Det kan bli aktuelt å vurdere andre kriterier enn bare BNP per innbygger når EUs regionalpolitikk etter 2013 skal utformes.

Arbeidet med EUs regionalpolitikk for programperioden 2014-2020 er allerede i gang og forskjellige land, regioner og interesseorganisasjoner forsøker nå å komme med sine innspill.

EUs regionalpolitikk eller samhørighetspolitikk tar særlig for seg tiltak for å utjevne forskjellene mellom de ulike EU-landene og deres regioner. Hittil har hovedkriteriet for å få tildelt økonomisk støtte vært BNP per innbygger, men nå åpner kommisjonen for at også andre faktorer kan vurderes.

The Assembly of European Regions (AER) mener at også andre geografiske og demografiske hensyn må tas, når strukturfondsmidlene skal fordeles. Arbeidsledighet, utflytting og lønnsnivå må tillegges større vekt i denne sammenhengen, heter det i en uttalelse etter organisasjonens siste styremøte i forrige uke. AER er den politiske sammenslutninga av 250 regioner fra 32 europeiske land og 14 interregionale organisasjoner - hvor både Troms og Nordland er medlemmer.

Danuta Hübner, EUs kommissær for regionpolitikk, åpner for innspill og diskusjon for både neste samhørighetsrapport, samt EUs regionalpolitikk for programperioden etter 2013 under konferanse "EU Forum on Cohesion" 27. og 28. september. Nord-Norge-kontoret vil være representert på dette forumet.

Forumet markerer dermed starten på et offentlig ordskifte som kommer til å pågå til neste vår, sa Hübner i en tale 17. september. Resultatet av debatten vil danne grunnlaget for den femte samhørighetsrapporten som kommer i år 2010.

EU-kommisjonen er pålagt å rapportere om effektene av regionalpolitikken - eller arbeidet for sosial og økonomisk utjevning innad i unionen - hvert tredje år. Den fjerde samhørighetsrapporten - the 4th Cohesion Report - kom i slutten av mai, mens arbeidet med den neste blåses i gang på forumet i september.

Den fjerde rapporten presenterer og analyserer resultatene av forrige periodes (2000-06) politikk, samtidig som den justerer EUs regionalpolitikk for perioden 2007-2013. Rapporten tegner også opp utviklingstrekk som blir viktige for politikkutforminga i årene etter 2013.

Rapporten viser at strukturfondene bidrar til utjevning mellom EU-landene, men at utviklinga ikke går like fort i alle regioner. Både Spania, Hellas og Irland har hatt - og har - en betydelig vekst i sine respektive bruttonasjonalprodukt, men det er særlig blant de nyeste medlemslandene at effekten er størst. BNP i de tre baltiske landene er nærmest doblet i perioden 1995 til 2005, mens Polen, Ungarn og Slovakia har vekstrater som er dobbelt så høye som EU-gjennomsnittet.

Les hele Danuta Hübners tale her .