Høydepunkter:

• Brexit forårsaker kaos i Storbritannias fiskerier
• Kommisjonen har klargjort konsekvensene av Brexit for EUs fiskerier
• EU og Grønland enig om stor fiskeriavtale
• Italiensk og spansk innovasjonsprosjekt skaper bærekraftig emballasje av skjell fra skalldyrproduksjonen

BREXIT

Storbritannia og EU ble enige om handelsavtale 30. desember 2020, bare 23 timer før det nye året. Brexit er nå formelt gjennomført, og på fiskerifronten har dette hatt en stor effekt.

FISKEKAOS ETTER BREXIT

Norsk fiskeripresse har skrevet mye om hvilke konsekvenser denne avtalen forventes å ha – hovedsakelig for Norge. De første ukene etter avtaleinngåelsen, har imidlertid store utfordringer blitt synlig, spesielt for Storbritannias egen fiskerinæring – og problemene kommer på løpende bånd: Situasjonen betegnes nå som kritisk for den skotske sjømatsnæringen, etter at prisen på skotsk sjømat falt med rundt 50% i forrige uke. I enkelte tilfeller har prisene falt hele 80 %. Det rapporteres om at vel en tredjedel av den skotske flåten er satt på land, og de trålerne som fortsatt fisker omdirigeres til Danmark, for å sikre raskere eksport. Det store prisfallet skyldes i stor grad at foredlere og mellommenn nå kvier seg for å kjøpe skotsk sjømat pga. eksportforsinkelser som har oppstått etter at Storbritannia forlot EU og de felles reguleringene for det indre markedet - herunder det felles veterinærregelverket. Debatten, og kritikken mot Brexit økes, bl.a fordi disse konsekvensene ikke ble kommunisert på forhånd, samtidig som fiskerispørsmålene hadde høy prioritet fra britenes side under avtaleforhandlingene. Les mer om saken her. Britiske fiskeriorganisasjoners misnøye med fiskeridelen av avtalen kommer godt til syne i The Guardians dekning av saken, som kan leses her. BBC har en god oppsummering av den nye handelsavtalens betydning for britiske fiskerier. Denne kan du lese her. Britiske myndigheter forsøker imidlertid å roe gemyttene, gjennom tilrådinger om hvordan britiske eksportører skal forholde seg til avtalen. Myndighetene nevner også det som er mest interessant for Norge: Britiske båter kan ikke levere fisk innenfor EU uten egne godkjenninger – i tillegg til at partene ikke har kommet til noen avtale om kvotebytte. Dette inkluderer at en ikke har sonetilgang til norske farvann og visa versa for norske båter i britiske farvann. Les mer om dette her.

EUROPAKOMMISJONEN

Europakommisjonen har som oppgave å forberede saker og stille forslag til Rådet (landene) og Europaparlamentet. Kommisjonen har også en betydelig vedtaksmyndighet. Dessuten er det kommisjonens oppgave å overvåke at all EU-lovgivning overholdes av medlemslandene.

KOMMISJONEN KLARGJØR FISKERISITUASJONEN ETTER BREXIT

Europakommisjonen er også på denne ´´ballen´´ - i et forsøk på å avklare hva avtalen innebærer på kvotesiden. Dette er, som de fleste vet, også noe Norge er svært opptatt av. Norge har imidlertid kun inngått foreløpige avtaler og overgangsavtaler – i påvente av forhandlinger om en mer permanent handelsavtale.

Fra 1. januar 2021 er intensjonen at Storbritannia og EU skal samarbeide om å utøve kyststatenes rettigheter til å utforske, utnytte, bevare og forvalte de levende marine ressursene i deres farvann. I en overgangsperiode fram til 30. juni 2026, har partene avtalt å gi hverandres fartøy full tilgang til hverandres farvann for å fiske spesifiserte TAC- og ikkekvotebestander i de respektive økonomiske sonene (12-200 nautiske mil), og i en spesifisert del av partenes farvann mellom seks og tolv nautiske mil I mangel av TACer for 2021 mellom EU og Storbritannia for de felles forvaltede og delte fiskebestandene, har EU (Rådet for fiskeriministre) den 17.desember avtalt midlertidige fiskemuligheter. Bl.a skal partene informere hverandre om hvilke fartøy som har søkt om tillatelse og lisenser til å fiske i de respektive farvann.

Når listene er klar, vil Kommisjonen underrette de berørte medlemsstatene om hvilke fartøy som har lisens til å fiske i britisk farvann (gjelder både farvann ved 12-200 nm, samt 6 – 12 nm). Inntil disse lisensene er utstedt, har ikke EUs flåte adgang til britiske farvann. 

Videre, så er det slik at fartøy som har tillatelse og lisens til å fiske i britisk farvann, må overholde de britiske reglene i disse farvannene. Storbritannia har, i den nylig vedtatte fiskeriloven, integrert mange tekniske og andre forhold fra EUs felles fiskeripolitikk i sitt politiske rammeverk. Men, det er visse regler som avviker fra disse generelle tiltakene. Storbritannia har gitt EU et informasjonsskriv om saken. For øvrig, så skal Rådets Landbruks og Fiskeriråd (medlemslandenes landbruks- og fiskeriministre) den 25. januar diskutere mulighetene for fiske i 2021 for bestander som deles med Storbritannia.

ENIGHET OM STOR FISKERIAVTALE MELLOM EU OG GRØNLAND

8. januar ble EU og Grønland enig om en ny fiskeriavtale som vektlegger bærekraftig utvinning av fiskeriressurser, samt styrker samarbeidet mellom Grønland og EU. Avtalen varer i 4 år, med mulighet for en 2-årig forlengelse. Partene har blitt enige om at EU får tilgang til å fiske på en rekke arter, blant annet torsk, kveite og rødfisk. Avtalen er av stor betydning for EU, hvor fiskeflåten får tilgang på store fiskebestander. Samtidig skal EU bidra til å utvikle fiskeflåten til Grønland, og vil betale 16.5 millioner euro (hvor 2.9 millioner er øremerket skal gå direkte til Grønlands fiskeindustri) for tilgangen til deres havområder. EU-båter som fisker i grønlandsk farvann vil i tillegg betale fiskerilisenser. 

EUS FISKEFLÅTE MED NOE ØKONOMISK TILBAKEGANG GRUNNET KORONA

I den årlige økonomiske rapporten for den europeiske fiskeflåten, er det prosjektert at flåten vil holde seg lønnsom på tross av effektene koronakrisen hadde på økonomien. I rapporten trekkes det fram at fiskeflåten så vidt gikk i pluss i 2008, men at innen 2018 så var overskuddet til flåten på 800 millioner euro, og trenden fortsatte inn i 2019. Pandemiåret 2020 ble en fartsdump for overskuddsveksten, med noe tilbakegang på mengde landinger av fisk, ansettelser og nettoprofitt. De trekker også fram at det er store forskjeller mellom regionene, flåtestørrelsene og hvor godt bestandene er regulerte. De større båtene som fisker i ikke-kystnære strøk, gjør det økonomisk bedre enn flåtene som fisker nærmere kysten og der en drifter med mindre fartøy.

En ser også at områdene hvor det har vært mer fokus på bærekraftig forvaltning, som i Nord-Atlanteren, er fisket mer lønnsomt. Dette trekkes også fram av kommisær for fiskeri, Virginijus Sinkevičius, som understreker at lønnsomheten øker med en god bærekraftig fiskeriforvaltning, og at dette forsterker EUs ambisjoner om å øke bærekraften til de Europeiske fiskebestandene. .

SIRKULÆR TILNÆRMING TIL FISKE-EMBALLASJE

EU har et stort fokus på sirkulærøkonomi og bærekraft innen produktutvikling, og man ønsker å lette på ressurskravene med et større fokus på gjenvinnbarhet og merbruk av materialer som vanligvis går til spille. Prosjektet FISH4FISH har utviklet en metode for å bruke skjell, som vanligvis bare kastes, i emballasje. Skjellene er rike på Kitin, et stoff som egner seg veldig godt i produksjonen av bærekraftig emballasje.

Dette kan føre til at de store mengdene med skall og skjell som kastes, kan anvendes. På denne måten får man også et nedbrytbart alternativ til plast. FISH4FISH har blitt til gjennom et konsortium-samarbeid mellom en rekke spanske og italienske aktører. Dette betraktes som en stor suksesshistorie fra EUs satsing på innovasjon og bærekraft, og er noe man skal jobbe mer for å ta i bruk i tiden framover. 

HØRING OM TEKNISKE KRAV TIL FISKEUTSTYR

Europakommisjonen har en åpen høring om hvordan tekniske reguleringskrav til fiskeriutstyr påvirker fiskere. I 2019 kom det ny krav og reguleringer av fiskeriutstyr for å sikre at man fikk en mer bærekraftig produksjon av utstyret. Europakommisjonen ønsker nå å kartlegge og få innspill til hvordan endringene har påvirket fiskere. Høringen har frist 15.02, og resultatene av høringen vil bli publisert i en rapport etter at resultatene er gjennomgått.