Kommisjonen peker på at mange lovende teknologier aldri kommer lenger enn til prototypefasen. Andre lykkes i forskningsfasen, men får ikke tilgang til nok kapital til å vokse. Resultatet er at Europa ofte taper terreng til USA og Kina når nye markeder og teknologiselskaper skal bygges. I 2023 utgjorde forsknings- og utviklingsinvesteringene i EU 2,2 prosent av BNP, mot 3,46 prosent i USA og nær 5 prosent i Sør-Korea.
Offentlige innkjøp skal drive innovasjon
Forslaget retter seg særlig mot to utfordringer. For det første skal offentlige innkjøp av forskning og utvikling bli enklere. Kommisjonen mener offentlige virksomheter i Europa bruker for lite av sin kjøpekraft til å utvikle nye løsninger. Bare 0,6 prosent av offentlige anskaffelser i EU går i dag til forskning og utvikling, mot 3,5 prosent i USA. Innovation Act skal etablere et felles europeisk system for slike anskaffelser og gjøre det enklere for offentlige aktører i ulike land å samarbeide om utvikling av ny teknologi. Målet er å få flere innovative løsninger raskere ut i markedet, blant annet innen helse, utdanning og ren mobilitet.
Patenter skal gi lettere tilgang til kapital
For det andre skal innovative bedrifter få lettere tilgang til kapital. I dagens kunnskapsøkonomi ligger verdiene ofte i patenter, programvare og teknologi, men slike immaterielle eiendeler brukes sjelden som grunnlag for finansiering. Kommisjonen anslår at dette bidrar til et finansieringsgap på opptil 18 milliarder euro årlig for innovative selskaper i Europa.
For å gjøre det enklere å omsette forskning til kommersielle produkter foreslår EU blant annet et felles rammeverk for verdsetting av immaterielle rettigheter, et kompetansesenter for IP-basert finansiering og en digital markedsplass som skal koble sammen kjøpere og selgere av patenter og annen teknologi. Kommisjonen anslår at tiltakene kan utløse opptil 10,2 milliarder euro i årlig ny finansiering til innovative selskaper.
Tenk deg nordnorsk teknologiselskap som har utviklet en ny løsning for autonom skipsfart, romteknologi eller havovervåking. Selskapet kan sitte på verdifulle patenter og unik teknologi, men har få bygninger eller maskiner å stille som sikkerhet for lån. Med Innovation Act ønsker EU å gjøre det enklere å verdsette slike immaterielle eiendeler og bruke dem som grunnlag for å hente kapital, slik at flere innovative bedrifter kan vokse i Europa.
Forslaget er merket som EØS-relevant og skal nå behandles av Europaparlamentet og medlemslandene. Dersom det vedtas og senere innlemmes i EØS-avtalen, kan det få betydning også for norske forskningsmiljøer, offentlige innkjøpere og innovative bedrifter som ønsker å vokse i det europeiske markedet.
Les mer på Europakommisjonens sider