EUs energikommissær for Europa Kommisjonen sier at det vil være tåpelig å ikke utnytte ressursene i Arktis nå som isen smelter. Det vil være dumt av Europa å betrakte regionen som et beskyttet område, skriver Euobserver. Både Russland og Canada trapper opp diskusjonen om hvem som har jurisdiksjon på områdene i Nord.

”Drilling for oil in the fragile northern environment must go ahead with European financial and political support for the sake of EU energy security” sa EUs energi kommisjonær Andris Piebalgs på et seminar fredag 19. september.

”Du kan ikke si at Arktis er et beskyttet område. Hvor ellers skal vi få energien fra?” uttalte Piebalgs. Videre sa han at ”Kommisjonen bør heller hjelpe land som disponerer slike ressurser, slik at de blir utnyttet på en bærekraftig måte” .

Forskere anslår at mellom 2040 og 2100 vil verden stå overfor et isfritt Arktis i sommer månedene. Noen mener vi vil se dette allerede i 2030.

På samme seminar sa Helge Lund i StatoilHydro seg enig. Etter nedgang i oljeletingen langs Norskekysten vil ikke Europa ha noe valg. Funnene er ikke de samme som for ti år siden. På en annen side må en slik utvinning skje under riktige forhold. Økonomisk støtte er nødvendig, samt hensiktsmessige politiske rammebetingelser.

Miljøforkjemper Stefan Singer fra WWF protesterte høytlytt mot en slik operasjon. Arktis er allerede på vei til å dø ut, og kalte slik tenkning ”pervers”.
Han argumenterte med at verden har nådd enden på enkel olje- og gasstilgang, derfor hastes det nå mot de ytterste grensene. Han vil ikke se boring i Arktis og ingen kommersiell utnyttelse av ressursene i området.

Det burde bli en Arctic Treaty lik ”1959 Antarctic Treaty” som beskytter kontinentet som et vitenskapelig reservat hvor man ikke kan gjøre nasjonale krav på området, samt forby militær aktivitet, uttrykte Singer.

Tidligere denne måneden sa Joe Borg, kommissæren for fisk og maritime affærer, i et møte med the Nordic Council at is smeltingen fører til den første muligheten til å utnytte nye transportruter og unyttede naturressurser i Arktis.

Når den kommersielle debatten skyter fart, er ikke spørsmålet om sikkerhetspolitikk langt unna.

I vår publiserte Kommisjonen sammen med EUs representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Javier Solana, en rapport som omhandlet de seneste tankene fra Kommisjonen rundt sikkerhetsimplikasjoner som følge av klimaforandringer, noe som viser at dette temaet er høyt på dagsordenen også i Europa.

Rapporten vektla både risikoene og mulighetene som følge av smeltingen i Arktis. Dette innebar blant annet bekymringer rundt økt migrasjon og territorielle disputter. Det ble også argumentert for at EU bør sette inn sivile og militære kapasiteter for å svare på ”seriøse sikkerhets risikoer”, som er et resultat av klimaforandringene.

I forhold til debatten rundt grensesetting i Arktis, har Russland i midlertidig gått ut og sagt at diskusjonen har blitt blåst opp, spesielt av media. ”These parties shouldn`t find conflict where it doesn`t exist” kom det fra Russlands EU ambassadør, Vladimir Chizhov.

Grensene skal fastsettes under internasjonal rett mellom de fem landene som har jurisdiksjon over arktisk territorium, Canada, Russland, USA, Danmark og Norge.