestandens fremtid og produktivitet. Samtidig krever Kommisjonen ytterligere innsats for å beskytte marine ressurser og sikre friske fiskebestander i tråd med MSY-prinsippet. Blant annet ønsker Kommisjonen å adressere overfisket i Middelhavet og Svartehavet, der en fisker dobbelt så mye som de bærekraftige nivåer tilsier.   

I tillegg må medlemsland styrke håndhevelsen og kontrollen av landingsplikten. Herunder anbefales det bruk av moderne kontrollverktøy, i tillegg til at fiskere oppfordres til å videreføre bruken av mer innovative og selektive redskaper.  

Kommisjonen vil også ha fokus på å sikre høye bærekraftsstandarder i sine forbindelser med tredjeland (som Norge). Tilgang til delte fiskebestander med Storbritannia og bærekraftig håndtering av disse gjøres på grunnlag av handels- og samarbeidsavtalen (TCA) som ble inngått tidligere i sommer.  

Les mer om saken her. Link til høringen finner du lenger ned på siden.  

ARKTIS: ENIGHET OM Å HINDRE UREGULERT FISKE 

25. juni 2021 trådde avtalen om å hindre uregulerte havfiske i det sentrale polhavet i kraft. Dette er ansett som et viktig skritt for å sikre at eventuelt fremtidig fiske i det sentrale Polhavet gjennomføres på en bærekraftig måte. EU er part i avtalen sammen med ni land: Canada, Kina, Danmark (inkl. Færøyene og Grønland), Island, Japan, Korea, Norge, Russland og USA. I tillegg til at avtalen skal beskytte mot uregulert fiske, er det opprettet et felles vitenskapelig program for å øke forståelsen av økosystemene i Polhavet. 

Mer om saken kan du finne her og her.  

KOMMISJONEN VEDTAR FORSLAG OM Å UTVIDE «TILGANG TIL FARVANN»-REGIMET UNDER DEN FELLES FISKERIPOLITIKKEN 

Kommisjonen vedtok i dag forslaget om å utvide «tilgangen til farvann» under dagens felles fiskeripolitikk (CFP) i ytterligere ti år, og unngår forstyrrelser i de langvarige ordningene mellom medlemsstatene. Forslaget tar også for seg endringene etter at Storbritannia ble trukket ut av EU og ytterligere referanser til tilgang til gresk territorialfarvann basert på en nylig avtale mellom Hellas og Italia. 

Under CFP har alle EU-fartøy lik tilgang til farvann i hele EU. Medlemsstatene kan imidlertid begrense fisket i territorialfarvannet for å ta hensyn til sårbarheten i kystsonene. EU-land kan begrense tilgangen i farvann opp til 12 nautiske mil fra sine kystlinjer. I EUs ytterste regioner kan tilgangen begrenses i farvann på opptil 100 nautiske mil fra grunnlinjene i disse regionene. Dette tilgangsregimet vært inkludert i alle versjoner av CFP-forordningen siden 1982. Det nåværende regimet gjelder frem til 31.12.2022, som angitt i CFP-forordningen. 

Les mer om saken her. Parlamentet og Rådets forslag til forskrift om endring av forordningen finner du her.  

 

EUROPEAN MARITIME, FISHERIES AND AQUACULTURE FUND FOR STØTTE TIL BÆREKRAFTIGE HAV VEDTATT AV EUROPAPARLAMENTET 

Forskrift om etablering av Det europeiske sjøfarts-, fiskeri- og havbruksfondet (EMFAF) under EUs langsiktige budsjett for 2021-2027 ble vedtatt den 6. juli av Europaparlamentet med overveldende flertall. Vedtaket følger en politisk avtale som ble inngått med rådet ved utgangen av 2020. Med et samlet budsjett på € 6 108 milliarder (2021-2027) vil EMFAF gi økonomisk støtte til å beskytte, administrere og bærekraftig bruke havet og dets ressurser, som et bidrag til målene for Den europeiske grønne avtalen. Dette er nøkkelen til å fremme biologisk mangfold, tilgang på sunn og bærekraftig sjømat, blant annet fra havbruk, konkurranseevnen til den blå økonomien og blomstrende kystsamfunn i EU. 

Les mer her.  

ANNET

NY STUDIE OM FERSKVANNSOPPDRETT I EU 

Studien viser at sektoren i EU har stått ovenfor betydelige utfordringer de siste 20 år. Dette inkluderer stadig strengere miljøforskrifter, økende byråkrati og virkningene av klimaendringer, som har ført til mangel på investeringer og innovasjon, og til et begrenset mangfold av produkter. Regnbueørret og karpe dominerer sektoren, og sto for 60% og 23% av EUs ferskvannsoppdrettsproduksjon i 2018.  

Videre belyser studien at det fins et betydelig potensial for bærekraftig vekst i produksjon og forbedring av matsikkerhet. Ferskvannsoppdrett er en av disse, da næringen per nå bidrar til rundt 20% av oppdrettsmengden i EU, og 3% til EUs forsyning av fiskeri- og oppdrettsprodukter.  

Les mer om studien her.  

ØKTE KOSTNADER I VENTE FOR SKIPSFARTEN 

Grunnen er den mye omtalte klimapakken Fit for 55 som ble lansert i midten av juli av Kommisjonen. Regelverkspakken, som omfatter alle sektorer - inkludert den maritime - skal sikre at EU når sitt ambisiøse klimamål for 2030 om å redusere netto-utslipp med minst 55 prosent sammenliknet med 1990-nivå.  

Inntil nå har skipsfartsektoren kun vært forpliktet til å rapportere utslipp og fått unntak fra regionale klimakrav. Det vil det bli det slutt på. Maritim sektor står for rundt 11 prosent av EUs transportutslipp og 3-4 prosent av EUs totale CO2-utslipp. Reduksjon av utslipp i denne sektoren kan dermed bidra betydelig til den totale reduksjonen. Det er blant annet varslet økte priser på drivstoff og utslipp. Kommisjonen har også foreslått at sektoren skal inn i EUs kvotesystem (ETS). Samtidig vil indirekte regulering påvirke maritim sektor, som eksempelvis strengere krav til dokumentasjon og endrede markedskrav fra sektorens kunder.  

Mer om saken her.  

ARRANGEMENT 

  • Illustrating the relevance of Horizon Europe's Mission Restore our Ocean and Waters by 2030: from the Rhône river to European ambitions, 6. oktober kl. 09:00 – 13:30. Link til påmelding 

HØRINGER 

Er du interessert i hva som rører seg innen utviklingen av marin sektor i EU, eller ønsker å heve din stemme, så kan du her se hva som ligger ute av høringer på området: 

  1. Beskyttelse av havmiljøet - gjennomgang av EU-regler. Høringsfrist 21. Oktober 

  1. Mot et mer bærekraftig fiske i EU – dagens situasjon og retning mot 2022. Frist for innspill 31. August