Datalagringsdirektivet har vært omstridt i hele Europa siden dets lansering, og denne uken ble det avgjort at loven som skulle gjennomføre direktivet i Tyskland ikke samsvarer med landets grunnlov.

Direktivet trådte i kraft i EU 15. september 2007, og tar sikte på å harmonisere de enkelte medlemslands lovgivning vedrørende lagring av data i forbindelse med elektronisk kommunikasjon. Hensikten er å gi myndighetene et bedre verktøy for å avdekke, etterforske og rettsetterfølge alvorlige kriminelle handlinger.

Direktivet innebærer en plikt for telekommunikasjons operatører til å lagre datatrafikk i minimum seks måneder og maksimum to år. Samtidig foreskriver direktivet at medlemslandene må sikre at tilbydere av offentlige elektroniske kommunikasjonsnett som et minimum ivaretar de krav til datasikkerhet som direktivet foreskriver.

Forenklet, og mer prinsipielt reiser direktivet spørsmål om samfunnsikkherhet og rekkevidden av statens overvåkningsmyndighet stilt opp mot hensynet til den enkeltes personvern.

Denne uken tok den europeiske debatten en ny vending. I anledning Tysklands største gruppesøkmål, representert ved 35.000 personer som har klaget direktivet inn for landets grunnlovsdomstol, ble det avgjort at loven som hjemler direktivets gjennomføring strider mot landets grunnlov. Domstolen peker blant annet på at datasikkerhet, juridisk beskyttelse og tilgang til data må utbedres for å samsvare med landets konstitusjon. Samtidig understreker domstolen at direktivet i seg selv ikke strider mot den grunnlovfestede rett til privat korrespondanse og kommunikasjon.

Konsekvensen av domsavsigelsen er en suspensjon av gjeldende lov, med tilhørende krav om at all data som til nå er lagret med grunnlag i loven må slettes. Det er å vente at tyske myndigheter snarlig vil iverksette arbeidet med å utarbeide forslag til ny lov.

Som et utgangspunkt er direktivet EØS-relevant. Dette er imidlertid ikke endelig avgjort, og saken er undertiden til høring i Norge. Høringsfristen er satt til 12. april 2010. 

I en pressemelding fra EUs delegasjon til Norge understrekes det at selv om domstolen ikke bestrider direktivets mandat, er dommen en viktig påminnelse om at direktivet etablerer høye standarder for lagring av data så vel som tilgang til disse. Den endelige utformingen av direktivet er opp til det enkelte medlemsland. 

Les mer om datalagringsdirektivet på Europalov.no

Kilde: Pressemelding EUs delegasjonen til Norge