Reform av kvotehandelssystemet stemt ned
Forrige onsdag ble vi vitne til en uventet allianse mellom partiene på høyre og venstresiden i Europaparlamentet; gjennom et klart flertall med 340 stemmer mot og 265 for, ble forslaget om reform av kvotehandelssystemet (ETS) forkastet.
Dagens ETS setter tak på hvor mye CO2 europeisk industri kan slippe ut via kvoter. Deretter koordinerer industriaktører mellom seg gjennom kjøp og salg av klimakvoter. Europakommisjonen hadde blant annet foreslått en betydelig reduksjon i antall frikvoter, i tillegg til å inkludere transport, skipsfart og bygg i systemet.
Den sosialistiske og grønne siden aviste forslaget fordi de mente reformen var for lite ambisiøst, mens høyresiden mente den var alt for ambisiøst.
Reformen av EUs ETS sendes nå tilbake til Europaparlamentets miljøkomité, som nå må jobbe for å inngå et nytt kompromiss før ny votering.
Karbontoll og sosialt klimafond utsettes
Forkastelsen av ETS-forslaget betyr at avstemming over en innføring av karbontoll (CBAM) og det sosiale klimasosialfondet utsettes inntil videre fordi begge forslagene er nært knyttet til ETS-reformen.
CBAM er en importavgift på aluminium, jern / stål, kunstgjødsel, sement og kraft fra tredjeland som har en slakkere klimapolitikk enn det EU / EØS har. For å importere disse varene må tredjeland kjøpe sertifikater som er priset på lik linje med Emissions Trading System (ETS).
Alle tre forslagene er sentrale deler av lovpakken Fit for 55 som Europakommisjonen lanserte i fjor sommer. Pakken består av en rekke lover som skal sørge for at EU når sine ambisiøse klimamål med 55 prosent utslipskutt sammenliknet med 1990- nivå, og er en del av en bred plan om å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050.
Medlemmer av Europaparlamentet har for øvrig opplevd en «tsunami av lobbyvirksomhet» fra industriaktører i spennet fra bilprodusenter til stålprodusenter som har vært skeptisk til forslagene i Fit for 55-pakken.
Strengere utslippsregler for fly og biler
Selv om Europaparlamentet ikke kom frem til enighet over ETS, ble det derimot vedtatt posisjoner på ETS for luftfart, innsatsfordelingsforordningen, CO2 krav for bilprodusenter og innsatsfordelingsforordningen, blant annet.
Inkludering av luftfart i ETS betyr at alle flyselskap blir pålagt til å overvåke, rapportere og verifisere sine utslipp, og levere kvoter mot disse utslippene. Deretter gis det kvoter knyttet til flyselskapenes bruk av bærekraftig flydrivstoff (SAF). Frikvotene fases ut innen 2025. Dette vil også gjelde for EØS-land inkludert Norge.
I tillegg ble det stemt for å forby salg av nye bensin- og dieselbiler i 2035. Det vil fortsatt være lov å bruke og omsette brukte fossile biler.
Prosessen videre
Pascal Canfin, Europaparlamentets miljøkomitéleder kunngjorde forrige uke at lovgiverne vil prøve å komme frem til en løsning innen to uker og tar sikte på en ny votering under plenumsmøtet 22.-23. juni.
Deretter sendes ballen over til medlemslandene (Ministerrådet), som møtes i Brussel i juni for å bli enige om sin posisjon. Så skal skal Ministerrådet og Europaparlamentet forhandle seg frem til enighet før man deretter får en endelig lovtekst.
Les mer om saken her: Euractiv, Politico, Energi og Klima.