Europakommisjonen
Clean Industrial Deal (CID) er en integrert del av den omfattende Green Deal-strategien som kom i 2019, og kan betraktes som en videreutvikling med spesifikt fokus på industriell konkurransekraft. Pakken inneholder en rekke tiltak for å styrke energiintensiv industri og ren teknologi (clean tech) og bidra til å kutte karbonutslipp. Den favner alt fra insentiver for investeringer, reformer av statsstøtteregler, finansieringsmekanismer og initiativer for å sikre at Europa forblir i front på teknologiutvikling og konkurransedyktig. Samtidig skal CID sikre at den grønne omstillingen ikke bare handler om teknologi, men også om sosial bærekraft og rettferdighet.
Her er de viktigste satsningene:
Lead markets
EU ønsker å skape insentiver for investeringer i ren teknologi, som hydrogen, karbonfangst og små modulære kjernekraftverk (SMR). Offentlige anskaffelser vil prioritere europeiske produkter med lavt karbonavtrykk, noe som kan gi nye markedsmuligheter for norsk grønn industri.
Den nylig lanserte handlingsplanen for stål- og metallindustrien understøtter dette ved å legge til rette for økte investeringer i lavkarbon-stål og sikre at europeiske produsenter får et konkurransefortrinn. En ny merkeordning for karbonintensive varer, hvor stål er først ut i 2025, er et viktig tiltak i denne planen. Produsenter som benytter ren energi og utslippsfrie teknologier, vil dermed kunne styrke sin markedsposisjon. På sikt kan lignende krav komme for flere sektorer.
Billigere og mer stabil energi
Høye energikostnader svekker konkurransekraften i Europa. EU vil gjøre energi billigere og mer tilgjengelig gjennom:
- Mer satsing på vind, sol, hydrogen og karbonfangst- og lagring
- Støtteordninger for industri og husholdninger
- Investeringer i stabil og tilgengelig energi
- Enklere og raskere konsesjonsprosesser for nye prosjekter
Den europeiske investeringsbanken (EIB) lanserer også støtteordninger for forutsigbare strømpriser til industri, særlig små og mellomstore bedrifter, gjennom såkalte fastprisavtaler (PPA).
Økt finansiering til grønn omstilling
For å gjennomføre omstillingen kreves store investeringer. EU ønsker å legge til rette for dette gjennom regulatorisk stabilitet, offentlige insentiver og målrettede støtteordninger. Blant annet gjennom:
- Innovasjonsfondet, som skal gi mer støtte til hydrogen, batterier og karbonfangst-prosjekter som har fått suverenitetsstempel (Sovereignty Seal)
- Hydrogenbanken, med én milliard euro til nye prosjekter samt et nytt initiativ, Hydrogen Mechanism, for å koble sammen hydrogenkjøpere og leverandører, særlig i sektorer som er vanskelige å gjøre mer miljøvennlige, som maritim og luftfart.
- Etablering av en ny Industriell Avkarboniseringsbank, som skal tilby lån og tilskudd til bedrifter som satser på utslippsreduksjoner. I den sammenheng vil det i år bli lansert et pilotprosjekt med en auksjon på 1 milliard euro.
- Horisont Europa, som lanserer en flaggskiputlysning på omtrent 600 millioner euro under arbeidsprogrammet for 2026-2027 for å støtte prosjekter klare for implementering.
EUs hovedverktøy for å mobilisere privat kapital er InvestEU. For å gjøre InvestEU mer kraftfull foreslår EU å øke fondets risikobærende kapasitet. Dette betyr at midler fra tidligere finansieringsordninger kan gjenbrukes for å gi mer støtte til strategiske investeringer. Planen er å mobilisere 50 milliarder euro i ny finanseriering til blant annet: grønn industri, energiinfrastruktur, bærekraftig transport og sikrulær økonomi. I tillegg vil EUs Innovasjonsfond og InvestEU samarbeide om å gi lån og garantier gjennom en ny Clean Tech Guarantee Facility. Dette skal gjøre det tryggere for private investorer å satse på ren industri.
EU lanserer også en IPCEI Suport Hub for å gjøre det enklere for land å samarbeide om store industriprosjekter innen batterier, hydrogen og ren teknologi, som skal gi raskere statsstøtte og mer effektiv bruk av kapital.
Samtidig endres statsstøttereglene for å gi medlemslandene større fleksibilitet til å investere i grønn industri og “Made in Europe” produkter, deriblant det EØS-relevante Gruppeunntaksforordningen, GBER. Europakommisjonen har allerede publisert en offentlig høring om utkastet til statsstøtteregelverket om skal støtte opp under Clean Industrial Deal. Frist for innspill er 24. april.
Sirkulærøkonomi for mer bærekraftig industri
EU ønsker å redusere avhengigheten av usikre leverandører og unngå råvaremangel. Derfor satser de på en mer sirkulær økonomi, der materialer gjenbrukes, resirkuleres og holdes i kretsløpet lenger. Målet er å skape 500 000 nye jobber innen 2030 og gjøre industrien mer bærekraftig. For å oppnå dette, vil EU blant annet sørge for en rask implementering av Critical Raw Materials Act, skjerpe kravene til produktdesign, forenkle avfallsregler og gi økt støtte til grønne investeringer. Det innføres også nye krav til offentlige anskaffelser, slik at produkter laget med resirkulerte materialer får en konkurransefordel.
I 2026 vil EU vedta en Circular Economy Act, som gjør det lettere å handle resirkulerte materialer og oppskalere sirkulære løsninger. Det planlegges også tiltak for å redusere eksport av viktige råvarer og sikre mer lokal gjenvinning.
Tryggere råvaretilgang og sterkere handel
For å lykkes med den grønne industrisatsingen må EU samarbeide internasjonalt. Mange viktige råvarer må hentes utenfor Europa, samtidig som EU ønsker stabile og bærekraftige verdikjeder. EU styrker derfor partnerskap med land som Afrika, Latin-Amerika og Asia.
Samtidig vurdere Europakommisjonen å utvide karbontollordningen CBAM til flere sektorer, blant annet kjemikalier og raffinert olje. Det vurderes også om indirekte utslipp, knyttet til utslipp fra strømforbruk i produksjonsprosessen, også skal omfattes av CBAM. Innen 2026 planlegger EU å foreslå ny lovgivning for å tette smutthull og forhindre karbonlekkasje, der selskaper flytter produksjonen til land uten karbontoll for å unngå avgiften.
Kompetanse for framtidens arbeidsmarked og rettferdig omstilling
For at industrien skal lykkes med det grønne skiftet, trengs en dyktig arbeidsstyrke og gode arbeidsvilkår som tiltrekker seg talenter. EU ønsker å sikre at overgangen til en bærekraftig økonomi skaper muligheter for alle, og satser derfor på flere tiltak for kompetanseutvikling og sosial rettferdighet.
Union of skills, er en viktig del av denne satsingen. Strategien tar sikte på å styrke kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning, samt anerkjennelse av kvalifikasjoner på tvers av land. Dette inkluderer flere utdanningstilbud innen batteriproduksjon, hydrogen og resirkulering, samt økt støtte til lærlingeordninger. Union of Skills vil også gjøre det enklere å godkjenne kvalifikasjoner på tvers av EU, noe som vil bidra til en mer fleksibel og mobil arbeidsstyrke
For å hjelpe med dette, setter Erasmus+ av 90 millioner euro til utdanning og opplæring. Dette kan være en stor mulighet for nordnorske skoler og universiteter som vil samarbeide med Europa om nye utdanningstilbud.
EU jobber også for at arbeidstakere får trygge og gode jobber i den grønne omstillingen. Quality Jobs Roadmap skal sikre rettferdige overganger for arbeidere, bedre arbeidsvilkår og økt sosial beskyttelse.
I tillegg vil EU gjøre det lettere for folk å bruke ferdighetene sine på tvers av landegrenser gjennom Skills Portability Initiative. Dette betyr at en utdanning eller jobbkompetanse fra ett land blir enklere å bruke i et annet.
Veien videre
Clean Industrial Deal setter en tydelig kurs for Europas industri, men mange av tiltakene er fortsatt i startfasen. De endelige detaljene rundt støtteordninger og regelverk vil avgjøre hvor store muligheter som faktisk åpner seg for norske aktører. For kommuner, fylkeskommuner og næringsliv i Nord-Norge gjelder det nå å følge utviklingen tett og posisjonere seg for å dra nytte av de kommende endringene.
Nord-Norges Europakontor har skrevet en lengre rapport om Clean Industrial Deal og mulige ringvirkninger for Nord-Norge. Ta kontakt dersom du ønsker å få den tilsendt: janni@northnorway.org
Vi ønsker også innspill til relevante nordnorske prosjekter og samarbeid som kan knyttes til CID.