Endret 17.02 for å klargjøre regler ved stor andel fornybar elektrisitet.

Definerer fornybart hydrogen

Det er forventet at hydrogen skal erstatte fossilt brennstoff som naturgass, men for at dette skal være mulig, må EU definere regler for hva som er grønt, og dermed fornybart hydrogen.

Dette har Europakommisjonen gjort gjennom forslag til to delegerte rettsakter under fornybardirektivet. Disse reglene skal sikre at fornybart drivstoff av ikke-biologisk opprinnelse (renewable fuels of non-biological origin), er produsert av fornybar elektrisitet, og at produksjonen ikke tar kapasitet fra eksisterende produksjon.

Les pressemeldingen fra Europakommisjonen og rettsaktene her.

Begge rettsaktene henger sammen, og er nødvendige for at drivstoffet skal regnes inn i medlemslandenes mål for fornybar energi.

Det vil også gi trygghet for investorer, som er viktig for at EU skal nå målet om 10 millioner tonn hydrogen produsert i EU, og import av 10 millioner tonn hydrogen innen 2030, i tråd med REPowerEU planen.

Addisjonalitetsprinsipp betyr produksjon fra nye kraftverk 

Det mye omdiskuterte addisjonalitetsprinsippet blir stående, til tross for at både en rekke medlemsland og interesseorganisasjoner, som Hydrogen Europe, har kjempet mot det.

Addisjonalitetsprinsippet betyr at elektrolysører som skal brukes for å produsere grønt hydrogen, må være koblet til ny fornybar elektrisitetsproduksjon. Dette er for å sikre at produksjonen av fornybart hydrogen stimulerer til en økning i volumet av fornybar energi tilgjengelig på nettet, sammenlignet med det som allerede eksisterer.

På den måten vil hydrogenproduksjon støtte avkarbonisering og komplementere elektrifiseringsarbeidet i Europa, men også unngå press på kraftproduksjon.

Dette betyr at grønt hydrogen må være produsert med nye vannkraftverk, for å ikke ta kapasitet fra eksisterende kraftverk. I tillegg må produksjonen av hydrogen ha geografisk nærhet til produksjonen av den fornybare elektrisiteten. I følge Norges delegasjon til EU, vil det være mulig å produsere hydrogen fra eksisterende kraftproduksjon, dersom fornybarandelen i strømnettet er høyt nok. 

Men dersom fornybarandelen er på over 90 prosent slipper man 

I den delegerte rettsakten står følgende om unntak fra å produsere fra nye kraftverk: Å legge til ytterligere installasjoner som produserer fornybar elektrisitet er ikke nødvendig, gitt at det med rimelighet kan antas at produksjon av fornybar hydrogen i en prissone der andelen fornybar energi overstiger 90 %, gjør det mulig å oppfylle kriteriet for 70 % utslippssparing, og det kan skape utfordringer for driften av elektrisitetssystemet.

Dette betyr at EU har kommet Norge i møte, som har jobbet for å få frem at man må ta høyde for land og regioner som har en helt annen andel fornybar produksjon av elektrisitet, slik som i Norge, Finland og Sverige. 

NSPA leverte posisjonsnotat

Dette er noe også Nord-Norges Europakontor via NSPA har jobbet for. NSPA-nettverket leverte posisjonsnotat i 2022, hvor det ble fremhevet at prinsippet om addisjonalitet bør ha unntak for regioner og medlemsland med i hovedsak fornybar energiproduksjon, og med produksjonsoverskudd, slik som for Nord-Norge, Nord-Sverige og Øst- og Nord-Finland.

I tillegg la posisjonsnotatet frem at den delegerte rettsakten ikke bør være til hinder for produksjon av hydrogen med eksisterende kraftverk, der hvor det er produksjonsoverskudd.  

Trer ikke i kraft helt enda

Reglene, om de vedtas, vil gjelde fra 2028 med en overgangsperiode, hvor de som er tidlig ute, unngår kravet om produksjon fra nye elektrolysekraftverk frem til 2038, dersom installasjonene starter produksjon innen 2028. Hydrogenprodusenter vil også kunne matche hydrogenproduksjonen med kontrakter for fornybar elektrisitet mellom 2028 og 2030.

Fra 2030 vil også hydrogenproduksjon måtte matche tilgangen til fornybar kraft på timesbasis, mens det i de to årene før, fra 2028 til 2030, vil være på månedlig basis.

Reglene vil gjelde både idet indre markedet i EU, og for de som eksporterer hydrogen fra tredjeland.

Foto: European Union, 2020

Bra at forsaget endelig er ute

Leder for Hydrogen Europe, Jorgo Chatzimarkakis, uttaler på deres nettsider at de er glade for at et regelverk omsider er foreslått, og at det vil gi forutsigbarhet for sektoren. Han påpeker imidlertid at regelverket ikke er perfekt, og at de strenge reglene vil gjøre prosjekter på grønt hydrogen dyrere og vil begrense potensiale for utvidelse og oppskalering.

Chatzimarkakis konstaterer også at timingen på dette er uheldig, når EU samtidig har lansert EUs Green Deal Industrial Plan, som et motsvar til USAs IRA.  

Bellona på den andre siden, mener at regelverket ikke er strengt nok, og at det åpner for mye for grønnvasking på kort sikt, med risiko for økte utslipp gjennom hydrogenproduksjon. Men også de påpeker at det at reglene endelig har kommet betyr at man kan starte på videreutviklingen av hydrogenpolitikken i EU, og sette mål som bidrar til klimanøytralitet.

Kjernekraft kom med i siste øyeblikk

Frankrike er ett av landene som har tatt til orde for at ikke-fornybar, lavutslippselektrisitet burde være mulig uten addisjonalitetsprinsippet. Dette kom med, og betyr at land med mye bruk av kjernekraft vil potensielt kunne produsere hydrogen uten å måtte legge til mer produksjonsmuligheter for fornybar elektrisitet, slik som for vannkraft. Dette gjelder så lenge produsenter også signerer avtaler for å kjøpe tilsvarende andel fornybar energi.

Livssyklusutslipp

Den andre delegerte rettsakten angir en metode for å kalkulere karbonutslipp av fornybar drivstoff av ikke-biologisk opprinnelse (renewable fuels of non-biological origin/RFNBO) gjennom livssyklusen.

Tommel opp eller ned innen to måneder

Disse to forslagene går nå videre til Europaparlamentet og Ministerrådet, som har to måneder på seg til å godkjenne eller forkaste forslagene. Fordi dette er delegerte rettsakter, har de ikke mulighet til å endre på forslagene, kun si ja eller nei til forslaget slik som det ligger nå.