Høsten er godt i gang, og diskusjonene rundt Arktis og nordområdene fortsetter med like mye iver. Under European Arctic Summit i Rovaniemi i september oppfordret tolv europeiske land EU til å ta en mer strategisk og proaktiv rolle i Arktis. Samtidig varslet EUs utenrikssjef Kaja Kallas at den kommende Arktis-politikken vil ha sikkerhet som et sentralt element, og beskrev Arktis som en del av Europas samlede sikkerhetsarkitektur.
EUs oppdaterte Arktis-politikk er derfor ventet å bli tett koblet til EUs varslede sikkerhetsstrategi. Den foreløpige tidsplanen peker mot lansering av Arktis-politikken i oktober, men flere av de sentrale prosessene i Brussel er fortsatt i bevegelse. Vi følger derfor spent med på om tidsplanen holder, eller om dokumentene legges fram senere enn først varslet.
Som en del av Europaparlamentets arbeid med Arktis har utenrikskomiteen AFET nylig fått en ny studie om hvordan EU bør oppgradere sin Arktis-politikk. Studien er skrevet blant annet av Andreas Raspotnik og Andreas Østhagen – begge godt kjent for oss i nord. I et intervju med Altinget forteller vi dessuten om hvordan nordnorsk kunnskap og lokale perspektiver kan bli et viktig bidrag når Brussel ser mot nord.
For Nord-Norge handler dette ikke bare om Arktis-politikk. Det handler også om å være til stede når Europa former nye regler, prioriteringer og virkemidler. Det er derfor interessant at regjeringen nå vil fornye og styrke EØS-arbeidet, blant annet ved å komme tidligere inn i EU-prosessene og prioritere tydeligere hva som er viktig for Norge.
I denne utgaven ser vi nærmere på noe av det som har skjedd i det siste – fra nye regler for offentlige innkjøp, til regionalpolitikk, energi, fiskeri og sikkerhet.
LES EUROPANYTT HER