Det har vært snakket mye i gangene i Brussel om at det er krefter som har ønsket radikale endringer i EUs regionalpolitikk. Dette har tiltatt etter Europakommisjonens president Barrosos redegjørelse til parlamentet og det europeiske råd om behovet for en reform av regionalpolitikken til EU. Særlig har cohesion policy, EUs samhørighets-, eller utjevningspolitikk vært tema. Under seminaret ”The cohesion policy – thoughts for today and tomorrow” onsdag 4. november kom denne debatten med all tydelighet frem i dagen. Seminaret var en del av Polens femårs markering som EU medlem.

Temaet er satt på dagsorden som en del av EUs budsjett revidering som nå finner sted for perioden 2007 – 2013. Debattens skillelinje går i hovedsak mellom de som ønsker å beholde dagens ordninger og de som ønsker en mer sektorbasert tilnærming på bekostning av regionale overføringer. En slik endring vil medføre et veiskille i EUs samhørighetspolitikk og gi DG Regio, EUs generaldirektorat for regionspolitikk, mindre innflytelse.

På det overnevnte seminaret gikk blant andre både EUs kommisær for regionalpolitikk, Pavel Sameski og hans generaldirektør Dirk Aimer mot denne utviklingen. De mener at regionene fortsatt må være viktige enheter i EUs politiske landskap. Det ble videre i debatten fra flere hold fremmet at en betydelig reduksjon, eller bortfall, av midler til utjevningspolitikk rokker ved EUs solidariske grunnprinsipper. Det blir også argumentert med at regionale utfordringer ofte er sammensatte og at en sektorvis tilnærming derfor ikke ville kunne føre til en langsiktig bærekraftig utvikling i regioner med spesielle og sammensatte utfordringer.

Argumentene på den andre siden er at den nåværende politikken ikke har gitt tilfredstillende resultater. Nettopp derfor synes en sektoriell tilnærming fornuftig. På den måten kan man sikre målbar forbedring innen kjerneområder som for eksempel transport/ kommunikasjon eller kamp mot forurensning. På bakgrunn av dette er det nok ikke utenkelig at det er noen som mener at regionalpolitikken bør tilbakeføres som et nasjonal anliggende. Det er ikke usannsynelig at enkelte av de største netto bidragsyterne til den nåværende regionalpolitikken kan ha slike synspunkter.

Det finnes ingen offisielle uttalelser eller dokumenter som sier noe entydig om hvor skillelinjene i EU går i denne saken. Det som imidlertid synes tydelig at land fra det tidligere Øst Europa, med støtte fra blant andre Frankrike og Spania, ønsker en videreføring av politikken i sin nåværende form.     

AER (Assembly of European Regions) har også reagert på det de mener er en marginalisering av regionene og har sendt et åpent brev til Barosso. Brevet kan du lese her: gb-letter-barroso-oct-def