Strategiene er samtidig sentrale byggesteiner i EUs Ocean Pact, der EU samler sine ambisjoner for et sterkere, tryggere og mer bærekraftig havøkosystem på tvers av industri, energi og beredskap.
Strategiene retter seg mot alt fra skipsbygging og maritim industri, til havner, sikkerhet og energiomstilling.
Styrking av maritim industri
Den nye industristrategien skal bidra til å modernisere europeisk skipsbygging og styrke konkurransekraften i møte med økende global konkurranse, særlig fra Asia.
Blant tiltakene er etableringen av en ny europeisk EU Industrial Maritime Value Chain Alliance, som skal koble verft, teknologiselskaper og leverandører tettere sammen. Målet er å styrke hele den maritime verdikjeden i Europa.
EU vil også satse mer på forskning og innovasjon. Gjennom programmet “Shipyards of the Future” under Horizon Europe skal nye teknologier testes i virkelige verftsmiljøer før de tas i bruk i større skala.
Strategien legger stor vekt på grønn omstilling. EU ønsker å stimulere til utvikling av mer energieffektive skip, alternative drivstoff og økt digitalisering i den maritime sektoren.
Samtidig vil EU stimulere til mer produksjon i Europa. Et mål er å styrke «Made in EU»-skip og maritim teknologi, slik at Europa blir mindre avhengig av leveranser fra Asia.
Havner som strategiske knutepunkter
Den nye havnestrategien løfter frem europeiske havner som kritisk infrastruktur for handel, energi og sikkerhet.
EU-havner håndterer rundt tre firedeler av unionens handel med resten av verden, og tar imot mer enn 3,4 milliarder tonn gods og nær 395 millioner passasjerer hvert år.
Strategien legger opp til mer digitalisering, bedre kobling til jernbane og transportnett, og raskere energiomstilling i havnene. Elektrifisering, bedre strømtilgang og utvikling av nye energiløsninger blir sentrale tiltak.
Samtidig øker fokuset på sikkerhet. Havner blir i økende grad sett på som kritisk infrastruktur, og EU vil styrke arbeidet mot blant annet organisert kriminalitet, cybertrusler og sårbarheter i forsyningskjedene.
EU legger også større vekt på såkalte dual-use-havner, som kan brukes både sivilt og militært.
Hva betyr dette for Nord-Norge?
Selv om strategiene ikke er direkte bindende for Norge, vil de trolig påvirke både regelverk, finansiering og samarbeid. Norsk skipsfart, maritime leverandører og havner er tett integrert i EU-markedet.
Strategiene kobles også til finansieringsordninger som Horizon Europe og EUs innovasjonsfond. Dette kan åpne for nye prosjekter innen blant annet grønn shipping, havneelektrifisering og digital logistikk.
- Norske myndigheter bør nå se til EU-kommisjonens forslag og starte arbeidet med en norsk strategi som samsvarer med den europeiske, sier Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner som var tilstede under fremleggelsen.
Vi ser spesielt positivt på at strategien løfter frem betydningen av mellomstore og mindre havner. Skal vi lykkes med militær mobilitet, energiforsyning og bærekraftige verdikjeder, trenger vi hele havne-Norge med på laget, fortsetter Arnt-Einar.
For Nord-Norge kan utviklingen være særlig relevant. Regionen ligger strategisk til mot Barentshavet og Arktis, og havnene i nord spiller en viktig rolle for transport, energi og beredskap.
Økt satsing på maritim industri, grønn teknologi og sikker infrastruktur kan derfor gi nye muligheter for næringsliv og kompetansemiljøer i nord.
Les mer her