Nyhetsbrev for fiskeri og maritime saker

I denne sommerutgaven av nyhetsbrev om fisk og EU har vi god spredning i saksfeltet. I Kommisjonen jobbes det iherdig med kontroll- og sanksjonssystemer, avtaler om fiskeriforvaltning og bærekraftige fiskerier. Marine verneområder og sirkulærøkonomi knyttet havet er også i vinden, samtidig som kampen mot ulovlig fiske fortsetter. Like iherdig jobbes det ikke i Europaparlamentet og Rådet. De har stort sett behandlet saker det ble skrevet om i forrige Fiskebrev

I denne mai-utgaven av nyhetsbrev om fisk og EU kommer det mye spennende fra EU-kommisjonen. Etter en ganske lang periode med politikkutforming, der det grønne skiftet har vært i fokus, begynner nå strategier, handlingsplaner, retningslinjer og meldinger å strømme på - også på det havbaserte området. 

I tillegg skaper fortsatt Brexit furore, spesielt vedrørende fiskerettigheter rundt de britiske øyer. Du finner også oversikter over høringer og arrangementer sist i dette Fiskebrevet.  

I dette fiskebrevet er det mye fokus på bærekraft og forvaltning – som er naturlig siden EU har et sterkt fokus på nettopp dette. Som vi vet, har mye av det som skjer i EU direkte eller indirekte innvirkning på våre liv også i Nord-Norge. I årene som kommer vil EUs Green Deal og satsing på digitalisering gripe inn i alle samfunnssektorer - også i nordnorsk sjømatnæring. Du kan lese mer om dette i sakene under.

Interessant nok har ikke den største EU-norske mediesaken de seneste dagene – at EU truer med å straffe Norge grunnet torskekvotesaken ved Svalbard – vært dekket overhodet i europeisk presse, eller i form av pressemeldinger eller uttalelser fra Rådet. Saken har nok liten generell interesse, sett ut fra kvotenes begrensede størrelse, og at saken foreløpig ikke blir betraktet som noe annet enn et spill om kvoter og forvaltning.

I dette fiskebrevet for mars, spiller fortsatt etterdønningene av Brexit en rolle. Foruten den nye fiskeriavtalen mellom EU, Norge og Storbritannia, preges europeisk- og spesielt britisk presse av at de alvorligste etterdønningene etter Brexit, ikke er av særlig interesse lengre. Ellers kan du lese om hva som rører seg i Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet innen områdene fiskeri, havbruk, forvaltning, kunnskapsutvikling og skjerpelser av regelverk.

    I dette nyhetsbrevet kan du igjen lese om de negative Brexit-konsekvensene for britiske fiskere. I tillegg er bærekraft, gjenreisning, nytenking, bevaring, forvaltning, produktivitet og investeringer gjennomgående tema. Svalbard-saken har i tillegg fått mye medieoppmerksomhet i Norge – i motsetning til i EU. Her er interessen tilsynelatende liten. Har du i tillegg lyst til å involvere deg i utviklingen av EUs fiskerirelaterte politikk og regelverk, så finner du noen høringer til slutt i fiskebrevet.

    I årets første nyhetsbrev om fisk og EU ligger mesteparten av fokuset rett utfor EUs grenser. Brexit har medført at prisene på skotsk sjømat har falt med opptil 80% noen steder, og det er mye usikkerhet rundt konsekvensene av de nye reglene i Storbritannia. Dette gjør det vanskeligere å eksportere sjømat fra Storbritannia. I tillegg har Europakommisjonen kommet med sin informasjon omkring avtalen med UK. Utenom Brexit-verdenen kan du lese at Grønland og EU har blitt enige om en avtale som sikrer Europeiske fartøy tilgang til Grønlands fiskeområder. Du kan også lese om den årlige økonomiske rapporten om lønnsomheten til EUs fiskeflåte, hvor pandemi-året 2020 har vært en fartsdump i det som har vært en flerårig positiv lønnsomhetstrend. Vi skriver også om et spennende EU-prosjekt som skal lage bærekraftig emballasje av avfall fra skalldyr industrien.

    Til toppen