Offentlige myndigheter i EU kjøper varer og tjenester for om lag 2 000 milliarder euro hvert år, tilsvarende rundt 14 prosent av EUs BNP. Europakommisjonen mener denne kjøpekraften i langt større grad kan brukes til å fremme innovasjon, styrke europeisk industri og gjøre Europa mindre sårbart i møte med globale kriser.
Derfor har Europakommisjonen lagt fram forslag til en ny Public Procurement Act, som erstatter dagens tre anskaffelsesdirektiver fra 2014 med én felles forordning. Målet er både å forenkle regelverket og å gjøre offentlige innkjøp til et strategisk verktøy for Europas konkurransekraft.
Forslaget innebærer også et viktig skifte i hvordan EU regulerer området. Mens direktiver gir medlemslandene et visst handlingsrom til å gjennomføre reglene nasjonalt, skal en forordning i utgangspunktet gjelde likt i hele EU. Kommisjonen mener dagens regler er blitt for komplekse og praktiseres ulikt fra land til land. Ved å samle regelverket i én forordning ønsker EU å gjøre det enklere for både offentlige innkjøpere og bedrifter å operere på tvers av landegrensene.
Den kanskje viktigste endringen er at pris alene skal få mindre betydning. Offentlige oppdragsgivere skal i større grad kunne vektlegge kvalitet, innovasjon, klima- og miljøhensyn, forsyningssikkerhet og samfunnsnytte. Det kan for eksempel bety at et innkjøp av batterier eller digitale løsninger ikke bare vurderes ut fra pris, men også ut fra hvor robuste leverandørkjedene er og hvilken verdi prosjektet skaper på lengre sikt.
Forslaget må også ses i lys av EUs ønske om å redusere avhengigheten av utenlandske leverandører innen energi, teknologi og kritiske råvarer. De omdiskuterte «Made in Europe»-kriteriene innebærer ikke at utenlandske selskaper stenges ute, men at europeisk produksjon og verdiskaping i enkelte strategiske sektorer kan telle positivt i konkurransen om offentlige kontrakter.
Selv om regelverket fortsatt skal gjennom omfattende forhandlinger i EU, kan konsekvensene bli store også i Norge. Dagens norske anskaffelsesregler bygger i stor grad på direktivene som nå foreslås erstattet. Dersom den nye forordningen blir innlemmet i EØS-avtalen, kan offentlige innkjøp i større grad bli et verktøy for innovasjon, beredskap og næringsutvikling. For kommuner, fylkeskommuner og offentlige virksomheter i Nord-Norge kan det bety nye muligheter til å bruke innkjøpsmakten mer strategisk, men også nye krav og prioriteringer som det vil være viktig å følge med på allerede nå.
Samtidig er dette bare starten på lovprosessen. Forslaget skal nå behandles av Europaparlamentet og medlemslandene, og innholdet kan fortsatt endres betydelig før et endelig vedtak foreligger.
Les mer på Europakommisjonens sider.