European Union, 2025
Fra 52 til 16 programmer – en ny struktur
Europakommisjonen foreslår å redusere antall finansieringsinstrumenter fra dagens 52 til 16 programmer, for å forenkle tilgangen til midler, øke effektiviteten og skape bedre sammenheng mellom investeringer og politiske mål
European Union, 2025
Blant de mest sentrale endringene er etableringen av et europeisk konkurransefond, European Competitiveness Fund, på hele 451 milliarder euro, som samler 14 nåværende programmer og midler. Deriblant Innovasjonsfondet InvestEU, Forsvarsfondet EDF, Digital Europe programmet, helseprogrammet EU4Health, romfartsprogrammer som Copernicus og Galileo og militær mobilitet. I tillegg vil IPCEI prosjekter – viktige prosjekter av felles europeisk interesse – ligge innunder konkurransefondet. IPCEI-prosjekter tillates å motta statsstøtte utover det som normalt er tillatt i EU, fordi de anses som nødvendige for Europas konkurranseevne og strategiske autonomi. Eksempler på slike prosjekter inkluderer utvikling av batteriteknologi, hydrogeninfrastruktur, mikroelektronikk, og skybaserte tjenester. Norge deltar allerede i IPCEI batteri og hydrogen.
Formålet med konkurransefondet er å samle ressurser i stor skala på områder der EU står i direkte konkurranse med aktører som USA og Kina, og hvor fragmentering hittil har svekket Europas gjennomslagskraft. EU har valgt ut fire strategiske sektorer som fondet skal støtte:
- Forsvar, sikkerhet og romfart
- Ren omstilling og industriell dekarbonisering
- Digital ledelse
- Helse, bioteknologi, landbruk og bioøkonomi
For å operasjonalisere dette introduserer EU en ny verktøykasse kalt ECF Toolbox, som omfatter blant annet lån, tilskudd, garantier og blandingsfinansiering, samt målrettede partnerskap mellom medlemsland, industri og forskningsmiljøer. Tanken er at prosjektene skal kunne skreddersys etter behov – fra oppskalering av ny teknologi til etablering av hele verdikjeder – og samtidig redusere byråkrati og overlapp mellom dagens programmer.
Midlene vil bli fordelt gjennom store, flerårige prosjekter, ofte organisert som partnerskap mellom medlemsland, industri og forskningsmiljøer. Prosjektene kan kombineres med nasjonal finansiering, og IPCEI-modellen åpner for at landene selv kan gi ekstra statsstøtte. Dette gjør at de totale investeringene kan bli langt større enn de rammene EU alene setter av.
For å få tilgang til midler vil det kreves at prosjektene bidrar til europeisk strategisk autonomi, enten ved å redusere avhengighet av import fra tredjeland (for eksempel innen kritiske råvarer, energi eller teknologi), eller ved å bygge opp nye industrielle verdikjeder i Europa. Fondet er derfor både et næringspolitisk og sikkerhetspolitisk verktøy.
Horisont Europa styrkes
Det foreslås en betydelig økning i budsjettet for EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, med en ambisjon om å nesten doble finansieringen sammenlignet med dagens nivå. Europakommisjonen har foreslått at det bevilges omtrent 175 milliarder euro for neste programperiode (2028–2034), opp fra ca. 93,5 milliarder euro i inneværende periode.
Nytt er at Horisont Europa blir en del av det nye europeiske konkurransefondet. Detaljene om innretningen og koblingen mellom konkurransefondet og Horisont Europa er ennå ikke helt klare, og det gjenstår forhandlinger med Europaparlamentet og EUs medlemsland (Rådet) før budsjettet vedtas endelig. EU-president Ursula von der Leyen har i flere taler understreket at Europakommisjonen ønsker at Horisont Europa fortsatt skal være et mest mulig selvstendig program i denne satsingen. Målet er at de to fondene skal sikre en sammenhengende kjede fra forskning til innovasjon, demonstrasjon og faktisk implementering. Dette betyr at prosjekter kan starte i Horisont Europa og videreføres gjennom konkurransefondet for oppskalering.
De viktigste prioriteringene for Horisont Europa 2028–2034, er strukturert rundt fire hovedpilarer, med mål om å gjøre programmet større, enklere, raskere og mer virkningsfullt.
Pilar I: Excellent Science
- Styrke Europas vitenskapelige base.
- Tiltrekke og støtte toppforskere gjennom utvidet European Research Council (ERC) og Marie Skłodowska-Curie Actions.
- Støtte vitenskap for EU-politikk via Joint Research Centre.
Pilar II: Competitiveness and Society
- Fremme samarbeid om forskning og innovasjon med høy samfunnsrelevans.
- Ren omstilling, digital ledelse, forsvar, industri og romfart.
- Inkluderer EU missions og New European Bauhaus Facility.
- Kobles tett til European Competitiveness Fund.
Pilar III: Innovation
- Støtte utvikling av nye produkter, tjenester og forretningsmodeller.
- Utvidelse av European Innovation Council (EIC), økt satsing på høy-risiko og disruptiv innovasjon.
- Økt satsing på forsvar og dual-use startups.
Pilar IV: European Research Area (ERA)
- Utvikle et mer integrert og effektivt europeisk forskningsområde.
- Fremme både fremragende forskning gg bred deltakelse, inkludert reformert "widening"-komponent.
- Støtte utvikling og drift av forsknings- og teknologiinfrastrukturer.
Et nytt og sentralt element i denne koblingen er utviklingen av såkalte Moonshot Projects – store, ambisiøse prosjekter som skal løse strategiske utfordringer og posisjonere Europa som global leder på utvalgte områder, blant annet ren luftfart og automatisert mobilitet; romøkonomi og datasuverenitet; og nullutslipp i vann og havovervåkning . Disse prosjektene vil bli samfinansiert av Horisont Europa, konkurransefondet, nasjonale myndigheter og private aktører, og skal gå fra forskning til reell anvendelse i markedet.
Kraftig opptrapping av forsvar og sikkerhet
Et av de mest markante grepene i Europakommisjonens budsjettforslag er den kraftige økningen i midler til forsvar, sikkerhet og romfart. Det foreslås hele 131 milliarder euro til dette området – mer enn fem ganger så mye som i forrige langtidsbudsjett. Dette reflekterer EUs ønske om å styrke sin strategiske autonomi, redusere avhengigheten av eksterne aktører og stå bedre rustet mot geopolitiske trusler. Midlene skal blant annet gå til videreutvikling av European Defence Fund (EDF), militær mobilitet, cybersikkerhet og romfartsprogrammer som Galileo og Copernicus.
I tillegg til den generelle forsvarssatsingen foreslår Kommisjonen å sette av 100 milliarder euro til støtte for Ukraina over budsjettperioden. Midlene skal bidra til gjenoppbygging, institusjonsbygging og økonomisk stabilisering, og er en del av EUs bredere strategi for å støtte landets integrasjon mot europeiske strukturer.
Økt satsing på ERASMUS+
Programmet styrkes gjennom at man i større grad enn tidligere vektlegger utdanning, yrkesopplæring, ungdom og sport som en samlende kraft og drivere for sosial rettferdighet, bærekraftig vekst og konkurranseevne, samt for Europas strategiske autonomi, demokratiske styrke og attraktivitet. Budsjettet foreslås økt med nest 50 % fra 26 milliarder euro i inneværende periode til omtrent. 41 milliarder euro for 2028-2034.
Nye prioriteringer og satsingsområder
1.Union of Skills:
- Et nytt initiativ for å fremme investeringer i livslang læring, kompetansebevaring og anerkjennelse av ulike utdanningsformer.
- Erasmus+ skal spille en nøkkelrolle, spesielt innen yrkesfaglig opplæring
2. Inkludering og lik tilgang:
- Økt fokus på unge med færre muligheter, inkludert de som bor i rurale områder, har lav sosioøkonomisk status eller tilhører marginaliserte grupper
- Tiltak for å motvirke ulikheter i tilgang til utdanning og mobilitet.
3. Demokratisk deltakelse og ungdomsengasjement:
- Styrking av ungdoms mulighet til å delta i demokratiske prosesser, med støtte til aktiviteter som fremmer kunnskap om rettigheter og politisk engasjement
4. Digital og grønn kompetanse:
- Erasmus+ skal bidra til å utvikle digitale ferdigheter, med særlig vekt på mediekompetanse og kritisk tenkning.
- Grønn mobilitet og bærekraftige praksiser blir integrert i programmet.
Erasmus+ 2025 og fremover vil fortsatt være organisert rundt tre hovedtiltak:
- Key Action 1: Mobilitet for enkeltpersoner – studenter, elever, lærere, ungdomsarbeidere og idrettsutøvere.
- Key Action 2: Samarbeid mellom organisasjoner – partnerskap for innovasjon, kvalitet og inkludering.
- Key Action 3: Støtte til politikkutvikling – inkludert Jean Monnet-aktiviteter og ungdomsengasjement
Nye initiativer og utvidelser av pogrammet:
- European Degree: Et langsiktig mål om å etablere en felles europeisk grad for høyere utdanning
- DiscoverEU Inclusion Action: Utvidet støtte til ungdom med færre muligheter for å delta i reiser og utveksling
- Virtuelle utvekslinger: Økt bruk av digitale plattformer for å fremme interkulturell læring og samarbeid.
Europakommisjonen foreslår videre å innføre en mer resultatbasert budsjettering, der tildeling av midler i større grad knyttes til konkrete reformer og måloppnåelse. Dette skal sikre at EU-investeringer gir tydelige effekter og at pengene brukes mer effektivt.
Samtidig innføres det strengere betingelser for utbetaling av midler. Dersom et land bryter med grunnleggende rettsstatsprinsipper – som uavhengige domstoler, pressefrihet eller demokratiske prosesser – kan Kommisjonen stanse utbetalingene. Dette er ment å beskytte EUs verdigrunnlag og sikre at fellesskapets midler ikke undergraver demokratiske institusjoner.
For å finansiere det ambisiøse budsjettet foreslår Kommisjonen også nye inntektskilder. Blant disse er skattlegging av store selskaper, grønne avgifter og innføring av karbonjusteringer ved grensen (CBAM). Disse tiltakene skal både bidra til grønn omstilling og sikre mer stabile og rettferdige inntekter til EU-budsjettet.
EUs regionalpolitikk går over til mer nasjonal kontroll
EUs regionalpolitikk, også kjent som samhørighetspolitikken, står foran en omfattende omstrukturering i det foreslåtte langtidsbudsjettet for 2028–2034. Kommisjonen foreslår å samle alle dagens fond og programmer under én felles ramme: Nasjonale og regionale partnerskapsplaner (NRPP). Dette innebærer at hvert medlemsland skal utarbeide én helhetlig plan for bruk av midlene, i stedet for dagens fragmenterte system med over 500 programmer. Interreg – det grenseoverskridende samarbeidet – skal fortsatt ha en egen plan, men også her legges det opp til forenkling.
Totalt foreslås det 450 milliarder euro til regional utvikling, samhørighet og fiskeri, hvorav minst 218 milliarder euro skal gå til mindre utviklede regioner. Dette skal sikre at disse fortsatt får like mye støtte som i inneværende budsjettperiode.
Endringen har blitt møtt med blandede reaksjoner. På den ene siden fremheves forenkling, lavere administrasjonskostnader og bedre måloppnåelse. På den andre siden uttrykker flere aktører bekymring for at dette kan føre til økt sentralisering og politisering av midlene. Når nasjonale myndigheter får mer kontroll over fordelingen, frykter kritikere at regionenes innflytelse svekkes, og at midlene kan bli brukt som politisk pressmiddel – særlig i land med svake institusjoner eller autoritære tendenser.
I tillegg åpner Europakommisjonen for økt fleksibilitet i bruk av NRPP, der landene kan omfordele midler for å håndtere kriser og uforutsette behov. Dette kan være positivt i møte med naturkatastrofer, migrasjonsutfordringer eller økonomiske sjokk – men det reiser også spørsmål om langsiktig forutsigbarhet for regionene.
Veien videre – krevende forhandlinger
Det danske formannskapet leder nå prosessen i Rådet, med mål om et kompromiss innen utgangen av året. Forhandlingene blir vanskelige: medlemslandene står langt fra hverandre når det gjelder prioriteringer, særlig forsvar, regionalpolitikk, landbruk og finansiering av nye inntektskilder.
Det er ventet at enkelte land vil motsette seg økte bidrag og sterkere nasjonal styring over regionale midler, mens andre presser på for mer ambisiøse felles satsinger. Europaparlamentet vil også kreve innflytelse, særlig for å sikre at forsknings- og utdanningsprogrammer forblir åpne og transparente.
Norge har i inneværende budsjettperiode kjøpt seg inn i 13 EU-programmer, inkludert Horisont Europa, Erasmus+, Innovasjonsfondet og flere sektorprogrammer. Det nye forslaget til EU kan ha betydning for tilgangen og prislappen for deltakelse som ikke-medlemsland. Endringene kan påvirke både tilgangen til midler og hvordan prosjekter organiseres, inkludert programmer som Interreg. Samtidig kan Norge vinne på økt satsing på grønn industri, hydrogen, bioøkonomi og forsvarsindustri.
Budsjettet skal etter planen vedtas i 2026 – men veien dit blir preget av harde forhandlinger, kompromisser og et EU under sterkt press til å levere på både sikkerhet, grønn omstilling og sosial bærekraft.
Les mer om budsjettet på Europakommisjonens sider.