Her kommer en liten oversikt over planen:

Energisparing 

Ifølge Europakommisjonen er energisparing den raskeste og billigste måten å håndtere den nåværende energikrisen på. Hver innbygger, bedrifter og organisasjoner forventes å ta sitt ansvar og redusere oppvarming og avkjøling av bygg, og bruk av biler. Medlemsland oppmuntres også til å etablere skattetiltak for å fremme energisparing, gjennom eksempelvis reduserte momssatser på energieffektive varmesystemer, bygningsisolasjon og apparater og produkter. EU også økt sitt eget energisparemål for 2030 fra nåværende 9 prosent til 13 prosent (les: EU Save Energy Communication).

Diversifisere energiforsyninger 

EU jobber nå tett med internasjonale partnere for å finne alternative energikilder og diversifisere forsyningen for å unngå avhengighet fra en eller få leverandører. 10 milliarder euro skal brukes for å bygge ut gass- og LNG forbindelser, samt etablering av en felles plattform hvor medlemslandene sammen kan kjøpe hydrogen, gass og LNG. Det er også planer om å bygge ut store hydrogenkorridorer i Middelhavet og Nordsjøen. Les mer om hvordan Nederland, Tyskland, Belgia og Danmark allerede har lagt store planer sammen for Nordsjøen og levert en felles erklæring for å bli “Europas grønne kraftverk” gjennom satsning og utbygging av havvind og grønt hydrogen.

Kjappere utrulling av fornybar energi 

Europakommisjonen foreslår å øke det overordnede 2030-målet for fornybar energi fra 40 % til 45 % under Fit for 55-lovpakken. Dette betyr blant annet en endring i fornybarenergidirektivet, som er EØS-relevant. I tillegg kommer en rekke initiativer: 

• Europas infrastruktur for ren energi skal utvikles og styrkes gjennom utlysninger i Connecting Europe Facility (CEF) 

• Anbefaling om å kutte drastisk ned og få mer koordinerte godkjenning- og konsesjonsprosesser som i dag ofte er trege og komplekse 

• Anbefaling at medlemslandene peker ut områder innen fornybar energi som er spesielt egnet for storskalaprosjekter, samtidig som det tas miljøhensyn 

• Et digitalt kartleggingsverktøy skal gi tilgang til geografiske data innen energi, industri og infrastruktur som skal hjelpe medlemsland å identifisere hvilke områder innen ren energi som passer best å utvikle

• Gradvis innføring av juridisk forpliktelse til å installere solcellepaneler på nye offentlige, kommersielle bygg og boligbygg 

• Dobling av antall varmepumper innen 2030, samt tiltak for å øke bruk av fjernvarme 

• Et mål om produksjon av 10 millioner tonn hydrogen, samt import av like mye, innen 2030. Det settes også av 200 millioner euro til forskning som et verktøy for å sette fart på hydrogenprosjekter. 

• To "Delegated Acts" på definisjonen og produksjonen av fornybart hydrogen, som er ute på høring nå.  

• En handlingsplan for biometan, som skal inkludere et industrielt partnerskap for biometan og andre finansielle insentiver for å øke produksjonen. 

Redusere fossilt brenselforbruk i transportsektoren 

• Europakommisjonen kommer til å presentere en Grønn frakt-pakke neste år som tar sikte på å øke energieffektiviteten i sektoren betydelig. Deriblant gjennom nye CO2 standarder for lastebiler, i tillegg til en revisjon av regler rundt vekt og dimensjoner av lastebiler for å tillate at tyngre og lengre nullutslippslastebiler krysser landegrensene  

• Ny lovgivning skal pålegge offentlige og private bedriftsbilparker over en viss størrelse å øke andelen nullutslippsbiler 

• Det foreslås også bilfrie dager, veiavgiftsordninger, bedre lasteprosedyrer for lastebiler og støtte for gange, sykling og kollektivtransport for å klare å nå EUs nye energisparemål på 13 prosent inne 2030. I tillegg anbefales det å senke fartsgrensene for byer og motorveier.  

Forskning og utvikling skal bidra til å sette opp farten på overgangen til bærekraftig energi, i tråd med målene satt i EU Green Deal. Du kan lese mer om hvordan i vårt FoU-nyhetsbrev her.  

EU har også innført en ny lovgivning med obligatorisk gasslagring for å sikre beredskapen i tilfelle avbrudd i gassforsyningen fra Russland; åttifem prosent av underjordiske gasslagre forventes fylt opp innen november i år, nitti prosent påfølgende vinter. For europeiske land som ikke har lagringsanlegg har EU foreslått en solidaritetsordning der de vil få tilgang til gasslagringskapasitet tilsvarende 15 prosent av sitt årlige forbruk fra andre EU-land. Det vil også være mulig å tilby kortvarig statsstøtte til selskaper som er rammet av høye energipriser. 

I tillegg til å bli mindre avhengig av russisk gass, har alle tiltakene i REPowerEU pakken som mål å både styrke og utfylle EU Green Deal og lovpakken Fit for 55. Sammen skal de tre pakkene sørge for en kjappere bærekraftig og grønn vekst med mål om et klimanøytralt Europa innen 2050. 

Vi har tidligere skrevet kort om hvilke muligheter dette kan gi for Nord-Norge. Gjerne ta kontakt med oss for mer utfyllende informasjon: janni@ekrem@northnorway.org eller tina@northnorway.org