Et tydelig signal fra EU
At Kaja Kallas, EUs høyrerepresentant for utenriks - og sikkerhetspolitikk, deltok fysisk i Tromsø, er i seg selv et sterkt signal. Dette er første gang en person i denne rollen besøker Nord - Norge under Arctic Frontiers, og det understreker hvor mye geopolitisk tyngde Arktis har fått i europeisk utenrikspolitikk.
Kallas var tydelig i sitt budskap: Arktis har fått økt betydning for Europas sikkerhet, energiforsyning og geopolitisk tyngde. Hun trakk frem at Russland har modernisert og økt militær aktivitet i nord - samtidig som regionen er nøkkelen for Europas langsiktige tilgang på energi, sjøruter og råmatrialer.
EU ønsker derfor
- Tettere sikkerhets - og beredskapssamarbeid i nord
- Stryket samarbeid med arktiske partnere, inkludert Norge
- Mer fokus på bærekraftig utvikling og grønne investeringer
Nordområdene som del av europeisk politikk
Statsminister Jonas Ghar Støre og utenriksminister Espen Barth Eide understreket at nordområdene i økende grad er en integrert del av europeisk politikk - både i forsvars - og energiperspektivet.
“Tilstedeværelse er også sikkerhetspolitikk”, sa Støre - en klar påminnelse om at bosetting, infrastruktur, beredskap og samarbeid er avgjørende i nord.
Muligheter og ansvar for Nord-Norge
For Nord - Norge betyr utviklingen både nye muligheter og økte krav. EU - samarbeid innen forskning, energi, beredskap og regional utvikling blir viktigere - og aktiv deltakelse i europeisk nettverk er avgjørende for å få gjennomslag.
Konklusjonen fra Artic Frontiers 2026 var tydelig: Arktis er en strategisk hovedarena for Europa - og Nord - Norge spiller en nøkkelrolle i dette bildet.
Nordnorske aktører ga innspill til revisjonen av EUs arktispolitikk
Nord - Norges Europakontor fikk en sentral rolle i dialogen mellom nordnorske aktører og EU om arbeidet med å revidere EUs arktispolitikk.
EU stilte med en tung delegasjon ledet av Claude Reville - Veron, EUs spesialutsending for arktiske spørsmål, sammen med representanter fra både European External Action Service (EEAS) og Europakommisjonen.
Fra Nord - Norge deltok representanter fra Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommune, Tromsø kommune, UIT Norges arktiske universitet og Nord universitet. Alle samme eiere og partnere av kontoret. Sammen løftet de fram hvilke behov, utfordringer og muligheter som bør prege den nye politikken - sett fra en region som både er strategisk viktig for Europa og hjem for over en halv million mennesker.
Sikkerhet, beredskap og kritisk infrastruktur - hovedtema i år
EU orienterte om status for revisjonsarbeidet og den pågående høringsprosessen, som varer til 16. mars 2026. De understreket av klima, bærekraft og samarbeid fortsatt er bærebjelker, men at geopolitikk og sikkerhet har fått en tydeligere plass i lys av dagens situasjon i Europa.
Fra nordnorsk side ble samfunnssikkerhet, beredskap og beskyttelse av kritisk infrastruktur fremhevet som avgjørende - særlig regioner som grenser til Russland. Det ble også etterlyst mer stabile og langsiktige rammer for grenseoverskridende samarbeid.
Flere deltakere pekte på at Arktis ikke bare er et strategisk område - men også et levende og bosatt landskap som krever politikk tilpasset små, spredte og sårbare samfunn.
Arktiske byer og kompetanseregioner i endring
Tromsø kommune løftet frem rollen arktiske byer spiller i gjennomføring av både klima -, beredskap - og energitiltak. Uten robuste byer fungerer ikke regionen som helhet. Samtidig ble demografi, kompetanse og attraktivitet for unge fremhevet som helt avgjørende for livskraftige lokalsamfunn og et konkurransedyktig nord.
Forskning som strategisk infrastruktur
Universitets - og forskningsmiljøene tok til orde for at EU burde etablere et eget arktisk forskningsprogram i FP10 (EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon), slik både EU - aktører og Artic - Six - miljøene har foreslått. Forskning, utdanning og innovasjon bør kobles tettere for å sikre både beredskap, grønn omstilling og verdiskapning i nord.
Veien videre
Innspillene fra Nord - Norge inngår i EUs formelle konsultasjonsprosess og vil være en del av grunnlaget når Europakommisjonen utformer den reviderte arktispolitikken senere i 2026.