EIT er EUs svar på det anerkjente Massachusetts Institute of Technology i USA og kan nå etableres allerede til sommeren. Prestisjeprosjektet har en finansieringsramme på 2,4 milliarder euro - eller om lag 20 milliarder norske kroner - over de seks første årene. EU går inn med i overkant av 300 millioner euro, resten skal dekkes gjennom et spleiselag av private og offentlige aktører.

Parlamentets endelige godkjenning er først planlagt i mars, men med komiteens velsignelse, vil det trolig bli en ren formalitet.

Parlamentet håper særlig at det nye instituttet vil øke innovasjonstakten innad i EU. Under debatten i industrikomiteen 19. februar ble det understreket at nettopp innovasjon er et område hvor EU ligger i bakevja.

Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi vil få en todelt struktur med et styre på toppen som velger ut representanter til såkalte "kunnskaps- og innovasjonssamfunn" ("Knowledge and Innovation Communities" - KIC).

De selvstendige arbeidsgruppene (KICene) skal bestå av personer fra utdannings- og forskningsinstitusjoner, bedrifter eller andre interesseorganisasjoner. Hver gruppe skal ha minst tre partnere fra minst to medlemsland - hvorav minst én må være en utdanningsinstitusjon og én må være en privat bedrift.

Universitet som inngår slike partnerskap blir oppfordret til å inkludere et EIT-merke på de grader og diplomer det utsteder.

Allerede nå bebuder parlamentet at de tre første slike arbeidsgruppene skal ta for seg henholdsvis klimaendringer, fornybar energi og neste generasjons IKT-løsninger.

Kommisjonen har nå startet arbeidet med å plukke ut de 18 ekspertene som skal sitte i styret. Det er fortsatt ikke avklart hvor styret skal ha sitt tilholdssted, men Wroclaw i Polen, Budapest i Ungarn og München i Tyskland er nevnt som mulige alternativer.