Europanytt fra Nord-Norges Europakontor

Europanytt juni 2021

Heisann!

Europanytt er endelig tilbake – i ny drakt! Her nede i Brussel er sommeren godt i gang, men vi på kontoret ligger slett ikke på latsiden. Det er mye som skjer her nede – blant annet jobber Kommisjonen nå intensivt med å få siste detaljer på plass før den ambisiøse klimalovpakken Fit for 55 skal lanseres i midten av juli. Vi ved Nord-Norges Europakontor har også vært opptatt med å flytte inn i nye lokaler! Her har vi god plass til å boltre oss på – og enda viktigere – vi har nå mer plass til å ta imot nordnorske aktører som trenger lokaler til arrangement, eller trenger en plass å jobbe noen dager. Det er bare å kontakte oss dersom du er interessert i å høre mer om mulighetene vi tilbyr!

I dette nyhetsbrevet kan du lese om litt av hvert. Det er for øvrig undertegnedes første gang med ansvar for å skrive et helt nyhetsbrev. Jeg håper dermed det faller i smak, og tar gjerne imot tilbakemeldinger og tips om saker som dere ønsker at vi skal fokusere på fremover.

Utenom Kommisjonens arbeid med Fit for 55, kan du blant annet lese om ventede endringer innen statsstøtteregelverket, om norsk suksess innen Horisont 2020, og om den endelige avtalen mellom Storbritannia og Norge.

Vi ved Nord-Norges Europakontor ønsker dere en riktig god sommer!

God lesing!

Mvh, Janni

 

Her er en liten sniktitt på nylokalene 

EUs 50 NYANSER AV GRØNT

EU jobber for tiden intensivt for å publisere sin store energi- og klimalovpakke, også kalt Fit for 55. Med pakken søker EU å bli verdensleder innen klimapolitikk. Forslagene fra Kommisjon legges frem den 14. juli.

De forslag som skal legges på bordet er svært ambisiøse. De skal bidra til å kutte utslipp med hele 55 prosent innen 2030, samtidig som de skal bidra til økonomisk vekst. Dette betyr at EUs medlemsland - i tillegg til EØS-landene - må stramme til klimapolitikken betydelig fremover. De viktigste av Kommisjonens nye forslag og revisjoner er:

  • Karbontoll: Et strengere klimaregime øker sjansene for at selskaper med store utslipp flytter ut av EU og over til land med slappere klimapolitikk og lavere utslippskostnader. Dette blir omtalt som karbonlekkasje. For å unngå en slik situasjon, ønsker EU å implementere en karbontoll (Carbon Border Adjustment Mechanism, CBAM), ved å legge til CO2-avgifter på produkter som kommer inn til EU. Dette vil gjelde sektorer innen stål, jern, sement, gjødsel, aluminium og elektrisitet. EU vurderer for øvrig å bruke tollinntektene som egen inntektskilde.
  • LUCUF-forordningen om skog og arealbruk: EU er i gang med å gjøre endringer av dagens regelverk med tanke på bokføring av utslipp, opptak av utslipp, og opptak av klimagasser i skog og annen arealbruk.
  • Fornybardirektivet: Basert på EUs nye lov om å redusere klimagassutslippene med 55% innen 2030, må også fornybardirektivet oppdateres. For å oppnå de ambisiøse målene, ifølge et lekket utkast, må andelen fornybar energi omtrent dobles, fra dagens 20% til 38-40%.
  • Forordningen om CO2-utslippskrav til person- og varebiler: Omhandler skjerping av krav til bilprodusenter mtp mål og tidsfrister. EU kommer også til å se på behovet for en endring av insentiver for å oppmuntre til å produsere null- og lavutslippsbiler. Målet med disse nye tiltakene er å presse frem raskere overgang til utslippsfrie biler.
  • Revisjon av energiskattedirektivet: Kommisjonen skal se på noen av de unntakene som gjelder i dag og fjerne muligheten for subsidiering av fossil energi. I tillegg til at minimumssatsene skal økes over et tiår, vurderes det nå om sektorene luftfart og skipsfart skal innlemmes og skattlegges. Selv om Norge ikke er bundet av direktivet, vil det ha indirekte betydning for norsk avgiftspolitikk på grunn av statsstøtteregelverket.          
  • Endring av energieffektivitetsdirektivet: Direktivet stiller krav om mer effektiv produksjon, distribusjon, forbruk og forvaltning av energi.
  • Revisjon av direktivet om alternativ drivstoff: Omhandler utrulling av infrastruktur (lade- og fyllestasjoner) for alternativt drivstoff.
  • Bærekraftig drivstoff til luftfart (ReFuelEU Aviation): Et initiativ som tar sikte på å øke tilbudet og etterspørselen etter bærekraftig flydrivstoff, som skal redusere luftfartens miljøavtrykk
  • Bærekraftig drivstoff til maritim sektor (FuelEU Maritime): Initiativ med samme mål som forrige punkt, bare for maritim sektor.
  • Kvotehandelsdirektivet (EU ETS): Som en del av EUs grønne giv, har kommisjonspresident Von der Leyen varslet at EU kommer til å utvide ETS til å inkludere sektorer som bygg og veitransport. I følge Euractiv ser det ut til at EU kommer til å lage et nytt system for de to sektorene, istedenfor å legge dem til det nåværende karbonmarked. ETS priser utslipp av CO2 ut fra tilbud og etterspørsel i hele EU og EØS.
  • Innsatsfordelingsforordningen: Dekker sektorer som faller utenfor ETS-direktivet, deriblant avfall, landbruk, transport og bygg (de to sistnevnte blir som nevnt ovenfor flyttet over til ETS). Forordningen har egne utslippsbudsjetter for hvert land, i en skala fra 0 til 40 prosent beregnet ut fra bruttonasjonalprodukt. Som et av de «rike» landene i Europa, har Norge (og Sverige) fått krav om at utslippene skal reduseres med 40 prosent innen 2030, ut fra 2005-nivået.

 

DÅRLIGERE TIDER FOR FOSSIL ENERGI

Lansering av en mer ambisiøs klimapakke med de ovenfornevnte tiltak og krav betyr også en raskere utfasing av fossil energi til fordel for fornybar energi.

For eksempel er utfasing av nye biler med forbrenningsmotorer et hett tema blant europeiske transportministere. Blant annet har Danmark, med støtte fra Nederland, Østerrike og Irland, foreslått å sette 2030 som sluttdato for salg av fossile biler. Et annet eksempel er EUs planer om elektrifisering av transportsektoren, noe som blant annet betyr en voldsom satsning på produksjon av elbil batterier. Her er Norge allerede på ballen blant annet med satsningen på Freyr batterifabrikk i Mo i Rana.

Tilgang til kapital blir nok også noe begrenset for fossil energi-sektoren fremover. Blant annet har Den Europeiske Investeringsbanken (EIB) slått fast at de kommer til å avslutte finansiering av fossile energiprosjekter fra slutten av 2021. EIB-sjefen Werner Hoyer var klar i sin tale da han presenterte bankens 2020-tall i vinter: «To put it mildly, gas is over».

Endelig lansering av taksonomien - EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet - vil også ha stor påvirkning på hvor finansielle midler vil bli investert de neste årene. Selv om et selskap eller en sektor ikke automatisk blir ulønnsom om den ikke blir kategorisert som bærekraftig, vil dette ha viktige konsekvenser for prising i kapitalmarkedene. Mens olje helt klart vil være ekskludert fra taksonomien, uavhengig av CO2-intensitet, er det mer usikkert for naturgass, som Norge er rik på. EU-kommisjonens førsteutkast for taksonomi, hvor gass og kjernekraft ble utelatt fra klassifiseringen, gikk ikke gjennom i våres, da flere selskaper samt 9 land, inkludert Polen og Bulgaria motsatte seg forslagene. Dersom gass ikke blir inkludert i taksonomien, vil det antakelig bety høyere kapitalkostnader for sektoren.

Alle disse ulike faktorene gjør at utsiktene for fossilenergisektoren er noe usikker. Aktører innenfor denne sektoren må endre eller diversifisere sin portefølje, noe flere store europeiske selskaper allerede er i gang med - som eksempelvis BP, Total, Shell, Equinor og Eni. Selv om den norske oljesektoren går for full maskin i dag, mye grunnet skattelettelser som ble gitt våren 2020, vil nok investeringsnivået være mye lavere om noen få år. Samtidig er ikke alt håp ute – men den kan bli tatt av vinden: dersom oljesektoren omstiller seg, kan den få et nytt marked i havvind. Ifølge analytikerne i Rystad Energy, vil det komme til å være enorme investeringer i havvind-sektoren frem til 2030. Anslag tilsier investeringer opp mot 300 milliarder dollar.

STATSSTØTTEN BLIR OGSÅ GRØNNERE

For tiden holder EU-kommisjonen på med en omfattende revisjon av sine statsstøtteregler for å legge til rette for offentlig finansiering, særlig innen grønne strategiske områder som energi, klima og miljøbeskyttelse. Det første forslaget til endringer i miljørelatert statsstøtte, ligger nå ute på høring frem til starten av august.

De nye reglene kommer til å bli vedtatt i slutten av året, og sikter på å avklare den juridiske situasjonen for hva som er mulig å gjøre med offentlige midler, både for offentlig sektor, samt selskaper og private investorer. Gjennom en rekke evalueringer som er gjort av dette regelverket siden 2019, har det kommet frem at statsstøttereglene er godt egnet for formålet – som er å unngå konkurransevridning, sikre forutsigbarhet for markedsaktører og sikre like rammevilkår i hele EØS området. I tillegg bidrar regelverket til å unngå et subsidiekappløp mellom EØS-landene. På den andre siden har EUs evalueringer vist at det er behov for målrettede justeringer av regelverket for å tilpasse seg EUs overordnede grønne og digitale prioriteringer.

Kommisjonen har blant annet foreslått at det skal gis støttemuligheter for teknologiutvikling som setter fortgang i EUs grønne giv, særlig til små og mellomstore bedrifter. I norsk sammenheng kan det for eksempel bety statsstøtte til prosjekter innen hydrogenproduksjon og karbonfangst- og lagring. I tillegg foreslås det å gi insentiver for selskaper som vil fase ut fossil energi. Det vil også være mulig for støttebeløp opp til 100% av det udekte finansieringsbehovet for prosjekter innen biodiversitet, omstilling til en sirkulær økonomi, fornybar energi, energisparing og grønn mobilitet.

Ifølge Konkurransekommisær og visepresident Margrethe Vestager vil de reviderte reglene gjøre det mulig for medlemsland å oppfylle EUs ambisiøse miljømål (Green Deal) samtidig som konkurransevridninger holdes på et minimum: «Europa vil trenge en betydelig mengde bærekraftige investeringer. Selv om en betydelig andel vil komme fra privat sektor, vil offentlig støtte spille en rolle for å sikre at den grønne overgangen skjer raskt».

Kommisjonen har også foreslått å utvide omfanget av retningslinjene, til å dekke nye områder som ren mobilitet eller sirkulær økonomi, og generelt all teknologi som støtter Green Deal. Offentlig støtte kan dekke finansieringsgapet fullt ut for å støtte initiativer på dette feltet. Videre anbefaler Kommisjonen å sørge for et strømlinjeformet og fleksibelt regelverk, der offentlige ressurser ikke fordreier det indre marked, men går dit det er nødvendig.

Du kan lese mer om revisjonen av statsstøtteregelverket på Kommisjonens sider og Regjeringens sider.

EU MED LOVNADER OM FORTSATT ENGASJEMENT I ARKTIS

30. april arrangerte NSPA- nettverket (Northern Sparsely Populated Areas) et digitalt møte for å diskutere revisjonen av EUs Arktis politikk. Av de inviterte var Michael Mann, EUs arktiske ambassadør i Utenrikstjenesten, Raphael Goulet, enhetsleder i Generaldirektoratet for maritime saker og fiskeri (DG Mare), samt medlemmer av Europaparlamentet (MEP) Elsi Katainen fra Oulo og Erik Bergkvist fra Umeå.

Bakteppet for diskusjonen var Kommisjonens lansering av en offentlig høring om EUs fremtidige arktiske politikk, noe Nord-Norge og NSPA har levert høringssvar på. NNEO jobber tett sammen med NSPA, særlig innen Arktis-politikken. Vi jobber kontinuerlig opp mot EU-kommisjonen og Europaparlamentet, for å spre kunnskap om våre regioner, hvilke verdier våre regioner kan bidra med og hva konsekvensene av et en for sterkt fokus på vern og sikkerhetspolitikk vil ha for samfunnslivet i nord.

En gjennomgang av høringen, som nå er avsluttet, viser at det er et sterkt ønske om videreføring og fokus av de tre pilarene som EUs nåværende Arktispolitikk er fundert på: klimaendringer og miljø; bærekraftig regional utvikling; og internasjonalt samarbeid om arktiske saker.

Det arktiske paradokset  
Under møtet fremhevet Tomas Norvoll, fylkesrådsleder i Nordland og styringsgruppeleder i NSPA, at alle de nordlige regionene i Arktis har like utfordringer: det arktiske paradokset. Disse regionene opplever en stadig økende økonomisk aktivitet og høy sysselsetting på den ene siden, mens man samtidig har store demografiske utfordringer med utflytting og negativ befolkningsvekts på den andre siden. «Dersom vi ikke klarer å klatre i verdikjeden, kommer vi til å fortsette på det samme sporet hvor vi har økt produksjon i nord, mens alle de kule og attraktive jobbene kommer til å gå til andre, mer befolkede områder». En økende produksjon kombinert med en nedadgående trend i befolkningsveksten, særlig i områder som er tynt befolkede, gjør det problematisk å skape jobber i Arktis som dekker hele verdiproduksjonskjeden. Resultatet er at man ikke klarer å generere nok økonomiske ressurser til å skape et bærekraftig og attraktivt samfunn. Ifølge Norvoll er det viktig at man fremover klarer å håndtere skiftet gjennom et tosidig fokus på bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet.

Behov for mer regionalt fokus
Både Tomas Norvoll og Nils-Olof Lindfors, regionråd for Norrbotten, understreket behovet for at EU fokuserer mer på regional utvikling og menneskene som bor og jobber i Arktis. Mye av de ressursene som trengs for å realisere EUs grønne giv (Green Deal) finnes i det europeiske arktiske området. Dette omfatter naturressurser og prosesseringsteknologi, men også verdensledende kompetanse og innovasjonskapasitet. Mangelen på arbeidskraft og investeringer i digital infrastruktur og transportinfrastruktur, er utfordringer som krever samarbeid og mer stedsspesifikk støtte.

Ifølge Mikael Janson, direktør ved Nord-Sveriges Europakontor, har de arktiske regionene mange elementer som er vitale for EUs grønne skifte, særlig mtp mineraler, batteriproduksjon, blå økonomi og bioøkonomi: «Våre regioner er på frontlinjen, men vi er også sårbare… vi klarer ikke å holde tritt og mangler kompetanse. Det er viktig at alle disse utfordringene blir adressert, og den arktiske politikken kan spille en viktig rolle her. Vi trenger en aktiv og støttende EU».

Parlamentets rolle og geopolitiske diskusjoner
I seminaret snakket Elsi Katainen og Erik Bergkvist - Europaparlamentets (EP) to representanter - om EPs rolle i revisjonen av EUs Arktis politikk. Ifølge dem begge kommer EP til å følge nøye med på revisjonen de kommende månedene. Katainen understreket viktigheten av å føre en helhetlig tilnærming til arktiske spørsmål, mens Berkvist påpekte hvordan NSPA-samarbeidet har et enormt potensial for å være ledende i utredningen av det politiske rammeverket på nasjonalt og europeisk nivå.

Samtidig foregår det et parallelt arbeid i EP, som fokuserer på det mer geopolitiske aspektet i Arktis. Parlamentets Utenrikskomité (AFET) holder for tiden på å utarbeide en resolusjon om muligheter, bekymringer og sikkerhetsutfordringer i Arktis. Det første utkastet hadde et sterkt fokus på sikkerhetspolitikk og de geopolitiske spenningene i Arktis - som har blitt tydeligere de siste årene. Ifølge Katainen har EP over lengre tid ønsket at Kommisjonen skal ha et større fokus på den sikkerhetspolitiske biten. Andre deltakere i AFET-møtet etterlyste heller et større fokus på bærekraftig utvikling og samarbeid, som kan brukes som verktøy for å sikre lavspenning i regionen. Ifølge kilder fra Parlamentet er det flere medlemmer som deler denne meningen og som er imot å kjøre et hardere fokus på sikkerhetspolitikk i regionen. Det vil sannsynligvis være et flertall for et endringsforslag som har en mer balansert tilnærming til Arktis, med større fokus på en bærekraftig utvikling, klima og menneskene som bor der.

Ny fremtidig arktisk giv
Både Parlamentet og Kommisjonen har ambisjoner om å kunne vedta sine tilhørende kommunikasjoner før året er omme. Parlamentet skal blant annet stemme over sitt førsteutkast 1. juli. I kommisjonen foregår det det nå interne prosesser for å utarbeide data og inkludere alle perspektiver fra ulike politikkområder som er berørt av en ny integrert politikk for Arktis. Uansett utfall, så kunne både Michael Mann og Raphael Goulet bekrefte at EU fortsatt kommer til å være en synlig aktør i regionen, og at EU setter stor pris på den nyttige informasjonsutvekslingen som foregår mellom NSPA-nettverket og Kommisjonen.

Les mer om NSPAs svar på konsultasjonen om EUs fremtidige politikk for Arktis her.

EU STYRKER STØTTEN TIL KULTUR OG MEDIA VIA NY PROGRAMPERIODE KREATIVT EUROPA
Den nye programperioden for Kreativt Europa - EUs program for kulturell og kreativ sektor - får et stort budsjettløft etter at Parlamentet ble enige om å øke rammene til programmet. I perioden 2021-2027 vil programmet ha et samlet budsjett på € 2,5 milliarder, som er en økning på nesten € 1 milliard, eller 63%, fra forrige programperiode.

Hovedformålet med programmet er å fremme europeisk kultur som bidrar til en felles europeisk identitetsfølelse, og som skal skape samhold og samhørighet. Det nye programmet skal også styrke innbyggerdeltakelsen ved å fremme og beskytte grunnleggende rettigheter og verdier og tilrettelegge for politisk og sivilt engasjement.

Den kulturelle og kreative sektoren har vært blant de hardest rammede bransjene under Korona-pandemien. I tillegg har sektoren behov for å endre seg i mer digital retning. For å få til denne doble satsningen, eller balansering mellom disse to behovene, har altså Kommisjonen valgt å øke budsjettet betydelig. I tillegg er det satt som mål at 30% av finansieringen skal brukes på klimarelaterte tiltak, som en del av EUs overordnede grønne giv. Andre viktige parametere i det nye programmet er et større fokus på inkludering, likevekt, deltakelse og mangfold. Målet er å utvide økosystemet gjennom å tilrettelegge for støtte til samarbeid og gjøre programmet mer åpent for grupper som ikke har deltatt tidligere.

Norge deltar i EUs kulturprogram gjennom EØS-avtalen og betaler årlig en kontingent som gir norske kulturaktører muligheter til å delta på lik linje som aktører fra EUs medlemsland. Norske aktører innen kunst, kultur, film og TV kan få støtte til internasjonalt kultursamarbeid gjennom deltakelse i Kreativt Europa.

Tredelt struktur
Programmet beholder den tredelte strukturen med to delprogrammer, kultur og media, samt en sektorovergripende del, med en budsjettfordeling på henholdsvis 33%, 58% og 9%. Størstedelen av programmet er rettet inn mot samarbeidsprosjekter mellom kulturelle og kreative aktører i Europa, hvor målet er å øke sirkulasjon av europeiske verk, samt en styrking av sektorens kapasitet til å pleie talenter, involvere, samt generere jobber og vekst.

Nytt i kulturprogrammet er spesifikk støtte til prosjekter i utvalgte kulturbransjer; særlig musikk, litteratur, arkitektur, kulturarv samt støtte til design, mote og bærekraftig kulturturisme. Det er nytt fokus på å fremme europeisk kultur internasjonalt, og på støtte til likestilling på alle nivå i kultursektoren. En annen nyhet er støtte til individuell mobilitet over landegrensene for europeiske kunstnere, artister og kulturarbeidere. Det kommer ekstra utlysninger og utdeling av priser til følgende sektorer: bok-, musikk-, arkitektur-, og kulturarvsektoren. Kontaktpunktet i Norge er Kulturrådet.

I tillegg til finansiering av små og store prosjekt, vil det nå være mulig å søke som mellomstore prosjekter. Mht. egenandel, så vil EU dekke 80% av budsjett for små prosjekter (inntil 200.000 euro, 3 partnere fra 3 land), 70% for mellomstore prosjekt (inntil 1 million euro. Minst 5 partnere i 5 land), og 60% for store prosjekt (inntil 2 millioner euro, 10 partnere).

I delprogrammet Media for audiovisuell sektor, vil det fremover legges mer vekt på samarbeid, utvekslinger og nettverk for å legge til rette for samproduksjoner, og støtte til nettverk av europeiske filmfestivaler og kinoer. Det gis mer støtte til markedsføring av europeiske verk både i og utenfor Europa. I tillegg vil det gis støtte til tiltak som bidrar til økt likestilling i audiovisuell sektor. Programmet tilbyr 14 tilskuddsordninger, som er delt inn i 3 klynger/deler av verdikjeden: innhold (content), virksomhet (business), og publikum (audience). Norsk Filminstitutts MEDIA-kontor er kontaktpunkt i Norge.

Den tverrsektorielle delen gir mulighet for tverrsektorielt samarbeid. Nyheter i denne programdelen er støtte til innovasjon gjennom ny teknologi i kulturelle og kreative næringer og støtte til nyhetsmedia for å fremme mediemangfold, kvalitetsjournalistikk og mediekunnskap. Kulturrådet og Norsk Filminstitutt har felles ansvar for denne delen.

Mer informasjon om Kreativt Europa kan du finne her og her.

KOMMISJONEN LANSERER TAKSONOMIVERKTØY

EUs taksonomi for økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som bestemmer hvilke økonomiske aktiviteter innenfor ulike sektorer som kan defineres som bærekraftige for investeringsformål. Taksonomiforordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen enda, noe det antas det vil gjøres relativt raskt.

I juni lanserte Kommisjonen et taksonomikompass for å hjelpe brukere i å navigere i kompliserte tekniske screeningkriterier.

Kompasset skal hjelpe brukere med å finne ut hvilke aktiviteter som kan inkluderes i EUs taksonomi, til hvilke mål de bidrar til oppnåelsen av, og hvilke tekniske kriterier de må oppfylle. Eksempelvis kan et selskap som driver med oljeutvinning også være taksonomi - «kompatibel» dersom selskapet driver med havvind som en del av sin portefølje. Et annet mål med kompasset er å gjøre det lettere å integrere kriteriene i forretningsdatabaser og andre IT-systemer.

Eksempelvis må store selskap (over 500 ansatte) rapportere på omsetning fra taksonomirelaterte produkter og tjenester, på andelen investeringer (CapEx), og andelen operasjonelle kostnader (OpEx) som oppfyller taksonomiens krav.

I tillegg skal Kommisjonens ekspertgruppe for bærekraftig finans kjøre en rekke taksonomi-webinar i sommer som retter seg inn mot ulike målgrupper.

Mer informasjon kan du finne på Regjeringens sider og Kommisjonens sider

ENDELIG AVTALE MELLOM NORGE OG STORBRITANNIA I BOKS
Etter at Brexit ble et faktum, har mediebildet vært preget av mange konflikter rundt forhandlingene om en ny frihandelsavtale mellom Storbritannia og EØS/EFTA landene Norge, Liechtenstein og Island. Etter et halvt år på overtid, er frihandelsavtalen endelig på plass. Ifølge næringsminister Iselin Nybø (V) får norske selskaper samme vilkår som EU-bedrifter under EU-UK frihandelsavtalen: «Med denne avtalen sikrer vi at Norge fortsatt har muligheten til å opprettholde, og konkurrere om markedsandeler i ett av våre desidert viktigste eksportmarkeder».

Sett i lys av at Storbritannia er Norges viktigste handelspartner etter EU, har mye vært på spill for norske aktører. En del av konflikten har fra norsk side handlet om bedring av markedsadgangen for sjømat til Storbritannia, mens det fra britisk side har vært fokus på å kunne selge ost og andre landbruksvarer i Norge. Problemet med det sistnevnte er Norges importvern for landbruksprodukter - et verktøy for å sikre at norsk landbruk ikke blir utkonkurrert av billig importert mat.

Hva står egentlig i frihandelsavtalen? Blant annet videreføres tollfrihet for industrivarer. Norsk sjømatnæring har fortsatt samme tollsatser og tollfrie kvoter som før Brexit. I tillegg blir det fra og med 1. januar 2023 nulltoll for fryste pillede reker og fryst filet av hyse, makrell, sei og andre hvitfiskarter. På den andre siden vil det være noe høyere tollsatser for bearbeidet fisk, som ifølge NRK, betyr færre arbeidsplasser innen foredling.

Det er også slutt på fri bevegelse av personer, noe som betyr at man må søke oppholdstillatelse for å utføre tjenester eller jobbe i mer enn 3 måneder. Studenter må også søke visum for studieopphold, som i tillegg, mest sannsynlig, blir dyrere og vanskeligere å oppnå fremover. Storbritannia er ikke med i Erasmus programmet lenger, noe som blant annet betyr at norske studenter kan måtte punge ut med 20.000 kr ekstra pr. studieår, ifølge NRK.

Skal du reise til Storbritannia trenger du for øvrig ikke tenke noe særlig over roaming- kostnadene, siden Norge er det første landet som har sikret gjensidig fri roaming med Storbritannia.

Mer informasjon om hva frihandelsavtalen inneholder finner du her.
 

NORSK SUKSESS FOR DELTAKELSE I HORISONT2020
Norske aktører innen forskning, næringsliv og offentlig sektor har hentet inn betydelige summer siden 2014 fra deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020: hele 15 milliarder kroner, i form av prosjektmidler.

Størsteparten av midlene har i følge Forskningsrådets databaser gått til prosjekter som omhandler samfunnsutfordringer (societal challenges), etterfulgt av utmerket forskning (excellent science) og industrielt lederskap (industrial leadership).

I det store og det hele kan den økte innsatsen ses på som en stor suksess. I 2014 så Regjeringen seg nødt til å lansere en strategi for å styrke en (daværende) lav norsk returandel innen Horisont programmet (1,67%). Målet var å få opp returandelen til 2% - noe norske aktører har klart med god margin, da vi ligger på 2.45% ifølge Kommisjonens interaktive portal. Regjeringen har økt ambisjonsnivået ytterligere for inneværende programperiode, med mål om en returandel på 2,8%. Dette betyr at den norske deltakelsen må øke med nær 30% sammenliknet med forrige programperiode. Mer om Regjeringens strategi kan leses her.

Blant nordnorske aktører kan det meldes at Universitetet i Tromsø (UiT) har deltatt i 72 prosjekter mens Nord Universitet har deltatt i 8.

En annen hyggelig melding er at Norge er blant de mest foretrukkede samarbeidspartnere for Horisont forskningsprosjekt, blant ikke-medlemmer av EU. Undersøkelsen, gjort av Science|Business, viser at Norge kun har Sveits (nr.1) og Storbritannia (nr.2) foran seg på listen.

Mer info om den norske suksessen kan du lese på Regjeringens sider her.

Bedrifter, forskningsinstitusjoner og offentlige aktører som ønsker å sjekke muligheten for deltakelse i Horisont Europa, anbefales å kontakte EU-eksperter i Forskningsrådet og Innovasjon Norge for råd og veiledning. Vårt kontor besitter også generell kunnskap om de programmene og finansieringsordningene som er tilgjengelige for norske aktører, og har systemkunnskapen til å hjelpe aktører i gang. For mer informasjon kan du kontakte Tina Melfjord: tina@northnorway.org 

GODKJENNING AV KLIMASTRATEGI

10. juni vedtok Ministerrådet sine egne konklusjoner om å skape et klimanøytralt Europa innen 2050 – skriftliggjort i den nye EU-strategien for tilpasning til klimaendringer. Strategien skildrer EUs langsiktige visjon om et klimanøytralt samfunn, og er en viktig del av EUs grønne giv. Den nye strategien fokuserer blant annet på bruk av eksisterende data, tilgang til ny og bedre data, samt integrering av finansielle og økonomiske hensyn, og intensivering av tiltak på internasjonalt nivå. Pressemeldingen kan du lese her.

REVISJON AV EUROVIGNETTE-DIREKTIVET

I midten av juni kom Europaparlamentet og EU-Rådet frem til et kompromiss om Eurovignette-direktivet, som setter rammer for veibruksavgifter for tungtransport. De foreslår blant annet en innføring av CO2-differensierte avgifter, samt en utfasing av tidsbaserte veibruksavgifter for tyngre kjøretøy på TEN-T kjernenettet om noen år. Andre elementer som ble avgjort kan du lese mer om her. Kompromisset skal videre presenteres og formelt godkjennes av Europaparlamentet og Rådet.

RENOVERINGSBØLGE FOR Å REPARERE ØKONOMIEN

Bygningssektoren er en av de største energiforbrukere i Europa og står for mer enn en tredjedel av EUs klimagassutslipp. Dessuten er det flere millioner europeere som ikke har råd til å holde hjemmene sine oppvarmet. Med dette bakteppet presenterte Kommisjonen i oktober 2020 en strategi for byggrenovering, som nå er godkjent av Rådet. I strategien fremlegges det mål om å bøte på energifattigdom, øke innbyggernes livskvalitet, samt doble energirelaterte renovering i EU innen 2030. I tillegg skal renoveringsbølgen sørge for nye arbeidsplasser og fremme ressurseffektivitet og sirkulær økonomi.  Rådet understreker at videre arbeid må til for å utvide og kombinere allerede eksisterende finansieringsalternativ.

Mer om Rådets konklusjoner leser du her.

Til toppen