Den finansielle krisen har lagt en stor demper på Europas økonomiske utsikter, og nå starter arbeidet med å etablere en ny økonomisk strategi for det kommende tiåret. EUs ledere arbeider i motbakke.

José Barrosos første periode som kommisjonspresident nærmer seg i disse dager en slutt. Lenge var det antatt at den nye kommisjonen ville være klar til å starte opp 1.februar. I det Bulgarias Rumiana Jeleva tirsdag sist uke trakk sitt kandidatur er imidlertid endelig votering over kommissærkollegiet utsatt til 9. februar.

Mens man venter på at Kommisjonen skal komme på plass, arbeides det fra flere hold med å utarbeide et strategiforslag for hvorledes EU kan sikres en bærekraftig økonomisk vekst for de kommende årene. Forslaget går under termen EU2020 og skal avløse Lisboa-strategien. Sistnevnte ble lansert i 2000 med det formål å gjøre EU til verdens ”mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomi innen 2010”. Mer konkret skulle EU investere tre prosent av BNP i forskning og utvikling, samt sikre en arbeidsrate på 70 prosent. Ingen av disse målsettingene har blitt realisert, og når erfaringer fra Lisboa skal trekkes er det er nærliggende å konkludere med at strategien har mislyktes.  

Kommisjonen vedkjenner ikke at Lisboa har vært totalt mislykket, men erkjenner like fullt at det kan trekkes lærdom fra utformingen så vel som gjennomføringen av strategien som løper ut dette året. Noe av kritikken rettet mot Lisboa har vært manglende mekanismer for å legge press på medlemsstater for å implementere avtalte reformer. Som en respons på dette, uttalte nylig Spanias statsminister, Jose Luis Rodriguez Zapatero, at EU2020 burde inneholde insentiver og dersom anbefalt, introdusere korrektiver. Zapatero foreslo videre at Kommisjonen burde bli gitt nye fullmakter for å sikre en mer effektiv håndhevelse av strategien . Spania - som dette halvåret holder EU-formannskapet - har imidlertid vært alene om å etterlyse bindende regler og sanksjoner, og responsen på utspillet har vært heller lunken.
 
EUs ledere har imidlertid sett behov for å endre sin taktikk, og vedtok derfor sist desember at strategiens avløser (EU 2020) - hvormed formålet er å gjøre EU smartere og grønnere innen 2020 - må etablere styringsstrukturer som sikrer en bedre gjennomføring. Det var også enighet om at det nasjonale eierskapet vis-à-vis strategien må styrkes.  

Samtidig som det arbeides med å etablere en ny plan for hvordan EU skal komme seg gjennom “noen av de tøffeste økonomiske utfordringene Europa noen gang har blitt stilt ovenfor”, foreverres bakgrunnen for diskusjonen stadig. Fra Tyskland – EUs største økonomi - ble det i begynnelsen av januar rapportert om en økonomisk tilbakegang på 5 prosent i 2009. Ikke siden andre verdenskrig har landet vært utsatt for tilsvarende nedgang. Samtidig truer den finansielle situasjonen i Hellas med å svekke tilliten til eurosonen så vel som samhørigheten under den monetære union. Også regulering av finanssektoren krever sitt, og fra flere hold utrykkes det nå bekymring over at bankene synes å vende tilbake til de samme risikofylte forretninger som førte til krisen i utgangspunktet.  

EU-kommisjonen vil presentere et detaljert forslag til EU2020 i begynnelsen av mars, og Spania har satt seg fore å få vedtatt EU2020 i løpet av sin formannskapsperiode (senest ved toppmøtet 17. - 18. juni).  

For å lese mer om arbeidet med EUs nye strategiplan, se Kommisjonens hjemmeside.