Norge deltar aktivt i historiens største forsvarsallianse NATO, en politisk og militær defensiv allianse som utgjør en viktig grunnpilar i norsk sikkerhetspolitikk. Med 31 allierte, snart 32, er alliansen en nøkkelaktør i å håndtere truslene fra Russland og terrorisme. I tillegg oppleves Kina som en utfordring mot alliansens sikkerhet, verdier og interesser.
–Kina har et grenseløst partnerskap med Russland, og dette skaper bekymring i lys av den pågående situasjonen. Ved inngangen til 2024 står vi over en usikker geopolitiske situasjon, forteller Silje Bjarkås Bryne, ambassaderåd ved Utenriksdepartementet, Europa, EUR BEL NATO
Toppmøtene, som det i Vilnius i fjor sommer og årets 75-årsjubileum i Washington DC, har vært avgjørende for å forme beslutninger som påvirker Norge.
–Et viktig resultat fra fjorårets møte var det nye 2% målet, hvor minimum to prosent av medlemslandenes BNP skal brukes på forsvar. Her ligger Norge under, men vi har en konkret plan om å nå det i 2026, poengterte Bjarkås Bryne.
Utvidelse av NATO
NATO er avhengig av medlemslandenes innsats, og Norge må levere på fire områder: nasjonal motstandskraft, støtte til Ukraina, forsvarsposisjon med fokus på lageroppfylling, og byrdefordeling i forhold til 2% målet. Norge har et sterkt nasjonalt forsvar, inkludert totalforsvaret og nasjonal beredskap, og dette blir enda viktigere med Finland og snart Sverige som kommende NATO-medlemmer. Støtten til Ukraina blir også framhevet som en handling i Norges egeninteresse.
–Norge gjør dette ikke bare for å oppfylle NATO-krav, men fordi medlemsnasjonene må ta ansvar for organisasjonen som helhet for at den skal ha en sterk posisjon, understreket hun.
Tett samarbeid mellom EU og NATO
På toppmøtene legges det vekt på samarbeidet mellom NATO og EU, som er komplementære organisasjoner med felles verdigrunnlag og interesser. Hovedpoenget er at i møte med de enorme utfordringene kreves det et tett samarbeid mellom NATO og EU for å håndtere truslene mot sikkerheten i Europa
Camilla Niklasson, som jobber som forsvarsråd ved EU-delegasjonen ga et perspektiv på den sikkerhetspolitiske situasjonen i EU og Norges forhold til EU i dette perspektivet. Europa står i dag overfor betydelige sikkerhetsutfordringer, omkranset av krig og konflikt.
– Det sikkerhetspolitiske landskapet er varig endret, med konsekvenser som må tas innover seg. EU har klart å stå samlet gjennom flere kriser de siste to årene, inkludert finanskrise, pandemi og energikrise, noe som har styrket unionens selvtillit og tillitt, påpekte Camilla Niklasson.
Ønsker nærhet til Ukrainia
Den russiske aggresjonen mot Ukraina har utløst betydelige endringer i EUs tilnærming til sikkerhet. EU har tatt i bruk forskjellige verktøy, inkludert sanksjoner og våpenleveranser til partnerland. Dette har ført til en varig endring i EUs forhold til Russland. Niklasson trakk også frem EU’s åpning for medlemskapssamtaler med Ukraina, selv i en krigssituasjon.
–Dette innebærer ikke umiddelbart medlemskap, men muligheten for kandidatstatus gir Ukraina et motivasjons- og håp-element i en vanskelig situasjon, forklarte hun.
Ser på Norge som en solid partner
Når det gjelder Norges forhold til EU, har landet aktivt deltatt i forsvarsinitiativer og blir sett på som en solid partner. Niklasson fremhever betydningen av EØS-avtalen som et fundament for samarbeidet, og Norge omtales som EUs tetteste partner. Hun nevner også EUs strategiske kompass, som inkluderer fire fokusområder og hvor Norge blir positivt omtalt.
–EU's forsvarsinitiativer, særlig rettet mot teknologiutvikling, har vekket interesse fra norske selskaper som Kongsberg og Nammo. Behovet for å styrke den forskningsindustrielle basen og muligheten for fellesanskaffelser av kritisk materiell, understreket hun.
Valg og dynamikkendringer
Tilt slutt nevnte Niklasson utfordringene knyttet til sårbarheten av forsvarslagre i Europa, spesielt etter krigen i Ukraina. Hun diskuterer også Norges deltakelse i prosjekter som militær mobilitet, som er et samarbeid mellom EU og NATO. Det er også utfordringer ved å balansere forholdet til Kina, spesielt innen teknologisk utvikling og militære kapabiliteter.
–I år er det valg av nye ledere i USA, EU og NATO, og den nye dynamikken kan påvirke samarbeidet mellom organisasjonene, avsluttet hun.