For spørsmål: nils@northnorway.org 

Høydepunkter er:

• Ny handlingsplan for å styrke europeisk økologisk landbruk og havbruk
• Kommisjonen legger nå en ny alen til sin kystsoneplanlegging
• Europaparlamentet (EP) jobber med et forslag til en resolusjon om innvirkningen på fiskerisektoren av fornybare energisatsinger
• Europaparlamentet jobber for å få nye generasjoner inn i fiske 
• Ny tilnærming til EUs Atlantic Maritime Strategy 
• Ellers, så kan du lese om en pågående høring og kommende arrangementer og møter 

EUROPAKOMMISJONEN

Europakommisjonen har som oppgave å forberede saker og stille forslag til Rådet (landene) og Europaparlamentet. Kommisjonen har også en betydelig vedtaksmyndighet. Dessuten er det kommisjonens oppgave å overvåke at all EU-lovgivning overholdes av medlemslandene.

Ny handlingsplan skal styrke økologisk landbruk og havbruk i Europa

EU-kommisjonen har publisert en ny handlingsplan for å akselerere utviklingen av organisk sektor. Planen skal bidra til å øke produksjonen og forbruket av økologiske produkter, for å nå målet om at 25% av jordbruksarealet skal drives som økologisk landbruk innen 2030, samt en betydelig økning i organisk akvakultur. Dette er mål som er fastsatt i EUs Farm to Fork- og Biodiversity Strategies.  

Planen er strukturert rundt 23 tiltak som skal gi sektoren de riktige verktøyene til å jobbe mot klimaendringer og for en bærekraftig ressursforvaltning - noe som igjen skal bidrar til sunnere økosystemer.

Etterspørselen etter økologisk landbruk og akvakultur er økende. Dette skyldes økende fokus på kvalitetsmat produsert etter høye miljø- og dyrevelferdsstandarder. I 2015 var kun 4 % av den totale havbruksproduksjonen i EU økologisk. I det siste har dette endret seg raskt. EUMOFA EU Fish Market 2020 Edition rapporterer en 20 % vekst i forbruket av økologiske akvakulturprodukter de siste 5 årene. I Frankrike alene er veksten 48 %. En vesentlig del av etterspørselen dekkes gjennom import fra blant annet Storbritannia og Norge. Kommisjonen understreker at vekstpotensialet og forretningsmulighetene for EU-produsenter er betydelig.

Les mer om saken her.

D-dag for kystsoneplanlegging (Maritime Spatial Planning – MSP) i Europa

Kommisjonen legger nå en ny alen til sin kystsoneplanlegging (MSP). Planene skal sørge for at konflikter mellom ulike sektorer ikke bare løses, men forhindres. Dette omfatter alt fra plassering av undervannskabler til utvikling av store vindmølleparker, samtidig som fiskeriene holdes lønnsomme - altså mye likt det vi kjenner fra Norge.

MSP ble introdusert i europeisk lovgivning i 2014, og rulles gradvis ut på tvers av EUs medlemsland, med støtte fra EU. Fristen for medlemslandene til å vedta sine nasjonale MSP-planer var 31. mars. Innen 3 måneder skal disse være delt med Kommisjonen, som igjen skal utarbeide en rapport om ¨Rikets Tilstand¨ innen utgangen av året.

De som er interessert i kystsoneplanleggingen i EU, kan lese mer her.

EUROPAPARLAMENTET

Europaparlamentet har beslutningsmyndighet i lovsaker, godkjenner EUs budsjetter og er kontrollinstans for Europakommisjonen. Sakene forberedes i fagkomiteer, og alle typer plenumsvedtak fattes med simpelt flertall. De 751 medlemmene er organisert etter parti og ikke landet de kommer fra.

Resolusjon om innvirkningen på fiskerisektoren av fornybare energisatsinger?

Europaparlamentet (EP) jobber med et forslag til en resolusjon, som også vil ha interesse for den utviklingen som skjer utenfor norskekysten – nemlig innvirkningen som utbyggingen av offshore vindparker og andre fornybare energisystemer kommer til å ha på fiskerisektoren. Fiskerikomiteen har saken på sin liste, før saken legges frem i plenum i EP i slutten av mai 2021.

Som kjent gjennom tidligere fiskebrev, samt storstilt mediedekning de siste par årene, har EU et overordnet mål om å være klimanøytralt innen 2050. Offshore fornybarenergi spiller en nøkkelrolle med hensyn til å oppnå dette målet. Kommisjonen estimerer at 30 % av EUs elektrisitetsbehov i 2050 må dekkes av offshore-vind (en økning i produksjon fra 12 GW til 300 GW). Imidlertid, så ble det i handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia, avtalt at EUs fiskeflåte fortsatt skulle ha tilgang til britiske farvann – som per nå har 110 havbaserte vindfarmer og 500 vindturbiner. I tillegg kommer tidevanns- og bølgekraftsteknologi sannsynligvis til å spille en større rolle de kommende tiårene. Dette betyr at det vil være mange interesser i de områdene det i dag drives fiske.

Her kommer bl.a. Maritime Spatial Planning (MSP) Directive (2014/89/EU) - som ble nevnt i saken over, inn i bildet. Konsekvensutredninger vedr. denne sameksistensen er svært viktig – spesielt siden 80% av EU-flåten er små-skala, ofte familieeide selskaper, som i hovedsak drifter i kystnære områder. Det er disse som i størst grad vil bli påvirket av utviklingen innen fornybarsektoren.

I diskusjonsgrunnlaget som behandles i EPs Fiskerikomite, er de tydelig bekymret for langtidsvirkningene på økosystemene, fiskebestandene og biodiversiteten av disse fornybarsatsingene. Fysisk innvirkning, støy, påvirkning av næringsstoffer i havet, gyting, bølgepåvirkning og elektromagnetiske felt er noen av de forholdene som ønskes vurdert. Vindfarmer vil i tillegg påvirke hvor fiske kan foregå, uten at bruket setter seg fast i fortøyninger og lignende. Dette vil også påvirke levebrødet til mange EU – fiskere, i tillegg til at det undergraver en ansvarlig og bærekraftig matproduksjon- og sikkerhet.

I dag er fiske i offshore vindparker svært begrenset, eller forbudt i EU. Fiskerikomiteen er imidlertid bekymret for at fiskere unngår disse områdene grunnet faren for skade og tap av bruk, og for faren for straffeforfølgelse, og ønsker en bedre sameksistens. På dette området er det vindmølleeierne som må tilpasse seg, ifølge komiteen. Forskning på sosiokulturelle effekter, miljøeffekter og negative økonomiske og sosiale virkninger er derfor ønsket igangsatt – noe som krever bedre forskningsdata. Medlemslandene blir bedt om å bidra til dette.

Basert på resultatene av denne forskningen og konsekvensutredningene, er det et ønske om at vindfarmer kun tillates hvis de garantert ikke har negativ økonomisk og sosiokulturell innvirkning – som er i tråd med målene i Blue Economy og Green Deal.

For å ivareta de ulike interessene, skal MSP, høringer, deltakelse, retningslinjer og kompensasjonsordninger bidra til å dempe konflikter, samt å skape like rammevilkår for fiskeriene og fornybarsektoren. Nytt lovverk kan også bli en nødvendighet.

Denne resolusjonen skal deles med Rådet og Kommisjonen – for videre oppfølging.

Europaparlamentet jobber for å få nye generasjoner inn i fiske

Fiskerikomiteen og komiteen for sysselsetting og sosiale saker har også jobbet med å rekruttere framtidens fiskere, fiskeindustriarbeidere, samt å skape arbeidsplasser i kystsamfunn.  Hvordan de tenker å gjøre dette, kan du lese i dette 11-siders forslaget.

Ny tilnærming til EUs Atlantic Maritime Strategy

For øvrig diskuterte Fiskerikomiteen den 19. april en ny tilnærming til sin Atlantic Maritime Strategy,  Når dette Fiskebrevet ble sendt ut, var det ikke kommet noe referat eller uttalelse fra komitébehandlingen, men oppdateringer vil komme her.

ANNET

EUs nye taksonomi og mulige konsekvenser for norsk sjømatnæring

Begrepet taksonomi har muligens de fleste hørt om i det siste. Dette har vært en av største debattene i EU det siste året, og den 21. april vedtok Europakommisjonen, i en såkalt delegated adopted act, EUs nye lov på området - som ikke er heldekkende for alle næringssektorer. Fortsatt like klok?

Taksonomien handler rett og slett om å oppnå bærekraftsmålene, gjennom å klassifisere ulike næringssektorer som mer eller mindre bærekraftig - for å kanalisere mer (grønn) investeringskapital inn i sektorer som bidrar til teknologiutvikling og reduserte utslipp. EU skal rett og slett mobilisere privat kapital inn i omstillingen til et nullutslippssamfunn i 2050. Klassifiseringen er ikke noe enten – eller, eller sort – hvitt. Det vil imidlertid ta for mye spalteplass å komme inn på disse teknikalitetene her - så vi kan kort si at dette handler om å klassifisere hvor grønn en investering er.

Trenden både blant fond og folk, er at en følger den grønne bølgen, og ønsker å gjøre investeringer som bidrar til en mindre forurenset, og bedre verden. EU har svært store ambisjoner på dette feltet, og slik analysene er nå, så har en kun i Europa et investeringsgap (manko) tilsvarende ¼ av det norske oljefondet pr. år. Dette er store sko og fylle.

Foreløpig er det de store, tunge forurensningssektorene som land- og skogbruk, industriproduksjon, energi, vann, avløp og avfall, transport, bygg og anlegg, informasjon og kommunikasjon, og faglig-vitenskapelig- og teknisk sektor - som har blitt klassifisert. Disse sektorene står for 93% av EUs karbonutslipp. Det har vært en enorm mobilisering fra mange miljøer i Europa for å overbevise Kommisjonen om at ens egen sektor bør få en bedre klassifisering. 47 000 høringsinnspill har kommet inn.

Det at ens sektor ikke er klassifisert, betyr ikke at man ikke har en god miljøprofil. Etter hvert som taksonomien utvikles, vil stadig flere sektorer tas inn i klassifiseringen. Dette gjelder ikke minst sjømatnæringene. Sjømatnæringene er per i dag ikke tatt med fordi de ikke ses på som en signifikant utfordring med hensyn til bærekraft.

Sommeren 2021 blir imidlertid viktig for sjømatnæringen når det gjelder taksonomien. Da skal Kommisjonen i gang med sin skadelig / nøytrale og sosiale taksonomi, og etter sigende vil da sjømatnæringen bli berørt. Det er da viktig å vise til alle de bærekraftstiltakene (både miljø og sosiale) som er innført.

Det som imidlertid er klart, er at sjømatnæringen, i likhet med andre ikke-klassifiserte næringer, fra og med 1. januar 2022 må rapportere på denne taksonomien - uavhengig av om lovverket er tatt inn i norsk lov. Det indre markedet er såkalt EØS-relevant.

Norsk sjømatnæring har imidlertid et godt utgangspunkt: Over lang tid har næringene vært underlagt strenge reguleringer med hensyn til klima- og miljørelaterte forhold. Den landbaserte industrien er elektrifisert med ¨grønn¨ strøm. Norsk havbruk er også industriledende innen bærekraftig produksjon. Sjømatnæringen har, som en ikke-klassifisert næring, tid til å påvirke prosessen. I tillegg kan næringenes miljøambisjoner bane vei for leverandørindustrien - også internasjonalt.

Til slutt er det bare å gjenta: Sommeren 2021 blir viktig med hensyn til klassifiseringen av sjømatnæringene, så følg med!
 

HØRINGER

1. Høring om bærekraftig fiskeriavtale. Frist for innspill er 23. juni 2021.
2. Beskyttelse av marine miljøer - revidering av EU-regler. Høringsfrist 6. mai 2021.
3. Handlingsplan for å bevare fiskeriressursene og beskyttelse av marine økosystemer. Høringsfrist er 13. mai 2021.
    

ARRANGEMENT

1. EU Maritime Days, 20.-21. mai 2021
2. EU Trade Policy Day, 26. april 2021
3. Møte i Rådets akvakultur og fiskerikomitee,  26. og 27. april, og 31. Mai, og 28. og 29. juni. Mer om møtene finnes her.
4. North Atlantic Seafood Forum, 8. - 10. juni. Forumet går digitalt. Og du kan lese mer om arrangementet her.
5. Protect our oceans: the challenge of Europe’s global leadership, 16. Juni. Digitalt møte. Mer om arrangementet finner du her.