Tilbake i Brusselbobla  

Kirsti kjenner godt til Brussel fra før av. I bagasjen har hun nemlig en lang karriere fra hjertet av Europa, hvor hun bodde og jobbet i 15 år frem til 2004. På 90-tallet jobbet hun som direktør for NHO sitt Brusselkontor. I tillegg har hun jobbet for FN i Senegal. Hun mimrer tilbake til tiden i den belgiske hovedstaden. 

–  Det var en spennende epoke i Brussel. Jeg ble forført av samarbeidets kraft i EU under mitt første opphold her. Å se kontinenter som hadde vært i konflikt, finne sammen for fred og samarbeide om felles løsninger, var inspirerende. Det var en interessant og utfordrende periode, spesielt etter Norges nei til medlemskap i 94’. EØS-avtalen, som ble iverksatt fra 1. januar 1994, ble reaktualisert og alle norske aktører måtte for alvor forholde seg til denne avtalen som vår viktigste navlestreng inn i EU-samarbeidet.  Sakte, men sikkert gikk det opp for de fleste at avtalen var veldig mye mer omfattende, og mye mer enn en handelsavtale, forklarer hun. 

I spørsmålet om hvordan det er å være tilbake i byen så mange år etterpå, svarer hun at det har skjedd mange endringer og utviklinger, og at dette har økt viktigheten av å følge med på hva som skjer her nede.  

–  20 år senere ser det veldig annerledes ut. Da jeg jobbet her besto EU av 15 medlemsland, og Norge var godt inn i den europeiske varmen. I dag er det nesten dobbelt så mange medlemsstater, Norge ble aldri medlem av unionen, og EUs ansvarsområder er langt bredere og mer komplekse enn før. Det å være tilbake i Brusselbobla er en faglig og politisk reise i et multikulturelt miljø, det er virkelig utviklende. Man møter mange kulturer, ulike måter å tenke på og løse ting på. Det er fascinerende.  

Et hjerte som banker for Arktis og europeisk samarbeid 

I sin nye rolle vil Kirsti fokusere på forskning og utvikling samt energisektoren. Hun peker på viktigheten av disse områdene for Europa og Norge, spesielt med tanke på overgangen til fornybare energikilder.  

–  EU bruker både gulrot og pisk for å fremme innovasjon og utvikling for å få til grønn omstilling. Et eksempel på gulrot er de gigantiske finansieringsmekanismene til EU som nordnorske aktører har tilgang til. Disse mekanismene gir ikke bare finansiell støtte, men fungerer også som verktøy for å holde tritt med teknologiske og industrielle utviklinger. 

Kirsti vil også fortsette å bruke sitt engasjement for Arktis inn i sin nye stilling, et område hun har vært lidenskapelig opptatt av. Hun ledet blant annet arbeidet med å styrke Tromsøs rolle som Arktisk hovedstad.  

– Jeg liker godt at Nord-Norges Europakontor har et sterkt fokus på Arktis, og det er jo nettopp det hjertet mitt banker for; å kombinere europeisk samarbeid og nordområdepolitikken for å få til bærekraftig utvikling i nord. 

Ønsker å være en god oversetter  

Vi spør hva Tromsøværingen ser aller mest frem til med den nye jobben. Personlig gleder hun seg til å bidra til å øke relevansen og nytteverdien av kontoret for aktører i Nord-Norge.  

–  Det er viktig å utvikle rollen som oversetter mellom EU og nordnorsk virkelighet. Jeg ser frem til å være med på å utvikle kontorets nytteverdi for Nord-Norge og våre eiere. EU er komplekst og blir fort fjernt for mange hjemme i Norge. Det er det jeg gleder meg mest til å jobbe med, nemlig å bidra i jobben som oversetter.  

Ikke så langt unna hjem likevel 

Til slutt, spør vi hva hun tror hun kommer til å savne fra Tromsø og Norge generelt.  

– Familie og venner selvsagt. Likevel, paradokset er jo at når man bor i Brussel bor man jo like langt unna Oslo, der barna mine bor. Jeg er så heldig å være gift med en belger, så jeg har en del familie her nede. Derfor føles det også naturlig å komme tilbake til Brussel, det er mitt andre hjem på mange måter. Når det er sagt, så vet jeg at det jeg blir å savne er det å ha så mye natur tett på hver dag, Tromsø ligger jo som en diamant i en krone av fjell.  

Hun legger også til hva med Nord-Norge hun kanskje blir å lengte litt mindre etter.  

– Snømengden. Så enn mye jeg elsker å se på hvitt landskap, så er det veldig deilig å komme seg vekk fra den enorme snømengden som noen ganger dunger ned i Tromsø. Klimamessig så er det fantastisk å gå i en by som er så grønn og har så store trær her i Brussel. Jeg har beundret de store og imponerende trærne siden jeg landet her, legger hun til og ler.