Med verdens nest lengste kystlinje, er Norge ledende innen fiskeri- og kystsoneforvaltning globalt. Rundt 60 prosent av den norske sjømateksporten går til EU.
Fiskerisamarbeidet mellom EU og Norge er basert på bilaterale avtaler, mens handelen med fisk og fiskeprodukter er regulert gjennom en egen protokoll i EØS-avtalen og bilaterale avtaler.
Fri adgang
Som medlem av EUs indre marked har norsk sjømat fri adgang når det gjelder veterinære og tekniske krav, og handelen med sjømat foregår dermed uten grensekontroll internt i EØS-området.
Siden fiskeri ikke er en del av EØS-avtalen, er ikke Norge direkte omfattet av EUs fiskeripolitikk. Men siden handelen med EU er så stor, er politikkutviklingen i EU svært viktig for Norge. Norge møter også toll på enkelte sjømatvarer og fiskearter
Fiskeri og sjømat er en sentral sektor for Nord-Norge og Norges råfisklag er partner i Nord-Norges europakontor.
Hva er viktig for Nord-Norge å belyse til EU?
- Norge er en av verdens største havnasjoner, og sørger for 42 millioner måltider verden over hver eneste dag. Nord-Norges kompetanse og ressurser er EU helt avhengig av, mens vi trenger EU-konsumenter som kjøper fisken vår.
- Vitenskapsbasert forvaltningssystem basert på bærekraftsprinsipper er sentralt for oss, og som EU har lært mye av Norge av. De fleste norske bestander har vokst mye de siste tiårene, bl.a. gjennom et meget godt forvaltningssamarbeid med våre naboland.
- Norske fiskerier bidrar til hele 21 000 direkte arbeidsplasser i EU, særlig innen videreforedling. Knapphet på fiskeressurser innebærer at havbruk er en del av løsningen. Norge er helt fremst innen teknologi, biologi, forvaltning og sunnhet.
- Sjømat er langt mer klimavennlig enn landbasert kjøttproduksjon, både villfanget og oppdrett. Å bytte ut entrecôte med seibiff er bra for deg, klimaet og naturen – og vil hjelpe Europa til å nå målene i EUs grønne giv.