Her finner du informasjon om Horisont Europa, og hvordan vi ved NNEO jobber med FoU.

Europakommisjonen har satt ned seks politiske mål fr 2021-2027, og FoU, er en nøkkeldriver for å oppnå alle;

1. Klima og miljø
2. Vår digitale fremtid
3. Jobb og økonomi
4. Beskytte innbyggere og verdier
5. Europa i verden
6. Demokrati og rettigheter

Her finner du den strategiske planen til Horisont Europa

Horisont Europa

EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, startet 1. januar 2021, og skal gå ut 2027. Norske aktører kan søke om midler på like linje med bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsinstitusjoner i EUs medlemsland.

Forskning ble på alvor hevet som et selvstendig mål for EU med vedtaket av Lisboatraktaten fra 2009. EU ønsker å styrke den vitenskapelige og teknologiske basen i Europa. Samtidig skal forskningsaktiviteten støtte opp om mål innenfor EUs politikkområder, med fokus på at resultatene skal lede til kunnskapsbasert politikkutforming, samfunn og økonomi. Det vil si at resultatene fra prosjektene som får støtte fra Horisont Europa, skal bidra til  utvikle EUs politikk, men også neste programperiode etter det igjen.

Horisont Europa er verdens største forskingsprogram i sitt slag, og er det tredje største budsjettområdet etter regional- og landbrukspolitikken. Budsjettet for inneværende programperiode, 2021-2027 er 95,5 milliarder euro.

Horisont Europa er en videreføring av Horisont 2020, et program mange sikkert har kjennskap til. En av de store endringene fra forrige programperiode, er innføringen av såkalte "missions" - oppdrag, som skal bidra til å løse utvalgte samfunnsutfordringer; tilpasning til klimaforandringer og sosial omstilling; kreft; klimanøytrale og smarte byer; sunne hav, sjøer, kystlinje og innsjøer; sunn jord og mat.  

Horisont Europa skal takle klimaforandringer, bidra til å oppnå FNs bærekraftmål, og bidra til å øke Europas konkurransedyktighet og vekst. 35 prosent av budsjettet skal gå til klimaformål for å oppnå det grønne skiftet og EUs mål om et klimanøytralt kontinent innen 2050. Det grønne skiftet vil være underliggende for alt innen FoU i årene som kommer, også i de andre programmene. FoU vil igjen være driveren for dette skiftet, så disse to satsingene vil ligge tett sammen.   Det er derfor et svært ambisiøst program.

Norske miljøer har konkurrert seg til 900 milliarder kroner fra Horisont 2020, som viser at vi har gode muligheter til å hente midler også fra Horisont Europa.

Nord-Norges Europakontor følger FoU tett, både den politiske utviklingen og mulighetene i arbeidsprogrammene. Kontoret jobber med temaet to veier; informasjon og kunnskapsheving hjemover, og informasjon om nordnorske prosjekter i Brussel.

Mer informasjon om programmet kan du finne her, men du kan også kontakte oss for et møte om hvilke muligheter din bedrift eller organisasjon har på europeisk nivå.

I Nord-Norge

Kontorets strategi for 2021-2024, stadfester at vi skal bidra til å øke kunnskapsnivået om EU i Nord-Norge. Det innebærer at vi skal bidra med relevant informasjon om relevante politikkområder, men også hvilke programmuligheter som finnes. For FoU betyr det at vi følger hvilke strategier og initiativer EU kommer med som er relevante for FoU-miljøene i Nord-Norge, men også at vi forsøker å engasjere og bidra til at flere satser internasjonalt i Horisont Europa, EØS-midlene og Interreg, for å nevne noen muligheter.

Vi prioriterer tilstedeværelse i Nord-Norge, og holder mange foredrag ila et år om hvilke mulighet som finnes innenfor EU-programmene.

I Brussel

I strategien står det også at vi skal fremm Nord-Norges interesser, og sørge for tilstedeværelse, kunnskapsheving om Arktis, og koble miljøer i landsdelen med miljøer i EU.

FoU-arbeidet i Brussel handler i stor grad om å bidra til at de nordnorske prosjektene er synlige opp mot relevante aktører i EU-institusjonene. Vi fronter prosjekter som har fått støtte fra EU, som for eksempel GIFT i Harstad og CityLoops i Bodø, men vi bidrar også til at de og andre prosjekter er en del av beslutningsgrunnlaget for EU-politikere. Det være seg Europaparlamentarikere, EUs utenrikstjeneste, eler Europakommisjonens DG Mare, som har ansvar for arktispolitikken. Da er faktagrunnlaget om hva arktis er, og hvilken aktivitet og ekspertise som finnes i Nord-Norge viktig.

I tillegg bruker vi våre nettverk i Europa for å finne muligheter for nordnorske aktører, og informerer hjemover når det for eksempel er utlysninger, workshops eller arrangement som er relevante. Vi har generell kunnskap og de programmene og finansieringsordningene som er tilgjengelige for norske aktører, og har systemkunnskapen til å hjelpe aktører i gang. I tillegg deltar vi i nettverk og allianser og fungerer på denne måten som en døråpner for Nord-Norge i Brussel.