Vedtaket kommer ikke som en overraskelse, men dog som en hyggelig melding. Det har ligget i kortene allerede siden 2018, da Kommisjonen la frem forslag om å inkludere den botniske korridoren i en av EUs kjernekorridorer. Men 6. juli var det endelig i boks da Europaparlamentet stemte for finansieringsordningen for europeisk infrastruktur, Connecting Europe Facility (CEF).

TEN-T-transportkorridorer i Europa dekker de viktigste korridorer og knutepunktene som EU vil investere i fremover. Dette inkluderer både jernbane, vei, indre vannveier, sjøfartsruter, havner, flyplasser og jernbaneterminaler. Målet er å skape et sømløst grenseoverskridende transportnett uten flaskehalser og tekniske barrierer, samtidig som man skal styrke det europeiske felleskapet sosial, økonomisk og territorielt. TEN-T består av to ulike typer korridorer. Det første omtales som det omfattende nettverk, som dekker alle europeiske regioner, og skal ferdigstilles innen 2030.

Kjernekorridorene inkluderer de mest strategiske og viktigste transportforbindelsene innen EU. Det er her den botniske korridoren, inkludert Narvik og Ofotbanen, kommer inn. Svenske, norske og finske regioner og aktører har i flere år jobbet for å forlenge en av EUs kjernekorridorer, Middelhavet-Skandinavia (ScanMed), til å inkludere de nordlige deler av Skandinavia. Med endelig godkjenning fra Parlamentet, betyr dette at Ofotbanen og Narvik er endestasjonen for kjernekorridoren.

Ofotbanen er ansett for å være strategisk viktig for EU, særlig på grunn av jernmalmen som fraktes inn fra Kiruna. Av all jernmalm som trekkes ut i EU, kommer hele 90% fra Kiruna. I tillegg kommer det aller meste av vareleveringen til Nord-Norge med jernbanen. Ikke minst vil dette bety store muligheter for nordnorsk fiskerinæring for å få større deler av fisketransporten fraktet med jernbane istedenfor med tungtransport.

TEN-T er innlemmet i EØS-avtalen, men norske myndigheter har valgt å ikke være en del av (eller betale seg inn i) finansieringsordningene knyttet til den (CEF). Det betyr at finansiering dekkes gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) de årlige statsbudsjettene.

Nordnorske aktører, inkludert Nord-Norges Europakontor, har i flere år jobbet strategisk sammen med svenske og finske regioner opp mot nasjonale myndigheter så vel som EUs institusjoner for å inkludere korridoren i kjernenettverket.