EU og NATO ser mot Nord-Sverige og Arktis: nye infrastrukturbehov

www.canva.com

Enorme investeringer i grønn industri og en usikker geopolitisk situasjon tvinger Nord-Sverige til å tenke nytt innen infrastruktur. Alternativ finansiering, raskere gjennomføring og samarbeid på tvers av de nordiske landegrensene var noen av hovedbudskapene under jernbaneforum i Luleå forrige uke. 

– Dere er i forkant av den grønne omstillingen

Det sa Pat Cox, koordinator for den europeiske transport korridoren ScanMed. Både Nord-Norge, Nord-Sverige og Øst- og Nord-Finland skal gjennom en enorm industriell omstilling. I fylkene Norrbotten og Västerbotten alene skal det investeres mer enn hundre milliarder svenske kroner i utvikling av grønn industri de neste tjue årene. Det er beregnet at satsingen kommer til å genere fem tusen direkte arbeidsplasser, pluss enda flere indirekte arbeidsplasser.

Blant aktørene som bidrar til det nordsvenske industrieventyret er SSAB Svenskt Stål AB, som skal omstilles til et fossilfritt stålverk; LKAB skal utvinne sjeldne jordmetaller og fosfor; spanske Grupo Fertiberia skal lage kunstgjødsel; og Talga skal utvikle, produsere og teste batterianoder og battericeller i pilotskala.

Sjeldne jordmetaller trengs for å lage teknologier som elbiler, smarttelefoner og solcellepaneler. Per i dag er det Kina som står for størsteparten av REE produksjon, omtrent åtti prosent, på verdensmarkedet. Derfor er funn og utvinning av slike jordmetaller, som i Kiruna, ikke bare viktige for det grønne skiftet, men også for å sikre Europas selvforsyning. 

Styrking av sivil og militær infrastruktur i nord

Slike store satsninger krever bedre og smartere infrastruktur. Nesten tohundre deltakere var til stede i Luleå forrige uke for å diskutere jernbanens rolle, ikke bare i det grønne skiftet, men også med tanke på en usikker geopolitisk situasjon. Samarbeid med aktører i Nord-Norge ble også løftet frem som viktig i tiden fremover.

Oberstløytnant for Försvarsmakten, Per Wikblad, kunne fortelle at Arktis får en økt betydning fremover i lys av det forestående svenske og finske NATO-medlemskapet. Det vil medføre store og raske investeringer for å styrke den svenske infrastrukturen. 

Finansiering fra EU ble nevnt som en av flere finansieringskilder. Blant annet gjennom Connecting Europe Facility (CEF) og European Defence Fund, som finansierer henholdsvis europeiske infrastrukturprosjekter, forsvarsforskning og kapabilitetssamarbeid. NATO har også mål om at medlemslandene skal bruke 2 prosent av sitt brutto nasjonalprodukt  til forsvarsutgifter for å sikre alliansens militære beredskap. Norge ligger et stykke bak dette målet.

Svensk regjering ønsker å fremskynde viktige infrastrukturprosjekter

På dag to under konferansen kom infrastruktur- og boligminister Andreas Carlson (KD) med en rykende fersk nyhet om regjeringsbeslutning: Trafikverket har fått i oppdrag å gå gjennom infrastrukturprosjektene Norrbotniabanan og Malmbanan. De har seks måneder på seg til å finne måter å fremskynde prosjektene på; finne hindre og flaskehalser som risikerer å bremse den grønne industriutvikling; og finne alternative finansieringsmetoder.

Malmbanan går som kjent mellom Kiruna og Narvik og brukes til å transportere malm for eksport, i tillegg til persontransport.  - Den enorme investeringen og industrialiseringen i nord, samt EUs behov for mineraler og kritiske jordartsmetaller gjør at det haster å få på plass fremtidens infrastruktur, understrekte ansvarlig for infrastrukturspørsmål i Svensk Näringsliv, Nils Paul.

Trafikverket er en svensk myndighet med ansvar for langsiktig planlegging av infrastruktur for veitrafikk, jernbanetrafikk, sjøfart og lufttrafikk, samt vedlikehold av statlig vei og jernbane. 

- Ikke vent på finansiering fra EU

Pat Cox Janni Ekrem

Det sa Pat Cox under konferansen. Cox er koordinator for ScanMed korridoren som går hele veien fra Narvik ned til Malta. Cox forklarte det med at EU som oftest ikke finansierer i de volum som trengs for den industrielle og militære utviklingen som skjer i Arktis nå, i tillegg til at det gjerne tar lang tid før man får pengene.

Flere av foredragsholderne under konferansen pekte også på behov for et nytt system og nye modeller som kan erstatte dagens nasjonale transportplaner, som opererer med tolvårig perspektiv. Norge ble flere ganger nevnt som et godt eksempel der man gjennom opprettelse av statsaksjeselskapet Nye Veier AS har klar å senke kostnader og effektivisere utbygging og drift av vei og bane.

Cox hadde også en klar oppfordring til nordiske myndigheter å finne alternativ finansiering for å klare å gjennomføre storskala infrastrukturprosjekter. Blant annet gjennom lån fra den europeiske investeringsbanken (EIB) og gjennom europeiske grønne obligasjoner («European Green Bonds Standard» (EuGB). Sistnevnte er et forslag fra EU, som vil være den første standarden i verden for grønne obligasjoner. Obligasjonene kan kun benyttes til å finansiere prosjekter og aktiviteter som tilfredsstiller taksonomiens krav, altså økonomiske aktiviteter som anses for å være miljømessig bærekraftige.

ScanMed er en at EUs ni viktigste transportkorridorer og knutepunkter som EU vil investere i fremover, også kalt Trans-European Transport Network (TEN-T). Ofotbanen og Narvik er del av korridoren, og er ansett for å være strategisk viktig for EU, særlig på grunn av jernmalmen som fraktes inn fra Kiruna. De europeiske kjernekorridorene skal være ferdige innen 2030 og oppfylle de høyeste kvalitetsstandarder for infrastruktur. Korridorene kvalifiserer til EU-finansiering gjennom Connecting Europe Facility, utenom Norge, som skal finansiere sin del gjennom Nasjonal Transportplan. Korridorene skal også tjene to hensikter, såkalt "dual use": både til sivilt og militært bruk.

Militær mobilitet er et EU-initiativ for å sikre rask og sømløs bevegelse av militært personell, materiell og eiendeler – inkludert på kort varsel og i stor skala – innenfor og utenfor EU. Siden starten av Ukraina krigen har militær mobilitet fått økt betydning for de europeiske korridorene, deriblant ScandMed korridoren.

Relevant for Nord-Norge

Janni Ekrem, EU-rådgiver, Nord-Norges Europakontor

- Det foreligger et momentum nå som kan være til nytte for vår egen region, i følge EU-rådgiver Janni Ekrem. Nord-Norges Europakontor erfarer blant annet en økende interesse med tanke på styrking av Narvik, Kvarkenforbindelsen, samt strekningen Skibotten - Kolari, blant annet.

Både NATO og EU har økt fokus på Arktis, ikke bare til militære formål men også på grunn av den industrielle omstillingen som skjer her. Mye av nordnorsk produksjon og varer blir transportert gjennom Sverige, og godsmengden kommer til å øke fremover.  - Alle disse elementene kan bety nye muligheter for landsdelen vår hvis vi er på ballen. Men det fordrer også at vi tenker og samarbeider helhetlig på tvers av regioner og landegrenser når det kommer til sivile og militære infrastruktur prosjekter, fortsetter Janni. 

Järnvägsforum Norr er en årlig konferanse som tar opp de mest relevante spørsmål og tema for svensk jernbane og infrastruktur sektor. I år var det rundt 200 deltakere til stede for å snakke om infrastruktur i en skiftende tid; da særlig med Ukraina-krigen, det forestående svenske og finske NATO-medlemskapet, og den grønne industrielle omstillingen i fokus.

Er du interessert i å vite mer om EUs transportpolitikk eller hvordan vi jobber med området? Ta kontakt med: janni@northnorway.org