I USA er Nordområdene stadig oftere på den politiske agendaen. Fokuset, derimot, er noe ulikt fra den daglige debatten vi har hjemme i Norge og her i Brussel. Andreas Østhagen, fra Nord-Norges Europakontor, kom nylig tilbake til Brussel etter å ha tilbrakt 10 uker i Washington D.C. for å jobbe med akkurat dette temaet.

Av: Sirin Engen

Målet med Andreas’ utplassering var å utvide kontorets kompetanse på nordområdene, og dessuten å promotere Nord-Norge overfor beslutningstakere og andre tenketanker i den amerikanske hovedstaden. Han var ansatt ved en av Washingtons ledende tenketanker hva gjelder amerikansk utenrikspolitikk, CSIS, i deres avdeling for henholdsvis energi- og europapolitikk. 

Det prestisjetunge CSIS (Center for Strategic & International Studies) jobber for å gi beslutningstakere i regjering, internasjonale institusjoner og privat sektor innsikt og politiske løsninger i forhold til globale muligheter og utfordringer. Organisasjonens målsetning er å sette dagsorden og utføre forskning og analyse som ser inn i fremtiden og forutser politiske endringer. 

Andreas brukte sommeren til å arbeide for CSIS, hvor hans fokus var utviklingen av USAs Nordområdepolitikk. I løpet av tiden der forfattet han flere rapporter som skal publiseres gjennom CSIS. Den ene rapporten, med navnet ”Designing a new security framework for the Arctic: an American perspective”, tar for seg behovet for, og utviklingen av, nye rammeverk for å takle sikkerhetsspørsmål i Nordområdene. Med økt aktivitet i regionen, investeringer i atomubåter og nye jagerfly, og mer olje og gass aktivitet, er det et økende behov for å finne passende arenaer for å diskutere sikkerhetspolitikk. 

I tillegg arbeidet han med en omfattende rapport på ”Arctic oil and gas development”. Mulighetene for olje - og gassutvinning er en av drivkreftene bak den nye interessen for Nordområdene, og per i dag pågår det undersøkelser og/eller leteboring og utvinning i alle de fem arktiske kyststatene. I tillegg diskuteres det, blant annet i Arktisk Råd og i IMO, mulighetene for å utvikle felles avtaler for å kontrollere og regulere oljevernberedskap og utvinning. For å forstå utviklingen i Nord, er det helt sentralt å forstå hvorfor og hvor det er satt i gang petroleumsvirksomhet. Dette er derfor hovedfokus i denne rapporten som blir publisert i løpet av de neste månedene. Begge rapportene vil være tilgjengelige via våre nettsider etter hvert som de fremlegges. 

”Det virker klart at Nordområdene, eller begrepet ’Arctic’ som man bruker der, har blitt mye viktigere i amerikansk politikk de seneste årene,” påpeker Andreas. På spørsmål om hva som er de største forskjellene mellom nordnorsk / europeisk og amerikansk Nordområdedebatt, trekker han frem at der hvor det europeiske Arktis er en bebodd og høyt utviklet region, noe Nord-Norges Europakontor liker å poengtere, er det amerikanske Arktis hovedsakelig ubebodd. 

”I Washington ser man på Arktis som et område for ressursutvinning, fjernt fra det sentrale USA. Det er tross alt en god del kaldere i nordligere deler av Alaska enn i Bodø eller Tromsø, noe som ikke har hjulpet tilflyttningsstrømmen nordover. Men med smelting av hav-isen og Shell sitt pådriv for oljeleting i havområdene utenfor kysten av Alaska, har mange begynt å merke seg Nordområdene også i D.C.” 

Andreas legger også vekt på hvordan økt amerikansk engasjement vil få stor betydning for Nord-Norge. ”Med amerikansk engasjement følger også det internasjonale engasjementet, samtidig som næringslivet i enda større grad øyner muligheter i Nord. Teknologioverføring, bedrift – og utdanningssamarbeid, i tillegg til internasjonale samarbeidsavtaler med base i Nord, er alle konsekvenser av at USA involverer seg mer i Nordområdespørsmål.” Les mer om dette i hans artikkel på både norsk og engelsk her.