OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Du er her:

Hvis EU vil lære om oss, må vi også lære om dem

Sier Helene Gabrielsen som er rådgiver for samiske saker ved fylkesrådslederens kontor i Nordland fylkeskommune, med kontorsted i Narvik. Våren 2026 er hun hospitant hos oss i Brussel. I løpet av tre måneder ved kontoret skal hun få tett innsyn i hvordan nordnorske interesser ivaretas i EU-systemet, og hvordan europeisk politikk og regelverk påvirker regionen. Hospiteringen er særlig aktuell og interessant i lys av at EU nå skal revidere sin arktiske politikk, et arbeid med stor betydning for Nord-Norge og samiske interesser. 

 Bakgrunn fra politikken

Gabrielsen kommer fra Kjeldebotn i Narvik kommune. Hun er datter av tidligere ordfører i tidligere Ballangen kommune, Einar Gabrielsen, og har selv tre perioder i kommunestyret i Ballangen bak seg.  

   -Jeg har vokst opp i et samfunnsengasjert hjem, som har lagt grunnlaget for min politiske interesse.  

Fikk øynene opp for EUs interesse for nordområdene

Gabrielsen forteller at bakgrunnen for at hun søkte stillingen som hospitant ved Nord-Norgekontoret i Brussel, var erfaringene hun gjorde seg under EU Arctic Forum i Levi i fjor sommer.  Konferansen ga henne et nytt og bredere perspektiv på både Nord-Norge og det samiske Norge i en europeisk sammenheng.

-  På konferansen fikk jeg virkelig se hvor stor interesse EU har for nordområdene. Jeg ble nesten sjokkert over hvor stor tyngde EU stilte med på en slik konferanse, og forsto at de er svært interessert i oss. Da tenkte jeg at hvis de ønsker å lære mer om oss, må også vi lære mer om dem, sier Gabrielsen.

Samene er EUs eneste urfolk, men Gabrielsen påpeker at EU som rettssystem ikke har en samlet urfolkspolitikk som gir rettigheter på linje med nasjonal lovgivning i blant annet Finland og Sverige. Dermed mangler EU-systemet tilsvarende rettslige verktøy og institusjonelle rammer for å ivareta samiske interesser direkte.

 -  Under min tid her ønsker jeg å arbeide med hvordan samiske interesser ivaretas innenfor EU-rammeverket, særlig fordi mye av EUs regelverk påvirker samiske områder og næringer, sier Gabrielsen.  

EUs arktiske politikk i endring

Gabrielsen forklarer at når EU reviderer sin arktiske politikk, er det blant annet for å kunne møte nye utfordringer knyttet til klimaendringer, sikkerhet og geopolitikk i nord.

-  Revideringen av EUs arktiske politikk er sentral for samene som urfolk. Det er viktig at politikken ivaretar samiske rettigheter, sikre reell medvirkning og bidra til gode levekår i samiske samfunn i hele Sápmi. Denne gangen får nok det samiske perspektivet større plass enn i 2021, fordi EU har signalisert et ønske om å legge mer vekt på urfolksrettigheter og hensynet til lokalbefolkningen.

Videre forteller Helene at hun ser frem til flere spennende møter om revideringen av EUs arktiske politikk.

 - Denne uken deltok jeg på et frokostmøte om revideringen av EUs arktiske politikk. Der fikk jeg flere perspektiver og ble kjent med nye mennesker med kunnskap om feltet, noe som er viktig for arbeidet jeg skal gjøre. I mitt arbeid er det avgjørende at vi bidrar med konkrete innspill og sørger for at disse perspektivene kommer tydelig frem.

Et godt første møte med Brussel

På spørsmål om hva hun synes om Brussel så langt, sier Gabrielsen at hun opplever byen som spennende, med korte avstander og åpne, trivelige mennesker. Samtidig understreker hun at kontoret er stedet hun tilbringer mest tid.

- Jeg har et godt inntrykk av arbeidsmiljøet her, og trives veldig godt. Miljøet bærer preg av at vi er i Brussel, og at mange ikke bor hjemme i Norge. Jeg opplever miljøet som både åpent, kunnskapsrikt og trygt.