Offentlige myndigheter i EU kjøper varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider for rundt 2 500 milliarder euro hvert år, tilsvarende om lag 15 prosent av EUs BNP. Kommisjonen mener denne innkjøpsmakten kan bidra til å styrke innovasjon, sikkerhet, forsyningssikkerhet og europeisk konkurransekraft.
Enklere regler
Europakommisjonen har lagt fram forslag til en ny Public Procurement Act. Forslaget innebærer at dagens tre hoveddirektiver for offentlige anskaffelser fra 2014 erstattes av én felles forordning. Målet er både å forenkle regelverket og å gjøre offentlige innkjøp til et mer strategisk virkemiddel for å nå EUs politiske og økonomiske mål.
Forslaget innebærer også et viktig skifte i hvordan EU regulerer området. Mens direktiver gir medlemslandene et visst handlingsrom til å gjennomføre reglene nasjonalt, vil en forordning gjelde direkte i hele EU. Kommisjonen mener dagens regelverk er blitt for komplekst og fragmentert, blant annet som følge av ulik nasjonal gjennomføring. En felles forordning skal bidra til et mer harmonisert regelverk og redusere forskjellene mellom medlemslandene.
Forslaget reduserer samtidig antallet hovedprosedyrer og åpner for større bruk av forhandlinger og markedsdialog. Målet er å gjøre anskaffelsesprosessene enklere og mer fleksible, både for offentlige oppdragsgivere og for leverandørene.
Pris er ikke nok
En av de mest omtalte endringene er at offentlige innkjøp i større grad skal handle om kvalitet, ikke bare pris.
Forslaget legger opp til at kontrakter som hovedregel skal tildeles etter beste forhold mellom pris og kvalitet. Kvalitetskriterier skal normalt utgjøre minst 30 prosent av den samlede vurderingen. For arbeidsintensive kontrakter økes minimumskravet til 50 prosent. Det åpnes samtidig for unntak i enkelte tilfeller dersom kvaliteten kan ivaretas på andre måter.
Kvalitet kan blant annet omfatte klima- og miljøhensyn, sosiale forhold, innovasjon, sikkerhet, forsyningssikkerhet og livsløpskostnader.
For norske leverandører kan dette få betydning. Konkurransen om offentlige kontrakter kan i større grad dreie seg om kvaliteten og den langsiktige verdien av en løsning, og ikke bare om hvem som leverer den laveste prisen.
Kjøp europeisk
Forslaget introduserer også en ny ramme for såkalt «europeisk preferanse». Dette innebærer ikke et generelt krav om å kjøpe europeisk, men gir offentlige oppdragsgivere mulighet til å favorisere leverandører fra EU og andre land som er omfattet av EUs internasjonale markedsadgangsavtaler i bestemte anskaffelser.
Oppdragsgivere kan blant annet begrense deltakelsen i en konkurranse til slike leverandører, stille krav til opprinnelsen på varer og tjenester eller gi disse tilbudene en fordel i evalueringen. Et tilbud kan også avvises dersom mindre enn 50 prosent av verdien stammer fra EU eller andre land som er omfattet av EUs internasjonale avtaler, dersom oppdragsgiveren har valgt å benytte denne typen preferansekriterier.
Bakgrunnen er et ønske om å styrke Europas økonomiske sikkerhet, robusthet og konkurranseevne i en tid preget av økende geopolitisk konkurranse og mer usikre globale forsyningskjeder.
Fortsatt på forslagsstadie
Forslaget er nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet (medlemsland). Det er derfor for tidlig å si nøyaktig hvordan det endelige regelverket vil se ut. Kommisjonen håper at de to lovgiverne kan komme til enighet i løpet av 2027, men både innhold og ambisjonsnivå kan endres underveis i forhandlingene. Forslaget er dessuten merket som EØS-relevant, noe som betyr at det på sikt også kan bli aktuelt for Norge dersom det innlemmes i EØS-avtalen.
For norske aktører vil særlig utviklingen knyttet til kvalitetskriterier, forsyningssikkerhet og den foreslåtte ordningen med europeisk preferanse være relevant å følge.
Ettersom forslaget kan få betydning også for Norge gjennom EØS-avtalen, kan det være relevant for norske aktører å engasjere seg allerede nå. Europakommisjonen tar imot innspill til forslaget gjennom sin høringsportal her.
Les mer på Europakommisjonens sider.