Konflikt mellom Ukraina og Russland
Sist i januar 2009 valgte det russiske gasselskapet Gazprom å kutte leveranser til Ukraina da partene ikke var kommet til enighet om gassavtale for det inneværende året. Slike konflikter har vært årlige foreteelser de siste årene, og nå ser det ut som at konflikten blusser opp igjen denne høsten. Det faktum at Ukraina er et svært viktig transitt-land for russisk gass som skal til kontinentet er det som skaper problemer for EU. Både i 2006 og 2009 fikk deler av Øst- og Sentral-Europa store problemer med manglende gassleveranser når vinteren var på sitt kaldeste, fordi de russiske kuttene medførte at EU som tredjepart ikke fikk de volumene de hadde avtaler om å kjøpe.
Da Europaparlamentet i 2009 diskuterte den siste Russland-Ukraina konflikten slo man fast at landene har forspilt sine sjanser som pålitelige gassleverandører. Som en følge av dette ser unionen seg nå om etter alternative importører for å sørge for gass til særlig nasjonene i Sentral- og Øst-Europa.
Ringvirkninger for Nord-Norge
For Norge er også EU vår viktigste partner hva gjelder gass da rundt 90 prosent av norsk gassproduksjon eksporteres til EU-land i 2011.
Med tanke på EUs betydning for gasseksporten er det naturlig at utenriksminister Jonas Gahr Støres utspill om gassrørledning til Barentshavet skaper entusiasme og Nord-Norge og særlig vårt nordligste fylke. Det var under LOs nordområdekonferanse i Bodø forrige uke at Støre lanserte en utredning om å forlenge dagens gassrørledning langs norskekysten til Barentshavet. Politiske signaler om at gassen også skal kunne gå i land i Nord-Norge vekker begeistring og håp om ny industri i nord. Støre uttalte at en slik forlengelse vil ”bryte med en tradisjon om at ikke Nord-Norge skal få ringvirkninger av ressursene slik alle andre regioner har fått det”.
Oljekonsulent Johan Petter Barlindhaug mener signalene fra regjeringen er svært positive for nordområdene; ”Nordområdesaken var [tidligere] både norsk utenrikspolitikk i nord og aktivitet i Nord-Norge. Når får vi begge deler. Til nå har det vært for mye distriktspolitikk og for lite av de store tingene. Nå begynner ting å henge i hop”.
Ifølge Barlindhaug kan en slik utvikling være med på å gjøre Finnmark til et av de sterkeste områdene i Norge, da han mener regjeringen nå er i ferd med å gi et konkret og industrielt innhold i nordområderevisjonen.
Utviklingen av EUs interne og eksterne energipolitikk kan derfor få store konsekvenser for Nord-Norge i årene fremover, og hjelpe til å drive norsk olje og gass utvinning nordover.
EUs energirelasjoner kan bety økte investeringer i nord
