Arctic Spirit arrangeres årlig av Arctic Centre i Rovaniemi og samler politikere, embetsmenn, forskere, journalister, næringslivsrepresentanter og andre interessegrupper for å diskutere utviklingen av EUs arktiske politikk og grenseoverskridende samarbeid i Barentsregionen. Arctic Spirit er Finlands største konferanse om arktiske spørsmål.
Etter at EU lanserte sin reviderte Arktis-politikk den 13. oktober 2021, har det blitt arrangert tre konferanser der Arktis har vært tema. Fra 15. til 17. november ble årets Arctic Spirit arrangert i Rovaniemi i Finland, og Nord-Norges europakontor (NNEO) var tilstede.
Tema for årets konferanse var kort og godt Arktis som et helt vanlig-, eller et omstridt sted? På bakgrunn av EUs nylig lanserte politikk på området, sto EUs rolle i den bærekraftige utviklingen av regionene i det europeiske Arktis sentralt.
Ifølge representanter for EU, ulike land, regioner, næringsliv og samiske samfunn, kreves det tettere samarbeid på tvers av landegrenser, mellom betydelig flere aktører, for å utløse de store mulighetene som ligger i Arktis.
Barents - plattform for stabil og bærekraftig utvikling
Finlands utenriksminister Pekka Haavisto åpnet konferansen ved å snakke om betydningen av inkluderende dialog og bredere samarbeid mellom mennesker som bor i det europeiske Arktis.
Finland har nettopp overtatt formannskapet i Barents-Euro Arctic Council (BEAC), og benyttet derfor anledningen til å presentere sitt program, som i stor grad vil fokusere på biologisk mangfold, unge menneskers muligheter til å delta i samarbeid og spesielt støtte elektrifisering av transport i området - som utbygging av ladepunkter i tynt befolkede områder. BEAC vil støtte både prosjekter og arbeidsgrupper på disse områdene.
EU lytter til regionene i Arktis
Raphael Goulet - en av medforfatteren av EUs arktiske politikk, representerte Europakommisjonens generaldirektorat for maritime saker (DG MARE) under konferansen. Goulet takket bl.a. NSPA (Northern Sparsely Populated Areas)-nettverket for alle gode innspill de seneste årene.
Nord-Norge, ved NNEO, koordinerer dette nettverket, som også omfatter regionene i Nord- og Midt-Sverige, samt Nordøst-Finland.
Dette nettverket har lagt grunnlaget for mye av de politiske komponentene knyttet til bærekraftig regional utvikling i EUs reviderte Arktis-politikk.
EU ser behovene til de Arktiske ressursregionene mht. å håndtere spesifikke territoriale utfordringer, som mangel på mennesker og kompetanse. Dette er viktige bestanddelene hvis våre næringer og samfunn skal kunne utvikle og utvinne de ressursene i Nord-Europa som er så viktige for EUs grønne skifte.
Tilpassede løsninger
– Potensialet for bærekraftig regional utvikling i det europeiske Arktis er stort, sa Goulet.
EU kan bidra til utvikling gjennom investeringer, gjennom EUs samhørighetspolitikk og Den europeiske investeringsbanken, men også gjennom økt samarbeid gjennom smart spesialiseringsstrategier.
Innovasjon og utdanning blir stadig viktigere - noe som er spesielt utfordrende i tynt befolkede områder, som krever tilpassede løsninger og investeringer. EU er interessert i, og lydhør mht. en videre dialog med aktørene i Arktis om hvordan man kan samarbeide for å løse utfordringer på en bedre måte enn før.
Ifølge Goulet, er Europakommisjonen nå i en såkalt læringsmodus, for å iverksette den nye Arktis-politikken.
Store forretningsmuligheter i nord
Blikket retter seg mot de store investeringene, særlig i Nord-Norge og Nord-Sverige. Næringslivets klimadrevne investeringer, spesielt i Nord-Sverige, men også i Nord-Norge (Nordland) har ikke gått upåaktet hen i Finland.
Flere paneldeltakere og spørsmål fra deltakerne berørte de hyggelige utfordringene med å håndtere og utnytte mulighetene som nå skapes med de store industriinvesteringene som finner sted i det europeiske Arktis.
Selskaper i Finland ser nå i økende grad mot forretningsmulighetene vestover. De viser stor entusiasme for alt som nå skjer i storregionen, og har sterk tro på at investeringene også vil ha positive effekter for utviklingen i Finland.
Det tette samarbeidet innen NSPA, som har pågått i over tjue år, og særlig den tette kontakten mellom Brussel-kontorene til Nord-Norge, Nordøst-Finland og Nord-Sverige, ble fremhevet som et godt eksempel på grenseoverskridende samarbeid.
Kari Aalto, direktør for Nordøst-Finlands europakontor, understreket i sitt innlegg at det nære samarbeidet i Brussel er en viktig forutsetning for å sette regionene i Nord-Europa på kartet og få innflytelse på viktige EU-spørsmål, som EUs nye arktiske politikk.
Tettere akademisk samarbeid, styrket regionalt samarbeid, soft security, unge og urfolksrettigheter- og hensyn også i kikkerten
Folk-til-folk-samarbeidet
Akademia var godt representert på konferansen, og støttet av det store fokuset på Arktisk forskning (både mht klima og samfunn) i EUs reviderte Arktis-politikk, ble det oppfordret til tettere akademisk samarbeid i europeisk Arktis. Bl.a ser en gjerne at Arctic 5, utvides med et universitet til i Nordøst-Finland og Nord universitet fra Norge.
Videre, så snakket mange om styrking av det regionale samarbeidet over grensene. Alt fra bedring av internettforbindelser, satellittsatsinger, transport, unge, og folk-til-folk-samarbeid, byutvikling og kultur ble nevnt. Det var en klar henstilling om å åpne grensene i europeisk Arktis – likt det 70 år lange nordiske grensesamarbeidet.
Må finne løsninger om utbygging av fornybar energi
Fra samisk hold, som under konferanse EU Arctic Forum i Brussel uken før denne, ble urfolks rettigheter sterkt understreket. Det er en stor frykt i de samiske miljøene, at spesielt de sterke interessene for mineralutvinning i europeisk Arktis, skal ruinere deres reinbeiteområder.
Det samme gjelder områder for utbygging av fornybarenergi (vind og vannkraft). På dette området var det en sterk oppfordring til å finne løsninger sammen.
Soft security
Arktis som en geopolitisk arena ble grundig debattert, og spesielt Russland og Kinas rolle i dette. Åpningen av den nordøstlige sjøruten har en sentral rolle i den posisjoneringen som pågår. Samtidig er Russlands nærvær i nord militært betinget, i og med at de har befolket området med ¼ av menneskene i Arktis.
Såkalt soft security ble grundig debattert, og Russlands formannskap i Arktisk Råd er en mulighet til å bedre dialogen innen en instans som ikke behandler militære spørsmål.
I tillegg er det ønske om et tettere akademisk samarbeid (både mhht økonomisk, demokratisk og klimamessig forskning), og folk-til-folk-samarbeid med vår store nabo. Dette kan både bidra til å dempe nasjonale konflikter, og gjøre oss i bedre stand til å jobbe for en bærekraftig utvikling i europeisk Arktis.
Rapporten er skrevet av Nils Kristian Sørheim Nilsen, direktør ved Nord-Norges europakontor.