kiting_finnmark.jpg

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert! Skriv inn navn og e-postadresse her for å motta nyheter på e-post.
Navn:
E-post:


Forside arrow Nyheter arrow EUs skjebnevalg
EUs skjebnevalg Skriv ut E-post
Skrevet av Andreas Østhagen   
Wednesday 30. September 2009
Fredag 2. oktober avgjøres Lisboa-traktatens fremtid. Med bare to dager igjen til folkeavstemningen i Irland, er det ennå knyttet usikkerhet til hvilke utfall valget vil få. Hva som synes utvilsomt er at dette er Lisboa-traktatens siste sjanse til å overbevise.

Lisboa-traktaten ble signert under EUs toppmøte i Lisboa 13. desember 2007. Traktaten, også kjent som Reformstraktaten, bygger i innhold på - og utgjør en erstatning for Forfatningstraktaten. Sistnevnte ble avvist gjennom folkeavstemning i Frankrike og Nederland våren 2005.

Lisboa-traktaten foreskriver en ratifikasjon av alle EUs medlemsstater for å tre i kraft. På nåværende tidspunkt har 24 av EUs 27 medlemsstater fullført godkjenningsprosessen. Fredag 25. september ble Lisboa-traktaten endelig anerkjent i Tyskland, således gjenstår ratifikasjon i Tsjekkia, Polen og Irland.

Irland er det eneste EU-landet som etter sin konstitusjon må gjennomføre en folkeavstemning for å ratifisere Lisboa-traktaten. Når samtlige parlamenter i EUs øvrige medlemsstater derfor har gitt sin anerkjennelse, medfører dette at traktatens fremtidige virke i realiteten beror på Irland. Dette er andre gang det irske folket (de facto på vegne av Europas befolkning) må ta stilling til Lisboa-traktaten. Første gang Irland stemte (12. juni 2008) endt valget med 53, 4 prosent mot en ratifikasjon og 46, 6 prosent for.

Lisboa-traktaten innebærer en reformasjon av EUs nåværende institusjonelle rammeverk. Formålet er å modernisere EU slik at det er bedre rustet kan takle de politiske, økonomiske og sosiale utfordringer Europa er stilt ovenfor i det 21 århundre. Mer konkret forankrer traktaten fire satsingsområder for fremtidens Unionssamarbeid: For det første skal EU bli mer demokratisk og åpent. Dette er synlig gjennom den økte kompetanse som tilgis EU-parlamentet. EUs innbyggere skal også få en mer direkte anledning til å ta del i de politiske prosesser, bl.a. gjennom prinsippet om borgerinitiativ.

Dernest skal EU bli mer effektiv i sitt styresett. Ved å strømlinje EUs institusjoner skal Unionen kunne arbeide raskere og mer målrettet. Etableringen av en fast president for det Europeisk Råd er således et tiltak for å skape større kontinuitet og stabilitet for gjennomføringen av EUs politikk. Ordningen vil erstatte det nåværende systemet der presidentskapet roteres mellom medlemslandene hver sjette måned.

For avgjørelser ved Rådet for den europeiske union (Rådet) som krever et kvalifisert flertall, stiller traktaten krav om dobbelt flertall. Bestemmelsen foreskriver at 15 av medlemslandene stemmer for, dernest stilles dette opp mot landenes befolkning. Kravet er at 55 prosent av medlemslandene og 65 prosent av EUs befolkning støtter avgjørelsen. Sammenholdt med dagens system innebærer dette at det blir lettere å få gjennomslag for ny lovgivning, samtidig blir det vanskeligere å blokkere nye lovforslag. Bestemmelsen vil først gjelde fra 1. november 2014.

Videre klargjør traktaten hva som er EUs kompetanseområder, samtidig som Unionens kjerneverdier i større grad enn tidligere synliggjøres. Traktaten introduserer Charteret for grunnleggende rettigheter som del av EUs primærlovgivning, og gir med dette Charteret rettsvirkning i medlemslandene.

Endelig vil etableringen av en representant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk (High Representative of the Union for Foreign Affairs and Security Policy), sammen av en EU-utenrikstjeneste (European External Action Service) medfører at Europa opptrer som en samlet aktør på den globale politiske arena. Forfatningstraktaten tilsiktet å etablere en EU-utenriksministerpost, men dette ble ikke videreført til Lisboa-traktaten. Representasjonsposten innebærer en sammenslåing av Rådets nåværende generalsekretær og kommissæren for eksterne saker.

Formelt vil en avvisning av Lisboa-traktaten innebærer at Nice-traktaten består som gjeldende traktatsgrunnlag for EU. På spørsmål om faktiske konsekvenser av et nei til Lisboa, uttalte Irlands utenriksminister Micheal Martin mandag 28. september at en avvisning vil føre til et EU i krise. «Det er ingen plan B», uttalte han. «Konklusjonen er at dersom Lisboa ikke går gjennom tror jeg det vil sette EU i en krisesituasjon, alle av oss som er involvert i EU mener at de relativt moderate reformer Lisboa-traktaten fører med seg er nødvendig dersom Europa skal kunne ha en hensiktsmessig rolle på den internasjonale arena»

For mer informasjon om Lisboa-traktatens innhold og konsekvenser, se EUs hjemmeside.

 
< Forrige   Neste >

Relaterte saker