– Dette er ikke bare en endring i måten vi opererer på, dette er en endring av doktrinen, sier EUs industrikommissær Stéphane Séjourné.
Kjernen i lovforslaget er tre hovedgrep: raskere og mer forutsigbare tillatelsesprosesser for industriprosjekter, tydelige markedsfordeler for lavkarbon- og europeiskproduserte varer, samt strengere regler for utenlandske investeringer i strategiske sektorer som batterier, elbiler, solenergi, hydrogen og kritiske råvarer.
Offentlige anskaffelser får en sentral rolle. EU-landene bruker årlig flere tusen milliarder euro på offentlige innkjøp, og disse skal i større grad bidra til å bygge opp europeisk industri. For eksempel foreslås det at elbiler som kjøpes inn med offentlig støtte eller gjennom offentlige anbud, må ha rundt 70 prosent europeiskproduserte komponenter (utenom batteriet).
I tillegg foreslås det krav om bruk av lavutslippsmaterialer i enkelte prosjekter som mottar offentlig støtte. Blant annet kan det bli krav om en viss andel grønt stål, aluminium og sement for å kvalifisere til støtteordninger.
- Vi deler EUs ambisjon om å gi industrien gode vekstvilkår
Det sa næringsminister Cecilie Myrseth til NTB. Et sentralt spørsmål har vært om regelverket vil bli vurdert som EØS-relevant – og dermed om Norge vil omfattes av «Made in Europe»-kravene. Ifølge signaler fra European Commission er hensikten at EØS-land som Norge, Island og Liechtenstein ikke skal forskjellsbehandles dersom regelverket innlemmes i EØS-avtalen.
Dersom dette videreføres i den endelige EØS-behandlingen, kan norsk industri få tilgang til markeder og støtteordninger på linje med EU-bedrifter – blant annet innen aluminium, batterimaterialer, hydrogen, mineraler og annen prosessindustri.
Strengere krav og politisk uenighet
Samtidig vil regelverket innebære strengere krav for mange selskaper. Bedrifter må dokumentere opprinnelse på komponenter, klimautslipp og sporbarhet i leverandørkjeder mer detaljert enn i dag.
Lovforslaget inneholder også nye vilkår for store utenlandske investeringer i strategiske sektorer. Investeringer over rundt 100 millioner euro kan bli underlagt krav om blant annet europeisk medeierskap, teknologioverføring og lokal sysselsetting.
Forslaget er imidlertid kontroversielt i EU. Flere medlemsland frykter at sterkere «kjøp europeisk»-regler kan svekke frihandelen eller utløse handelskonflikter. Samtidig mener tilhengere at en mer aktiv industripolitikk er nødvendig for å møte konkurransen fra særlig Kina.
Før regelverket eventuelt blir vedtatt, må det godkjennes både av EU-landenes ministerråd og av Europaparlamentet. Det ventes derfor krevende forhandlinger, og innholdet kan bli endret før loven eventuelt trer i kraft.
Les mer her