Europakommisjonen
Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram og har eksistert i over 40 år. Nåværende program – som omtales som 9. rammeprogram - er et av unionens viktigste virkemidler for å gjennomføre EUs politikk. Gjennom fremragende forskning og innovasjon skal Europa bli et klimanøytralt kontinent innen 2050, samt styrke Europas evne til bærekraftig utvikling og grønn omstilling. EU har gjennom Horisont Europa styrket sin rolle som samfunnsutvikler.
Norge deltar fullt ut i dette EU-programmet som grovt sett er delt inn i 3 pilarer; fremragende forskning, samfunnsutfordringer og innovasjon (også kalt næringslivspilaren). Alle høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge er aktive i Horisont Europa-prosjekter og programmet anses for å være et viktig virkemiddel for norske kunnskaps-, nærings- og samfunnsutviklingsaktører.
En midveisevaluering av nåværende programperiode (2021-2027) viser at per januar 2025 har 15 000 prosjekter fått tildelt til sammen 43 milliarder euro. Det totale budsjettet for hele perioden er 93,5 milliarder euro. Norge er ett av 20 land som er assosiert med rammeprogrammet som samlet i perioden 2021–2024 har bidratt med totalt 4 milliarder euro.
I samme periode har Norge hentet tilbake 3,2 prosent av den totale konkurranseutsatte finansieringen, noe som plasserer oss på en 10 plass av blant de som deltar i Horisont Europa (kilde: Norges Forskningsråd).
Debatten om neste programperiode (2028–2035) er i full gang og det hersker tvil om det neste rammeprogrammet – på EU-språket FP10 – vil fortsette i sin nåværende form. Årsaken er Europas svake konkurransesituasjon sammenlignet med USA og Kina, og det diskuteres derfor om midlene heller skal inngå i et større «konkurranseevnefond» for å styrke innovasjonsevnen og øke kommersialiseringen av forskningsresultater. De siste signalene fra Europakommisjonens president Ursula Von der Leyen er at FP10 skal bestå som selvstendig program, men være tett knyttet til konkurranseevnefondet. Men siste ord er ikke sagt i denne saken.
Både norske myndigheter, forskningsmiljøer og vårt eget nord-nordiske EU-nettverk Northern Sparsley Populated Areas (NSPA) har argumentert for å beholde rammeprogrammet som et eget, selvstendig program. Her kan du lese noen av posisjonspapirene fra Norge i sakens anledning:
Norges Forskningsråd
NSPA
UiT, Norges arktiske universitet