Øst-vest diskusjon når det gjelder EUs strukturfond for regionene. 

Av: Sirin Engen

Danmarks Europaminister, Nicolai Wammen, møter kritikk i Europaparlamentet fordi Danmark fokuserer for lite på EUs strukturfond i sin formannskapsperiode. 

EUs regionalpolitikk er den nest største utgiftsposten i unionens budsjett, og dens formål er todelt; nemlig å øke den økonomiske levestandarden på tvers av unionen, samt å minske regionale ulikheter på tvers av landegrenser. Samlet sett blir dette betegnet som EUs "Cohesion Policy" (samhørighetspolitikk). Da det finnes store regionale ulikheter innad i unionen er det naturlig at de rikere medlemsstatene betaler mer enn de får tilbake fra strukturfondene. Danmark er et eksempel på EU-land som ikke ser mye penger komme tilbake fra det de investerer i de regionale fondene. 

Europaparlamentarikere hevder at grunnen til at Danmark har valgt å ikke sette fokus på strukturfondene i sin fomannskapsperiode er nettopp det at de ikke fåt tildelt særlige summer av disse "utjevningsmidlene". Polen, som er det største mottakerlandet av fondsmidler, ledet EU gjennom siste halvdel av 2011 og hadde regionalstøtte som sin hjertesak i denne perioden. En rekke politikere i Europaparlamentet har uttalt at de ønsket å fortsette å fokusere på dette.

Tyskland, Frankrike og Storbritannia er de tre landene som investerer mest i strukturfondene. De fattige områdene i disse landene taper betraktelig på den måten man i dag bruker strukturfondene. I enkelte deler av Storbritannia betaler man 3,55 pund per person til regionale fond, og får cirka 1 pund tilbake. Den britiske regjeringen har uttalt at de vil se på muligheten for å få makten i regionalpolitikken hjem igjen.

En av de største bekymringene til ny medlemsstatene er systemet som ble foreslått under eurokrisen som gir Kommisjonen mulighet til å straffe medlemsland med å holde tilbake regionale midler dersom landet ikke møter sine budsjettmål.