Norges fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og EUs fiskerikommissær Maria Damanaki uttrykte sin skuffelse i fellesskap etter at makrellforhandlingene mellom EU, Norge, Island og Færøyene brøt sammen forrige uke. 

Av: Sirin Engen

Dën såkalte makrellkrigen mellom Norge og EU på den ene siden og Island og Færøyene på den andre stammer fra 2010 da Island økte sine kvoter i makrellfisket, til EU og Norges store misnøye. 

I 2011 og 2012 har det vært fem runder med forhandlinger, som egentlig har stått bom fast, og som endelig brøt sammen forrige uke (15.februar). Norge og EU har i løpet av forhandlingene kommet med tre sett med forslag til avtale, men disse har alle blitt avfeid av øystatene til vest for oss. Damanaki og Berg-Hansen uttalte i sin felleserklæring at det er "særlig skuffende at verken Færøyene eller Island engasjerer seg i forhandlingsprosessen". 

Island mener at de har krav på en langt større del av bestanden på grunn av at makrellen har søkt til kaldere farvann (nærmere Island) på grunn av klimaendringer. Norge og EU hevder også at de har jobbet hardt for å få makrellbestanden opp på et bærekraftig nivå, som Island og Færøyene nå truer med å ødelegge. 

Politikere i Europaparlamentet har sagt at det Island driver med i praksis er IUU-fiske. I sin fellesuttalelse sa kollegeane Damanaki og Berg-Hansen at "Norge og EU anerkjenner at fiskeriene spiller en nøkkelrolle i islandsk og færøysk økonomi, men Island og Færøyene synes å glemme at mange kystsamfunn i Norge og EU også er avhengig av denne bestanden. Makrellfiske har vært en viktig inntektskilde gjennom årtier i disse kystsamfunnene, for mange tusener av fiskere innen både hav- og kystflåten. Island er en nykommer i makrellfisket".