Nord-Norges europakontor i Brussel arrangerte i samarbeid med Universitetet i Tromsøs etter- og videreutdanningsenhet - Uvett - ei studiesamling over tre dager i EU-hovedstaden, fra 5. til 7. desember.

- Det var relevant å legge ei studiesamling til Brussel fordi EU jobber med mange av de temaene som inngår i studiet, for eksempel næringsutvikling og innovasjon. Dessuten fikk vi muligheten til å få litt innsyn i hva EU holder på med som har direkte betydning for Norge og Nord-Norge, sier Morten Brattvoll, faglig koordinator for studiet ved Uvett.

Samlinga var en del av et større mastergradsemne som tar for seg moderne planleggings- og beslutningsteori og de viktigste prinsippene bak scenarier og andre framtidsmetodologier. Studiet har tittelen regionalt framsyn og fokuserer særlig på næringsutvikling og innovasjon i nordområdene.

Både Brattvoll og studentene var svært fornøyd med det tettpakkede programmet i Brussel.

- Alle foredragene vi har hørt har holdt høy kvalitet, og har vært holdt av personer med lang erfaring og solid kunnskap om de temaene de var forespurte om, sier Brattvoll.

- Programmet i Brussel var kjempebra. Foresight og scenarietenkningen er kommet lengre innad i EU-systemet enn i Norge. Her nede tenker de langt fram i tid og de bruker foresight for å få diskusjon om de aktuelle temaene som skal behandles. Når det gjelder nærings- og innovasjonspolitikk involverer EU flere aktører, sier student Elise Husum, som er daglig leder ved Kunnskapsparken i Rana.

- Vi kommer til et sted med fortettet kompetanse - og som har institusjoner som fatter beslutninger på et overordnet nivå. Det er relevant og interessant for oss, istemmer Tare Steiro, reiselivssjef i Polarsirkelen reiseliv.

- Det er nyttig å få disse innspillene. Det gjør at vi kan tenke planlegging på en ny måte, vi kan være mer i forkant og ikke låst i gammeldagse oppfatninger. I dag må vi være forberedt på det ukjente og kunne snu oss fort. Vi må alltid tenke ut flere alternativer for ulike utviklingstrekk, fortsetter Husum, én av 20 deltakere på studiet.

Steiro syntes imidlertid ikke alle foredragene var like framtidsrettede i forhold til studiets mål om scenariebygging. Men:
- For å tenke framtid, trenger vi kunnskap om nåtida, poengterte han.

Sammen med Rolf Fjellestad, assisterende rådmann i Hemnes kommune, eiendomsmegler Tina Jakobsen og student Siri Jakobsen, roste Steiro Universitetet i Tromsø og Kunnskapsparken i Rana for å tilby dette studiet på Helgeland.

- Det er en viktig måte for Tromsø-miljøet å nå ut til resten av landsdelen, i dette tilfellet Helgeland, sier Fjellestad.

- Det er gunstig at Universitetet i Tromsø gir slike desentraliserte tilbud som er spesifikt rettet mot for eksempel Mo. Her tror jeg Universitetet har et stort potensial, mener Steiro.

Framtidsstudiet er nemlig tilrettelagt for deltakere som er i arbeid ved siden av, og gjennomføres ved å kombinere fysiske samlinger (i Mo i Rana), nettbaserte undervisningsopplegg og individuell veiledning. Førsteamanuensis Peter Arbo fra Norges fiskerihøgskole er faglig ansvarlig for studiet.

De fleste deltakerne sitter i en leder- eller rådgiverrolle i privat eller offentlig virksomhet (Bank, kunnskapsparker, stat, kommuner, kraftselskap og private foretak).

Både Uvett og studentene var også fornøyde med å få et innblikk i hvordan Nord-Norges europakontor representerer landsdelen i Brussel.

- Vi er meget takknemlige for den gjestfriheten Nord-Norge-kontoret har vist mens vi har vært her nede, og hvordan de har bistått Uvett med organiseringa, sier Steiro.

- Vi vil kraftig understreke at Universitetet i Tromsø som et universitet for hele Nord-Norge fortsetter å prioritere Brussel-kontoret i den videre ressursbruken, istemmer Fjellestad.

Et hjertesukk hadde de imidlertid, de nordnorske studentene på framtidsstudiet:

- Vi synes flere av innlederne latterliggjorde Norges forhold til EU. Det synes vi de burde holdt seg for gode for, avslutter, Steiro, Fjellestad, Tina og Siri Jakobsen.