fiskeflate.jpg
Forside arrow EØS
Skriv ut E-post
Skrevet av Administrator   
tirsdag 21. november 2006

Hva innebærer EØS-avtalen?

EØS-avtalen gjelder mellom EUs medlemsland og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. EØS-avtalen sikrer Norge tilgang til EUs indre marked. Det betyr at de nasjonale grensene ikke skal hindre fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Med EØS-avtalen følger derfor landene felles konkurranseregler. Formålet med EØS-avtalen er en varig og balansert styrking av handelen mellom medlemslandene, samt de økonomiske relasjonene mellom partene - med det for øye å skape et enhetlig europeisk økonomisk område. Avtalen innebærer foruten det økonomiske samarbeidet også samarbeid innen felt som utdanning, miljø, forbrukerspørsmål og forskning.

EØS-avtalen omfatter ikke norsk fiskeri, landbruk eller handelsavtaler med land utenfor EØS-området. Der Norge og EU har sammenfallende syn eksisterer det likevel avtaler om handel med fisk og landbruksprodukter.

EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. Østerrike, Finland og Sverige gikk fra å være EFTA-medlemmer til å bli EU-medlemmer i 1995. Da EU ble utvidet fra 18 til 25 land 1. mai 2004, ble også EØS-avtalen utvidet. Utvidelsen av EU og EØS betyr at Norges plikter og rettigheter omfatter flere land og borgere enn tidligere. Dette innebærer både utfordringer og muligheter for Norges del.

På kort sikt forventer man ikke de store økonomiske gevinstene for Norge. Men på lengre sikt regner man med at utvidelsen vil ha positive virkninger for hele EU og for Norge. Det felles regelverket skaper like rammevilkår for handel og økonomisk samarbeid. Det betyr at norsk næringsliv vil oppleve økt konkurranse, men også få nye muligheter.

EØS-utvidelsen har ført til at EUs fokus nå har flyttet seg sør og østover. Det betyr at Norge og EØS blir nedprioritert i EUs beslutningsorganer. Det har gjort det vanskeligere for Norge å skape forståelse for norske vurderinger og interesser. EFTA-landene som har underskrevet EØS-avtalen er forpliktet til å implementere direktiver som er vedtatt i EU. EFTA-landene har liten eller ingen formell mulighet til å påvirke beslutningsprosessene i Rådet og Europaparlamentet. Men EØS-avtalen gir mulighet for EFTA-landene til å komme med innspill på ulike nivå før vedtakene fattes. Europakommisjonen er den institusjonen som formelt har rett å stille forslag i EU. Den er nødt å søke råd fra eksterne kilder i sitt arbeid. Kommisjonen er derfor et viktig organ for Norge som står utenfor EU.

EFTAs overvåkingsorgan ESA og en egen EFTA-domstol skal overvåke at Norge overholder sin del av EØS-avtalen.

Finansieringsordningene

De nye EØS-landenes politiske og økonomiske integrasjon i EU betyr økt stabilitet og vekst i Norges nærområder. Det er i norsk interesse. EØS-finaniseringsordningene ble opprettet da EØS ble utvidet med ti nye land i mai 2004 - Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Litauen, Latvia, Estland, Slovenia, Kypros og Malta. Også Hellas, Portugal og Spania er potensielle mottakerland for deler av finansieringsprogrammet. EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein bidrar med til sammen 1,167 milliarder euro fra 2004-2009. Norges bidrag er på over ni milliarder kroner.

Norge bidrar i perioden 2007-2009 også med 1,1 milliard kroner til de to nye EØS-landene Bulgaria og Romania. Halvparten av midlene kanaliseres gjennom den eksisterende EØS-finansieringsordningen. Den andre halvparten blir tildelt gjennom nye samarbeidsprogrammer mellom Norge og mottakerlandene. 

Målet med finansieringsordningene er å hjelpe de nye medlemslandene til å bli en integrert del av EUs indre marked, redusere sosial og økonomisk ulikhet, bidra til at de nye EU-landene kan møte sine forpliktelser i EU, heve miljøkvaliteten og styrke det sivile samfunn. Det er også et mål å styrke kontakten mellom Norge og mottakerlandene. The Financial Mechanisms Office (FMO) er ansvarlig for finansieringsordningene.

For å hjelpe næringslivsaktører og borgere til å forstå og utnytte de rettighetene det indre marked gir har kommisjonen opprettet flere informasjonsnettverk og systemer (databaser, portaler, lokale infosentre m.m). Mange av disse er åpne også for EØS- og EFTA-landene. Disse finner du på EFTAs nettsider.

Mer informasjon om EØS-avtalen finner du på Europaportalen og mer informasjon om EØS-finansieringsordningene finner du her .