"As a matter of principle, we can say that the Arctic is a sea, and a sea is a sea. This is our starting point”, sa Barroso til et pressekorps etter møte med den norske statsministeren Jens Stoltenberg og seks statsråder, onsdag.
Stoltenberg la til at det er viktig både for Norge og EU at havretten gjelder. Det er selvsagt behov for mer regulering fra IMO (International Maritime Organisation), men den fundamentale tilnærmelsen er at Havretten gjelder.

EU-parlamentet la i oktober fram en resolusjon til Kommisjonen hvor de ønsket internasjonale forhandlinger for å få forhandlet frem en ny traktat som skulle beskytte Arktis. De støttet likevel utvinning av naturressurser i regionen, så lenge det ble gjort bærekraftig. Stoltenberg svarte på denne uttalelsen fra Parlamentet at Kommisjonen nå har sagt at det er Havretten som gjelder i Arktis, melder Euobserver.

Dette er den største og mest høyprofilerte regjeringsdelegasjonen som har vært på statsbesøk i EUs hovedstad, Brussel. Klima og energipolitikk, Nord-områdene og Arktis og Russland var temaene den norske regjeringsdelegasjonen diskuterte med toppolitikerne i EU Kommisjonen.

Direkte land- og sjøgrenser til Arktis, samt olje og gassrikdommen gjør Norge veldig attraktiv for EU, og spiller derfor en sentral rolle i Brussels planer for energisikkerhet.

Norge øker nå gasseksporten til EU, og sa ”dere kan stole på Norge når det kommer til gassleveranser til Europa” uttalte statsministeren.
Stoltenberg advarte også mot væpnet kappløp om ressursene i Arktis mellom pol-maktene. Det er viktig å unngå militarisering i regionen. Vi ønsker avvæpning og skal gjøre hva vi kan for å unngå et militært kappløp. Selv om Russland har markert seg med økende militær aktivitet i Norskehavet og Barentshavet, er det bare et uttrykk for en sterkere økonomi og Russlands tilstedeværelse.

Statsministeren uttrykte også miljøbekymringer i forhold til utvinningen av fossilt brennstoff i Nord-områdene. En fjerdedel av verdens resterende reserver befinner seg i Arktis. Paradokset er at vi har et større energibehov samtidig som vi trenger et bedre miljø. I tillegg er verden avhengig av fossilt brennstoff for å bekjempe fattigdommen. Millioner av mennesker har behov for mer økonomisk vekst og utvikling. Til dette trenger vi energi, samtidig som det er nødvendig å redusere drivhusgassene.
Spørsmålet er dermed ikke om man skal prioritere det ene eller det andre, men hvordan man skal forsone de to, det er utfordringen.