Island søkte formelt om medlemskap til EU 16. juli 2009.  Per januar 2010 avventes EU-kommisjonens innstilling til Rådet.

Grunnlaget for denne vurderingen er København kriteriene. Begrepet viser til betingelsene et land må innfri for å kunne tas opp som EU-medlem. Island leverte sin redegjørelse av landets politiske og økonomiske situasjon til EU-kommisjonen 22. oktober.

Forutsatt at EU-kommisjonens vurdering er positiv, er neste steg at Rådet enstemmig må bli enige om et forhandlingsmandat. Etter dette kan forhandlinger mellom Island og EU formelt starte. Island har utpekt Stefan Haukur Johannesson, Islands ambassadør til EU, som sin forhandlingsleder.

Gjennom EØS-avtalen og deltakelse ved andre internasjonale organisasjoner innfrir Island allerede store deler av vilkårene for et medlemskap. Like fullt anses 2012 som tidligste tidspunkt Island kan tas opp som medlem.

Utfordringer på veien mot et mulig EU-medlemskap
Finanskrisen og dens etterdønninger. Den økonomiske - og finansielle krisen har hatt svært alvorlige konsekvenser for Islands økonomi. Landets president har kalt til folkeavstemning om Icesave-saken (planlagt 6. mars). Dersom man ikke kommer til enighet om en tilbakebetaling kan dette få betydning i forhold til EU. EU-kommisjonen uttalte nylig at landets håndtering av Icesave vil bli tatt inn i vurderingen av hvorvidt øylandet er klar for et medlemskap.

EUs fiskeri og – landbrukspolitikk. Kritiske punkter under de kommende forhandlinger anses å være fiskeri og landbruk. Island har rike fiskeressurser og 30 prosent av landets totale eksport er marine produkter. I sin nåværende form angir EUs felles fiskeripolitikk begrensninger på fiske innenfor 12-mils grensen, men gir fiskere fra ethvert EU-land rett – innenfor et fastsatt kvoteregime - til å operere i EUs farvann, altså innenfor medlemsstatenes 200 mils grense. Islands utenriksminister, Ossur Skarpheoinsson har uttalt til EUobserver at Island ikke har til hensikt å gi fra seg fiskerettigheter som del av en mulig medlemskapsavtale med EU. 

Folkeavstemning. Meningsmålinger viser at avstanden mellom ja - og nei siden er marginal. Den sittende koalisjonsregjerings ulike syn på et EU-medlemskap illustrerer meget vel den nasjonale opinion. Der den Sosialdemokratiske Allianse, med statsminister Johanna Sigurdardottir, er for et EU-medlemskap, bekreftet den Venstre Grønne Bevegelsen nylig sin motstand av et medlemskap.   

Kommentatorer ved EPC har anført den endelige folkeavstemningen – som må finne sted etter at forhandlingene er ferdigstilt - som den største utfordringen på veien mot et EU-medlemskap. Med henvisning til hva man har erfart i Norge, hvor folket har stemt nei til EU to ganger etter at landets ledere har gått gjennom tiltredelsesforhandlinger, understrekes viktigheten av en åpen, ærlig og involverende prosess.