Anette Møllersen Bjørnå
Da Ursula Von der Leyen og den nye europakommisjonen trådte til pers i 2019, var det med store ambisjoner om å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Deretter fulgte en rekke strategier innenfor områder som hydrogen, industri, renovering av europeiske bygg og offshore vind. Derfor ble det også mer trykk / ekstra fokus på bærekraftig energi.
– Energi utgjør fundamentet for utvikling, vekst og velferd. Samtidig står produksjon og forbruk av energi frem som en av de fremste kildene til CO2-utslipp og andre klimagasser. For EU er det avgjørende å avkarbonisere energisektoren for å kunne nå klimamålene, poengterte Semundseth.
I 2022 gikk Europa inn i en lengre periode med energikrise etter Russlands ulovlige aggresjon i Ukraina, noe som var spesielt utfordrende med tanke på forsyningssikkerheten.
– Energipolitikken må sikre energitilgang på og adressere klimahensyn i parallell, fortsatte Semundseth.
Selv om store deler av Europa ble nedstengt under pandemien - så man et EU som økte tempoet med sine klima og miljø ambisjoner. Sommeren 2021 lanserte EU lovpakken Fit for 55, som en del av Green Deal. Denne inneholder en rekke konkrete tiltak for å bidra til 55% utslippskutt innen 2030. Dette inkluderte endringer i kvotehandelssystemet, fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet, energiskattedirektivet og andre viktige reguleringer.
EU har gang på gang vist handlekraft under kriser. Noe EU også gjorde etter Russlands aggresjon av Ukraina. Knapt en måned etterpå klarte EU, med det franske formannskapet i spissen, å samle alle medlemslandene rundt en felles handlingsplan kalt REPowerEU. Planen gikk generelt ut på å sette fart på EUs energiproduksjon samtidig som de gradvis skulle bli uavhengig av russisk gass.
–De siste to årene har understreket viktigheten av sikker tilgang på rimelig energi, både for europeiske husholdninger og industrien. Samtidig er det avgjørende å gjennomføre en vellykket energiomstilling mot utslippsfrie energisystemer og samtidig sikre forsyningssikkerheten, forklarte Semundseth.
I etterkant har man sett et EU som har lagt mer trykk på forsyningssikkerhet av naturlige årsaker, spesielt knyttet til gassforsyningen fra Russland via rørledninger og olje transportert via skip. Før krigen var Russland den største energileverandøren til EU, spesielt når det gjelder gass, med en andel på 50% av den totale gassimporten til EU.
Importen av gass fra Norge har de siste årene spilt en økende rolle i EUs energimiks, særlig etter at Europa gikk inn i en energikrise. Gjennom REPowerEUplanen satte EU blant annet obligatoriske krav om å fylle europeiske gasslagre for å unngå en usikker situasjon under vinteren. Det har EU lykkes med, som er viktig med tanke på forsyningssikkerhet.
Til tross for ekstraordinært høye energipriser i august 2020, viser rapporter at EU har klart å få til en stabilisering av gassprisene. Europakommisjonen fokuserte på økt egenproduksjon av fornybar energi for å sikre forsyningssikkerheten, og 2022 ble beskrevet som et rekordår for utrulling av solenergi, vindkraft og varmepumper.
Gassimporten fra Russland ble betydelig redusert i 2023. Før sanksjonene importerte Europa mer enn 50% av all gass fra Russland, mens de de nå er nede i 8%. EU fortsatte å jobbe mot økt bruk av fornybar energi, energieffektivisering og lavere utslipp. Forslagene inkluderte blant annet Gasstransmisjonsforordningen, Bygningsenergidirektivet og øvrige vedtak som en del av den grønne givens vekst- og sysselsettingsstrategi.