EUs langtidsbudsjett på 1-2-3

EUs langtidsbudsjett på 1-2-3

Klikk for stort bilde 

Europaparlamentets og Ministerrådets forhandlere ble i forrige uke enige om et forslag til et nytt langtidsbudsjett for EU som skal vare fra 2021 – 2027. Nå gjenstår det at avtalen godkjennes av hele Europarlamentet og medlemslandene.

Budsjettrammen for langtidsbudsjettet, eller MFF (Multiannual Financial Framework) er på 1.8 billioner euro. Innunder langtidsbudsjettet ligger 750 milliarder euro til NextGenerationEU, som er EUs fond for gjenreisning av Europas økonomi etter koronakrisen. 

Dette gjenoppbyggingsfondet er den største økonomiske pakken vedtatt i EUs historie. I sommer ble EU enig om å redusere det første budsjettforslaget, og det man nå har kommet til enighet om er å redusere disse kuttene. I forrige ukes avtale legges ytterligere 15 milliarder euro til en rekke EU-programmer, som Horisont Europa, Erasmus+ og EU4Health. 

Les mer om EUs langtidsbudsjett her.  

Visste du at på tross av at det er 420 millioner innbyggere i EU, til sammenligning med Norges 5.4 millioner, så er EUs årlige budsjetter veldig likt et norsk statsbudsjett? EUs budsjett uten krisepakken = 154 milliarder euro. Norges statsbudsjett 2021 = 1512 milliarder kroner (eller ~140 milliarder euro med dagens kurs). 

Noen budsjetthøydepunkter 

Horisont Europa (EUs rammeprogram for forskning og innovasjon): I sommerens forslag: 75.9 milliarder euro. Fra gjenreisningsfondet ble 5 milliarder euro øremerket programmet. I den nyeste avtalen ble det lagt til 4 milliarder euro. Totalt: 84.9 milliarder euro for Horisont Europa. Til sammenligning var Horisont2020s budsjett 77 milliarder euro. 

EU4Health (EUs nye helseprogram): I juli ble man enige om 1.9 milliarder euro til programmet. I den siste avtalen kom det 3.4 milliarder mer til programmet. Til sammen 4.4 milliarder euro. 

Erasmus+ (EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett): I sommerens forslag: 21,2 milliarder euro. I den seneste avtalen økte budsjettet med 2.2 milliarder. Dagens Erasmus+ er på 14,77 milliarder euro. Totale foreslåtte budsjettramme: 23.4 milliarder euro. 

Kreativt Europa (EUs program for kulturell og kreativ sektor): I sommerens forslag: 1,64 milliarder euro, og etter mye kritikk har programmet fått ytterligere 600 millioner euro i økning. Programmet har lenge blitt ansett for å være underfinansiert, og dagens Kreativt Europa har vært på 1,46 milliarder euro. Totalt i den seneste avtalen: 2.2 milliarder euro. 

Fullstendig oversikt finner du her eller se dette infodokumentet med en kort gjennomgang av innholdet i langtidsbudsjettet.

Finansieres gjennom lån, nye skatter og bøter 

Etter at det forrige forslaget til budsjett ble lagt fram i sommer har det vært en sterk diskusjon rundt finansieringen til en rekke nøkkelprogrammer. Europaparlamentet har hatt som mål å få en budsjettøkning på flaggskipsprogrammer som de frykter har blitt underfinansiert. Det nyeste forslaget regnes av Europaparlamentet som et greit kompromiss, etter at spesielt Horisont Europa budsjettrammene har vært sterkt omstridt. Det gikk så langt at en Europaparlamentariker gikk ut i sultestreik for forskningsbudsjettet.

Noe av langtidsbudsjettet skal finansieres gjennom lån, men vil også finansieres gjennom konkurransebøter og det vil bli iverksatt nye skatter i løpet av budsjettperioden som vil hente inn nye midler. EU vil opprette en digital skatt og en karbontoll. Den førstnevnte siktes inn på å regulere og skatte overnasjonale digitale selskaper som bl.a. Facebook og Google. Karbontollen ilegges produkter utenfra EU som er billigere å produsere i land med lavere klimaavgifter enn hva som finnes i EU, for at det skal lønne seg å kjøpe grønnere og mer lokale produkter. 

Fortsatt usikkerhet om avtalen 

Avtalen mangler fortsatt formell godkjennelse i både Europaparlamentet og Ministerrådet. Om den blir godkjent skal det syvårige budsjettet tre i kraft i januar 2021, noe som betyr at medlemslandene kan begynne ratifikasjonsprosessen som kreves for at gjenreisningsfondet på 750 milliarder euro kan settes i drift. 

Hvordan vil EU jobbe med å fremme regional utvikling i tiden framover? Les hva som ble diskutert om temaet under et møte med NSPA og EU-aktører tidligere.

Et mulig hinder her er at medlemsland legger ned veto på avtalen. Under et møte med lands representanter har blant annet Ungarn og Polen truet med å legge ned veto, og EU frykter nå at budsjettet ikke vil komme på plass i tide. En sentral del av avtalen er at utbetalinger ikke vil bli gjort til land som ikke opprettholder demokrati og beskytter sine innbyggeres lovlige rettigheter. Både Ungarn og Polen har blitt anklaget for å motvirke demokrati og ytringsfrihet, og landene frykter at de ikke vil kvalifisere til økonomisk støtte om dette kravet står.