Nesten fire år etter at EU begynte å diskutere en fellespolitikk for Arktis, la Europakommisjonen (26. juni, 2012) fram sitt forslag til veien videre for EUs engasjement i Nord. Dette er den første kommunikasjonen fra Kommisjonen siden 2008, og det er helt tydelig at man fra EUs side har endret en del holdninger og retorikk rundt EUs rolle i Arktis.

Bilde: The Arctic Institute 

Felles kommunikasjon fra høyrepresentanten for utenrikspolitikk og Europakommisjonen: "Developing a European Union Policy towards the Arctic region: progress since 2008 and next steps"

EU er i ferd med å utvikle sin politikk for Nordområdene, eller Arktis om du vil, som omfatter alt nord for Polarsirkelen. Av spesiell interesse er naturligvis europeisk Arktis, hvor Nord-Norge utgjør mesteparten av det aktuelle området. Denne rapporten er neste steg i EUs politikkutvikling, og vil fungere som det førende dokumentet for EU i tiden fremover.

Spesielt påfallende er det at denne rapporten gjentatte ganger presiserer at EU ønsker å samarbeide med, og ikke være en trussel for, interessene til de landene som er i Arktis. Og i motsetning til retorikken fra 2008, nevner man ikke ”lovløshet” i regionen eller EUs naturlige rolle som problemløser i Arktis. 

Dermed ser det ut til at EU (da i hvert fall Europakommisjonen) har harmonisert sin egen politikk med interessene til blant annet Norge, Canada, og også Nord-Norge, med kanskje spesielt tanke på opptak til Arktisk Råd i 2013. Nord-Norges Europakontor har siden 2008 fult dette politikkområdet nøye, og ser tydelig at EU-systemet i større grad nå enn tidligere forstår den faktiske situasjonen i Nord når de prater om ”oss”. 

Siden 2008, da Kommisjonen la fram sin første kommunikasjon om Arktis, har det vært avholdt et mangfold av seminarer og konferanser som diskuterer ulike aspekter ved utviklingen i Nord (urbefolkning, ressursforvaltning og utnyttelse, klima og miljø, styringsformer, regionalpolitikk).

Men fortsatt er det regionale nivået noe neglisjert i rapporten, som i all hovedsak fokuserer på statene i Arktis, og på urbefolkning. Det faktum at territoriene nord for Polarsirkelen kun er regioner i sine respektive land, er det ikke lagt vekt på. Særlig viktig er dette for Norge og Nord-Norge, hvor Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner tros alt utgjør særdeles viktige nivåer i utviklingen av norsk Nordområdepolitikk. 

Europakommisjonen har heller ikke lagt vekt på de ulike klimatiske og sosiale forskjellene på tvers av regionen, ettersom ”Arktis” er et veldig stort område med store interne forskjeller. Man kunne lagt større vekt på, til EUs fordel, at europeisk Arktis er svært forskjellig fra nordamerikansk eller asiatisk Arktis. Mangelen på differensiering, og et regionalt fokus, gjør at rapporten er noe unyansert. 

Der hvor rapporten er nyansert og konkret, derimot, er innen hva EU skal fokusere på videre i oppfølgingen av sitt engasjement for Arktis. I kjent EU-stil velger man å formulere fremtidig politikk rundt tre relativt omfattende begrep, nemlig kunnskap (for å takle klimaendringer), ansvar (for å bidra til forsvarlig og bærekraftig utvikling i regionen), og samarbeid (med de arktiske statene og andre interesser). 

Innenfor disse begrepene er det spesielt interessant at man nevner følgende punkter:

- Kunnskap 

• Økt fokus på Arktis forskning i EUs 8. rammeprogram for forskning (med egne prosjekter)o 
• Videre analyser av EUs fotavtrykk i Arktis 
• En mulig opprettelse av et felles infosenter for forskning i Arktis, med en plattform mellom ulike forskningssenter som jobber i/med Arktis
• Viktigheten av EUs nye satellittsystem (Galileo fra 2014), og bruken av det i søk- og redning for Arktis 
• En felles plattform for å dele informasjon rundt undersøkelser og kartlegging av havbunnen i Nord

- Ansvar

• Utvide bruken av EUs strukturfond (Cohesion Fund, ERDF, Social Fund) og jordbruks- og fiskerifondet for å bidra til regional utvikling i Arktis
• Kommisjonen er villig til å diskutere mulige finansieringsordninger for medlemslandene (Finland, Sverige og Danmark) som bidrar til utvikling for lokalsamfunn og urbefolkning 
• Videre finansiering av fond for Northern Dimension partnerskapene, da spesielt med fokus på det allerede operative miljø og det nye innen transport
• Man åpner for at grenseoverskridende samarbeid (Interreg – Northern Periphery) kan utvides til å inkludere andre arktiske land (USA, Canada, Grønland)o Fokus på utvikling av samarbeidet med Grønland 
• Ekstra ansvar og fokus på shipping og søk- og redningsarbeid
• EU støtter utvikling av et bindende regelverk for polområdene innenfor IMO (Polar Code)
• Utvikle dialogen med tredjeland i spesielt Barentsregionen for import og bærekraftig utvinning av mineraler 
• EU oppfordrer til en føre var tilnærming til åpningen av nye fiskesoner i Nord etter hvert som isen smeltero EU vil respektere utfallet av WTO avgjørelsene rundt selimportforbudet, og Kommisjonen vil vurdere implementeringen av dette innen 2012

- Samarbeid

• Stabilitet i Arktis er helt sentralt for EU
• EU ønsker å oppnå observatørstatus i Arktisk Råd ettersom man vil kunne bidra i enda større grad
• EU har bilateralt samarbeid med alle partene i Arktis, i tillegg til spesielle avtaler med Grønland, og medlemskapsdebatt med Island
• I tillegg er det kritisk å ta synspunktene til de som bor i Arktis med i betraktningen når man prater om økonomisk utvikling, og man fokuserer på dialog med urbefolkningen i regionen

Foruten disse punktene om EUs fremtidige arbeid med Arktis, inneholder rapporten et tillegg som lister opp EUs aktiviteter relatert til Nordområdene. Spesielt mye vekt legger man på de ulike samarbeidsprogrammene for regioner i nord, da gjennom Botnia-Atlantica, Northern Periphery, Baltic Sea Region, Kolarctic, og Karelia-programmene. 

Det er interessant at man bruker relativt mye plass på å liste alle de regionale programmene og EUs innsats her, mens man ikke legger like mye vekt på regionenes rolle fremover når man prater om EUs videre rolle i Arktis. Ettersom EU i stor grad bruker regionalt samarbeid for å legitimere sitt engasjement og sin positive påvirkning i Nord, ville kanskje et større fokus på dette i fremtiden også være fordelaktig for EU i Arktis. 

Nord-Norges Europakontor fortsetter å følge utviklingen i Brussel, og leverer informasjon hjemover etter hvert som disse eller andre punkter konkretiseres ytterligere. I tillegg fortsetter vi å fortelle EU-systemet om betydningen av regionalt og lokalt nivå i den norske delen av Arktis, og hvordan disse kan involveres ytterligere etter hvert som EU utvikler sin politikk videre. 

Nå er det opp til både Europaparlamentet og medlemslandene (ministerrådet) å svare på Kommisjonens rapport, og dermed legge føringer for det videre arbeidet med Arktis i Brussel. 

Ta kontakt for flere spørsmål.