Europakommisjonens ambisiøse Green Deal-plan har satt et mål om å være klimanøytral innen 2050. For å nå målet, tar Kommisjonen nå er grundig gjennomgang av dagens politikk. Det vil også medføre en rekke revideringer av dagens lovverk og regelverk. I tillegg kommer EU til å legge frem en rekke strategier og programmer som en del av pakken Green Deal. En av EUs strategier som ble lansert i desember 2020, er EUs nye transportstrategi, Sustainable and Smart Mobility Strategy.
Den nye strategien har som mål å transformere EUs transportsystem gjennom en grønn og digital endring, i tillegg til at den skal bli mer motstandsdyktig for fremtidige kriser. Blant annet skal utslippene fra transportsektoren senkes med hele 90% innen 2050. For å få dette til skal transportsektoren effektiviseres og bli smartere samtidig som man skal bygge opp under et samlet europeisk marked der man konkurrerer på like vilkår. For å sikre at EUs transportsystem holder seg på sporet i utviklingen til smart og bærekraftig fremtid, har Europakommisjonen satt opp følgende milepæler:
Innen 2030:
-
Minst 30 millioner nullutslippskjøretøy på europeiske veier
-
100 Europeiske byer skal være klimanøytrale
-
En dobling av reisende på høyhastighetstog
-
Kollektive reiser under 500km skal være klimanøytrale innad i EU
-
Automatisert mobilitet skal innføres på stor skala
Innen 2035:
Innen 2050:
For å styre strategien riktig vei de neste 4 årene, lanserte Europakommisjonen også en handlingsplan med 82 initiativer. Disse, sammen med strategien, kommer til å legge rammer for norsk transportpolitikk fremover.
Jernbanens år
Jernbanen er et klima- og miljøvennlig transportmiddel og står kun for 0,4% av transportsektorens klimagassutslipp. Det er også et veldig trygt fremkomstmiddel, og går gjennom alle europeiske regioner. Jernbanen er med andre ord et viktig bidrag for å nå Green Deal-målene. Med dette bakteppet har EU bestemt at 2021 skal være jernbanens år. I den sammenheng kjøres det en rekke markeringer, eventer og prosjekter for å fremme jernbanen som en bærekraftig, innovativ og sikker løsning for mobilitet i Europa. I Norge er det Jernbanedirektoratet som har fått rollen som nasjonalt kontaktpunkt for slike aktiviteter.
Hvordan jobber vi for Nord-Norge?
Transport er et viktig område for Nord-Norge, og kontoret driver med aktivt påvirkningsarbeid og informasjonsdeling på flere måter.
EUs finansieringsordning for infrastrukturprosjekter heter Connecting Europe Facility (CEF). Norge har valgt å ikke være en del av ordningen, men heller støtte prosjekter gjennom Nasjonal transportplan (NTP) og de årlige statsbudsjettene. Vår inngangsport hos EU for å få støtte til norske prosjekter går derimot gjennom eksempelvis Horisont Europa og Interreg. Vi på kontoret bidrar ofte med partnersøk, informasjonsdeling, prosjektutvikling og nettverksbygging for å hjelpe nordnorske aktører med å komme seg inn i programmene. Det samme gjelder for europeiske partnerskap.
Kontoret fokuserer også på fylkeskommunenes felles transportstrategi, Fra kyst til marked, og følger særlig opp arbeidet med tanke på EUs TEN-T korridorer og EUs arbeid innenfor intelligente transportsystemer (ITS). Sammen med fylkeskommunene har kontoret utarbeidet høringsinnspill til Europakommisjonen på EUs transportnettverk, TEN-T (Trans-European Transport Network). Nord-Norges Europakontor har også støttet og bidratt til Sveriges og Finlands arbeid med å løfte statusen til den botniske korridoren. Gjennom strategisk arbeid opp mot Europaparlamentet og Europakommisjonen er den botniske korridoren nå en del av EUs kjernekorridorer. Dette betyr at Ofotbanen og Narvik, som er strategisk viktige for regionen, vil fungere som endestasjon for ScandMed-korridoren, som går helt fra Narvik og ned til Middelhavet.
Gjennom Northern Sparsely Populated Areas (NSPA) nettverket jobber vi tett sammen med Nord-Sverige og Nord-Finland når det kommer til felles interesser innen samferdsel i Skandinavia.